En sjef mønstrer av

20 år gammel kommer Haakon Bruun-Hanssen humpende inn på rekrutten med krykker. Målet er å dimme så fort som mulig. Men så skjer det noe.

Publisert 10. aug. 2020 18:25

Tekst: Oda Linnea Brekke Iden | Foto: Forsvaret og privat

Oppdatert: 15. sep. 2020 12:27

Høsten 2013. Haakon Bruun-Hanssen står alvorlig bak daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Hun har nettopp annonsert ham som landets neste forsvarssjef.

Under øvelse Joint Viking fikk innsatsstyrke Ida og Lyra besøk av Kronpsins Haakon og forsvarssjefen på finnmarksvidda. / During the winter exercise Joint Viking 2017

Etter 33 år i Forsvaret er den nyutnevnte admiralen klar for å lede organisasjonen som har betydd så mye for ham.

Haakon Bruun-Hanssen besøker personell ved Ørlandet flystasjon på hans første dag som ny ForsvarssjefHaakon Bruun-Hanssen visits Ørlandet Air Base on his first day as Chief of Defence

De neste syv årene byr på tallrike utfordringer, nedturer, oppturer og møter med mennesker. Og ute blir verden stadig mer urolig.

Mandag 17. august mønstrer admiralen av. Vi ble med på hans siste seilas som forsvarssjef.

Det er sommer, og midnattssolen lyser opp over Nord-Norge. I blå sjøforsvarsuniform og svarte feltstøvler entrer forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen et gråmalt fartøy, slik han har gjort så mange ganger før. Men denne gangen er det hans siste gang som forsvarssjef.

Etter 40 år i Forsvaret går admiralen nå av. 40 år i tjeneste for landet. Noen av dem på havets dyp i en ubåt. Mange av dem som leder og sjef på land. Alle av dem i Forsvaret. Tusenvis av opplevelser og erfaringer: Gode opplevelser som å bli ubåtsjef. Vonde opplevelser som å miste fire soldater i Afghanistan.

Ville dimme

Mange år tidligere, i 1980, møter 20 år gamle Haakon Bruun-Hanssen fra Bergen opp på Sjøforsvarets rekruttskole. Med et ønske om å dimittere møter han opp haltende på krykker etter en tidligere skade på hælkappen. Han skulle på Handelshøyskolen og ikke i Forsvaret. Slik ble det ikke.

– Jeg ble overtalt til å se positivt på verneplikten. Jeg snudde relativt fort om fra å ønske meg langt bort, til å bestemme meg for å gjøre mest mulig ut av muligheten jeg hadde fått, forteller Bruun-Hanssen.

Og muligheter ble det flere av. Etter ett år som vernepliktig i Sjøforsvaret ville Bruun-Hanssen fortsette. Først befalsskolen, deretter Sjøkrigsskolen i Bergen. Med interesse for komplekse systemer, endte Bruun-Hanssen på ubåt.

– Jeg lærte fort at på en ubåt må man omtrent kunne alt. Alle er spesialister på sine områder, men man må likevel jobbe i et tett team. Du må være sosial og ikke ha klaustrofobi, ingen av disse tingene bekymrer meg, sier han.

Han siste seilas som forsvarssjef skjer på KV «Andenes». Kystvaktfartøyet er ganske ulikt en ubåt, men de befinner seg i kjente nordnorske omgivelser, med kurs for Bodø. Det er en region han kjenner godt.

– Vet dere hva det stedet der heter? Han peker mot en liten plass på Andøya. Han ser seg kjapt rundt før han svarer: «Bleik. Jeg var der på sykkeltur en gang».

Ubåtsjef og gressenkeklubb

Torpedooffiser, navigasjonsoffiser, nestkommanderende og til slutt skipssjef. Det ble åtte år på havet før Bruun-Hanssen ville på land i 1995. Da hadde han vært gift med kona Hege i like mange år. De møttes da han gikk på Sjøkrigsskolen i Bergen, og hun var i turnus som fysioterapeut samtidig.

Hege forteller at ubåten og Haakon befant seg mye Nord-Norge. Det kunne gå lang tid før de så hverandre, og uten mobiltelefoner ble det sjeldne samtaler. Hege reiste opp så ofte hun kunne, og ofte sammen med de andre ektefellene.

– Vi ble en slags gressenkeklubb, vi jentene, forteller Hege.

