Nordmenn skyter sjelden
Felles for de fleste utenlandsoperasjoner de siste årene, er at norske spesialoperatører er blitt kjent for å være tilbakeholdne med maktbruk. De skal rett og slett en del til før «våre» menn og kvinner trykker på avtrekkeren – selv når de er omgitt av tungt væpnede fiender.
Tross lite skyting blir ikke norske spesialoperatører oftere skadd enn andre – snarere tvert imot.
– Er det utvalget og treningen som gjør det?
– Vi trener mye på situasjoner der du på ekstremt kort tid må bestemme deg for om du skal skyte eller ikke skyte, og vi jobber kontinuerlig med å utvikle evnen til å svare med riktig «voldsnivå», sier Harald. – Kombinert med høy kvalitet på søkermassen og sunt, norsk bondevett, kan det hende at mye av svaret ligger der.
– Den eneste fellesnevneren ved spesialjegerne her, er at de er forskjellige.
Alle mennesketyper
Likevel er det ikke én bestemt type mennesker de to avdelingene rekrutterer, understreker sersjantmajor ved Forsvarets spesialkommando på Rena, Herman Eldorhagen:
– Den eneste fellesnevneren ved spesialjegerne her, er at de er forskjellige. Det er et stort spenn i bakgrunn, alder og spesielle kunnskaper – noen er introverte, andre ekstroverte, noen er fysisk store, andre er mindre. Det er viktig for oss at jegerne utfyller hverandre både fysisk og mentalt, sier han.
Kombinert med nasjonale og internasjonale øvelser der de aldri vet hva de skal møte, er kanskje det grunnen til at Norge stadig blir bedt om å bidra med spesialstyrker til Nato-operasjoner. Soldatene Eldorhagen leder, bekrefter i hvert fall at de så langt har til gode å oppleve en situasjon de ikke har vært i stand til å kontrollere. Det skyldes sammensetningen av mennesker, god utdanning og øvelser som hele tiden tar høyde for det uventede, mener spesialjeger og skvadronsersjant Martin:
– For å si det sånn: Den som skal gjøre ting verre for oss enn det vi allerede har trent på, må stå litt på.