Elever på Forsvarets befalsskole trener i Marinens Havaritrener ved KNM Tordenskjold på Haakonsvern orlogsstasjon

Ilddåp for Forsvarets nye befalsskole

Nå bygger Forsvaret et historisk fellesskap mellom grenene med en helt ny befalsskole.

​Inne i skipssimulatoren fosser vannet inn. Gulvet gynger, og befalselevene sjangler frem og tilbake. Nå må de tette lekkasjen og få kontroll over situasjonen. Det ser voldsomt ut, men denne simulatortreningen har Sjøforsvaret drevet med i mange år. Det som derimot er spesielt denne gangen, er at befalselevene inne i simulatoren ikke bare kommer fra Sjøforsvaret. For på «nye» befalsskolen jobber soldater fra Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret og spesialstyrkene sammen. Det skrives historie i Forsvaret.

– Nå bygger vi en helhet og en fellesskapsfølelse som vi ikke har sett i Forsvaret tidligere, sier instruktør Øystein Hansen og fortsetter:

– Det har vært en berikelse å se hvordan de andre forsvarsgrenene løser ting. Du utvikler en helt annen respekt for folk fra de andre grenene.

Myter for fall

Opp gjennom årene har det festet seg noen glimt-i-øyet-myter på tvers av forsvarsgrenene. Hærfolket elsker å si at sjøfolket bare sitter inne i en varm båt og slapper av hele dagen. Sjøfolket rister videre på hodet over «primadonna-flyverne» i Luftforsvaret som blir stående på bakken på grunn av litt vind. Og luftfolket ser gjerne for seg hærfolket som en gjeng brølaper som løper gjennom skogen.

Men virkeligheten er naturligvis ikke sånn, og med en felles befalsskole får soldater fra hele Forsvaret lært hverandre å kjenne. Borte er de grenspesifikke befalsskolene – nå skal alle gjennom samme trakten. Den første befalsutdanningen i den nye ordningen startet 7. januar i år.

– Vi var nødt til å tenke helt nytt. Med én befalsskole har vi fått helt nye ark og regelverk. Spennet i tematikk og elever er så bredt, og det stiller store krav til oss som instruktører, sier Hansen som er hovedinstruktør innen militær profesjon.

På gyngende grunn

Befalsskolen er en sentral brikke på karriereveien til å bli fagspesialist. I løpet av tolv travle uker bygges først individet, deretter lag og team, og til slutt bygges helheten.

– Vi setter sammen alt elevene har lært, og sveiser dem sammen. De blir ikke fagspesialister av å ta befalsskolen, men vi lærer dem å bli gode ledere. Så må fag og funksjonsrettet utdanning komme gjennom praksisen i jobben etterpå, sier Hansen.

Befalsskolen holder til på Sessvollmoen ved Gardermoen, men har også kurs andre steder. Som ved Haakonsvern i Bergen, der de 70 elevene denne uken er travelt opptatt med øvelse Odyssey. Her er sjøfolket på hjemmebane, mens luft- og hærfolkene er på litt mer gyngende grunn.

– Målet underveis er å lære av hverandre, og å lære hverandre å kjenne. Som her på Haakonsvern: Hvordan kan vi for eksempel bygge opp et team i maritim setting, sier Hansen.

Får respekt for hverandre

Håkon, Tonje, Silje og Inge er noen av dem som får prøve seg på alt fra skipssimulator til brannøvelse denne uken. De fire er et tverrsnitt av Forsvaret: Håkon er i Ingeniørbataljonen, Tonje er på fartøy i Sjøforsvaret, Silje driver med luftvern i Luftforsvaret, mens Inge er i Telemark bataljon. De synes det er bra å bli kjent over forsvarsgrenene.

– Det er veldig positivt å få et innblikk i de andre grenene, og se hvilke ressurser vi har i Forsvaret, sier Silje.

– Vi lærer også hvordan vi kan utnytte og bruke kapasitetene som finnes i de andre avdelingene og grenene, sier Håkon.

20190219tk_I3728.jpg

 

– Det er positivt å få et innblikk i de andre grenene, og å se hvilke ressurser vi har i Forsvaret.

Befalselevene Håkon, Tonje, Silje og Inge

De humrer litt med tanke på den vennskapelige ertingen mellom grenene, men tror det kan endre seg nå.

– Vi kjenner jo ikke de andres arbeidshverdag, men her får vi lære det. Vi hører andres erfaringer og måter å løse ting på. Det gjør at vi får mer respekt for hverandre, sier de.

Dra i samme retning

Det liker instruktør Øystein Hansen å høre. Selv har han en variert bakgrunn som infanterisoldat og lagfører, og ti år som troppssjef i ulike hæravdelinger og operasjoner i Balkan og Afghanistan. I 2016 begynte han som instruktør på Hærens befalsskole, som nå altså har smeltet sammen med de andre befalsskolene. Han har stor tro på den nye ordningen for militært tilsatte, der militærpersonell deles inn i offiserer og spesialister.

– Absolutt, hvis alle drar i samme retning. Om alle er innstilt på å gjøre det, så kommer det her til å gå bra. Men da er det viktig at vi lukker det kapitlet som var, og i stedet klarer å starte på et nytt, understreker han.

Hansen tror Forsvaret er inne på noe riktig med den nye befalsskolen.

– Underveis ser vi hele tiden på læringsutbyttet. Treffer vi med undervisningen og oppgavene? Tilbakemeldingene hittil er positive, så det lover godt.

Fakta Forsvarets befalsskole

Instruktør på Forsvarets befalsskole trener i Marinens Havaritrener ved KNM Tordenskjold på Haakonsvern orlogsstasjon

• Forsvaret har de siste årene gjennomført store reformer innen utdanningssektoren og personellstrukturen.

• Militært ansatte er nå delt inn i offiserer og spesialister, som har ulike karriere- og utdanningsveier. Mens offiserene skal planlegge, lede og ta beslutninger, er spesialistene de stridstekniske og taktiske fagfolkene.

• Befalsskolen er et steg på veien til å bli spesialist. Tidligere hadde hver forsvarsgren sin befalsskole, men fra 2019 er det én, felles befalsskole – Forsvarets befalsskole, underlagt Forsvarets høgskole.

• En kan ikke lenger ta Befalsskolen som en del av førstegangstjenesten, elevene må nå ha noen års militær fartstid før de kan søke Befalsskolen.

• Den grunnleggende befalsutdanningen varer i tolv uker, og det holdes tre kurs i året med rundt 70 elever i hvert kull.

• Elevene kommer inn som OR-2 til OR-4 og blir kvalifisert for OR-5 etter utdanningen. De blir imidlertid ikke automatisk beskikket til OR-5 etter utdanningen, det må hjemmeavdelingen gjøre når de har fått stilling som OR-5.