– Vi reiste samlet tropp opp til Nord-Norge og møtte ubåtgutta der. Vi jentene holdt godt sammen når gutta var på sjøen òg. Det var fint, sier Hege.

Etter noen år ble to til fire: Haakon, Hege, Heidi og Henrik. Hege forteller om flotte familiestunder da de bodde i Nederland da Haakon gikk stabsskole, om mye pendling og mange valg. I likhet med ubåttilværelsen, ble samhold og teamarbeid viktig for å få maskineriet til å gå rundt i familien Bruun-Hanssen.

– Når jobbmulighetene har kommet, har vi alltid hatt familieråd og diskutert sammen. Det er viktig å ha noen kjøreregler om ting skal kunne fungere, akkurat slik som på en ubåt, forteller forsvarssjefen.

– Har det vært vanskelig å kombinere familielivet med livet i Forsvaret og på sjøen?

– Det må du nesten spørre min kone om. Ting hadde ikke fungert uten henne.

Måtte snu trenden i Forsvaret

KV «Andenes» seiler forbi Gimsøysand, Vågøy og Henningsvær. Fjellene som strekker seg over havet, er bratte og utfordrende. Kanskje litt sånn som det er å være forsvarssjef.

– Da jeg overtok som forsvarssjef i 2013, hadde jeg bestemt meg for at jeg måtte snu trenden i Forsvaret. Vi var nødt til å legge mer vekt på operative leveranse, sier han.

Fakta

Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen holder tale for de norske soldatene i Mazar-E-Sharif i verkstedet til det nasjonale støtteelementet (NSE).

Admiral Haakon Bruun-Hanssen (60)

• Født 8. juli 1960, oppvokst i Bergen

• Startet i Forsvaret i 1980, og tok befalskurs ved KNM Harald Haarfagre på Madla.

• Tjenestegjorde siden på ubåt, blant annet på KNM «Utstein», før han i 1991 ble skipssjef på KNM «Kobben».

• Utover i 1990-årene gikk han over til administrative stillinger, blant annet som stabsoffiser, studieveileder og hovedlærer i militærhistorie og strategi.

• I 2003 ble han sjef for sjøoperasjonssenteret ved daværende Fellesoperativt hovedkvarter.

• I 2006 ble han stabssjef i Sjøforsvarsstaben og i 2008 generalinspektør for Sjøforsvaret.

• Ble i 2011 utnevnt til viseadmiral og sjef for Forsvarets operative hovedkvarter.

• I november 2013 tok han over som forsvarssjef og ble samtidig admiral – den høyeste militære graden i Sjøforsvaret og Forsvaret.

• 17. august 2020 trer han av som forsvarssjef og avslutter samtidig en 40 år lang forsvarskarriere. General Eirik Kristoffersen tar over som forsvarssjef samme dag.

Da han i 2015 fikk beskjed om utvikle Forsvaret uten mer penger, la han frem et fagmilitært råd. Det viste at et minimumsforsvar ville koste 180 milliarder mer enn regjeringen ville betale for.

– Hvis vi vil spare penger på Forsvaret, kan vi like godt legge ned hele Forsvaret. Derfor la jeg frem et fagmilitært råd som viste akkurat dette. Folk trodde det hadde klikket for meg, men tenk den følelsen da, når regjeringen faktisk legger frem anbefalingen din for Stortinget. Det var en god følelse det, smiler Bruun-Hanssen.

De gode og de vonde opplevelsene

Om bord på KV «Andenes» snakker han med alle han møter på. Vernepliktige og offiserer. Bergensdialekten hans bærer preg av mange år på andre siden av fjellet, men det stopper ham naturligvis ikke fra å fortelle historier om mange flotte år i Forsvaret.

Han forteller om alle de fantastiske menneskene og de gode opplevelsene. Han smiler bredt når han snakker om de fineste minnene: Da han gikk ned leideren på ubåt for første gang som ubåtsjef. Torpedoskyting på nye systemer. Samhold og kollegaer i besetninger. Mestringsfølelser. Slike opplevelser og minner som han aldri vil glemme.

Men det har ikke bare vært gode dager. Den nokså blide og smilende admiralen blir fort alvorlig når vi spør om de opplevelsene han helst ville vært foruten.

27. juni 2010 var en slik dag. Tre soldater fra Kystjegerkommandoen og en fra Marinejegerkommandoen ble brutalt revet bort da de ble drept av en veibombe i Afghanistan. Bruun-Hanssen var sjef for Sjøforsvaret og hadde tett tilknytning til de drepte soldatene.

– Det får en virkelig til å reflektere over ansvaret en har. Det var Sjøforsvarets ansvar å lære dem opp. Når man da sitter som sjef og fire mennesker dør, stiller man seg mange spørsmål: Var det noe galt med opplæringen? Hadde vi vurdert risikoen godt nok? Jeg følte på et enormt ansvar.

Kona Hege merket også at hendelsen i Afghanistan preget ektemannen.

– Forstå meg rett, han har alltid forstått alvoret i jobben, at det er en jobb der man risikerer å dø for landet. Men jeg merket at dette gjorde noe med hans væremåte som sjef.

1. juli 2010 ankom kistene Gardermoen. Svøpt i norske flagg ble de båret ut fra flyet som kom fra Afghanistan.

– Det er den verste dagen i mitt liv, sier Bruun-Hanssen.

Lagarbeid og samhold

Den 60 år gamle admiralen løper fortsatt 3000-meteren på godt under kravet til Forsvaret. Det merkes når han beveger seg rundt på KV «Andenes».

Som gutt spilte han fotball i mange år før han startet i Forsvaret. Sansen for lagarbeid og samhold vokste videre på Sjøkrigsskolen, og dette er idealer som han fortsatt lever for.

– Jeg pleier å være så flåsete å si at når jeg skal sette sammen en ledergruppe, så må jeg passe på at jeg er den dummeste rundt bordet. For da vet jeg at det kommer til å gå bra, ler admiralen.

Selv om han har vært sjef for Forsvaret i Norge, har kona Hege alltid vært sjef på hjemmebane. Det er både Hege og Haakon enige i. Han smiler lurt når han skal fortelle om planene fremover, men presiserer at han skal ha et roligere liv og bruke mer tid med familien. Hege forteller at hun pleier å spøke med at det blir rart når Haakon nå skal slutte i Forsvaret.

– Det er jo noen ting jeg klart kan venne meg til. For eksempel at vi kan dele litt mer på husarbeid, ler hun. Men det blir hyggelig å kunne gjøre mer ting sammen, legger hun til.

Det har blitt mange offisielle sammenhenger under forsvarssjefstiden, og når Hege har hatt mulighet, har hun vært med på mange av dem. Til vanlig jobber hun ved Catosenteret i Son, fem minutters gange fra huset de bor i. Det var en av grunnene til at de lot være å flytte til forsvarsboligen i Oslo, da Haakon ble forsvarssjef.

– Hvorfor skulle jeg måtte pendle da han fikk ny jobb? Det kunne han gjøre selv, ler Hege, før hun fortsetter: Men det har vært noen flotte år som forsvarssjefsspar. Jeg er veldig takknemlig for alle de flotte menneskene jeg har fått møtt og bli kjent med, det ville jeg aldri vært foruten, sier hun.

«Oppstilling etter fortøyningsrulle» ropes det over høyttaleranlegget på KV «Andenes». Seilasen går mot slutten, og fartøyet skal snart legge til kai i Bodø.

– 40 år i Forsvaret, kunne du gjort annerledes?

– Nei. Altså, det er jo helt sikkert noe jeg kunne gjort annerledes, men det tenker jeg ikke på. Det som ligger bak meg kan jeg ikke gjøre om igjen. Men å ha fokus på lærdom har vært viktig for meg.

Rådet han vil gi sin arvtager Eirik Kristoffersen, består av tre ord: «Vær deg selv». Det er noe han selv har fulgt gjennom alle årene.

– Du må aldri påta deg en rolle. Du må være deg selv, det er derfor du blir valgt.

De har ankommet Bodø, og Bruun-Hanssen går ut på dekk. Alle står oppstilt og hilser når han går forbi dem. Han hilser tilbake.

– Det har vært et privilegium å være sjef for Forsvaret. Det blir nok vemodig den dagen jeg henger fra meg uniformen i skapet og må finne andre ting å ta på meg, smiler han.

Han går over landgangen på KV «Andenes», hilser stolt til det norske flagget, og forlater skuta en siste gang.

Denne siden bruker informasjonskapsler (cookies)