Finner du noe du tror kan gå i lufta, er det bare én ting å gjøre
Når eksplosiver dukker opp der de slett ikke hører hjemme, rykker Forsvarets eksperter ut.
Noen finner sprengstoff, og gjør det de absolutt ikke bør gjøre: Kaster det i søpla, tar det inn i huset, eller tar det med til politistasjonen.
Rundt 450 ganger i året må Forsvaret rykke ut, i dag til Øvre Romerike Avfallssortering (ØRAS)
De ansatte vet hva de skal gjøre, ringer politiet, som igjen tar kontakt med Forsvaret.
Chris Maukeng fra Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole (FAES) går inn. Det viser seg å være en øvningsgranat, men effekten for avfallsselskapet er det samme. Tapt tid, og risiko for de ansatte.
Flere er uvørne med sprengstoff de finner, og teamet setter kursen mot Fredrikstad.
Dette er veldig skummelt, og vil skade eller drepe dersom du står nært når de eksploderer.
Husk lyd.
Husk lyd.
Dette skal du gjøre om du finner eksplosiver
- Finner du noe du mistenker kan være eksplosivt: ikke rør.
- Kontakt politiet.
- Politiet avgjør om de trenger bistand fra Forsvaret.
- Ta et godt bilde, slik at fagpersoner kan avgjøre hva du har funnet.
- Forsøk å beskrive best mulig hvor funnet er gjort, for eksempel ved gps-koordinater
- Ved funn av granater eller lignende der andre kan komme borti, ikke forlat objektet før politiet er orientert.
Husk at all sprengstoff kan være farlig. La det ligge, trekk unna og ring politiet.
Dette skjer når du ringer politiet:
- Politiet har en egen bombegruppe som kan håndtere funn. Men som oftest sendes det en anmodning til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
- Derfra går henvendelsen til de operatørene som er nærmest gjenstanden.
- Ekspertene avgjør om objektet kan fraktes bort for destruering, eller om det må sprenges på stedet.
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i Bodø sitter med den fulle oversikten over alt Forsvaret rykker ut på. De fleste funnene dreier seg om etterlatenskaper fra andre verdenskrig. Alt fra prosjektiler og granater, til sjøminer og torpedoer må Forsvaret kunne ta hånd om.
– Der hvor det var kamphandlinger, fra jakten på kongefamilien i Østerdalen, Trondheim, Narvik og Bjørnefjell, til Øst-Finnmark da Russerne kom, dukker det opp mye. Og overalt hvor tyskerne hadde sine festninger, leirer og fortifikasjoner, forklarer eksplosivekspert Wiggo Korsvik ved FOH.
Gjemt og glemt
Enkelte ganger kan det også være gjenstander som folk har funnet og gjemt unna på loft og i kjellere, og glemt. Når da andre kommer for å rydde, dukker de opp igjen. Korsvik tror det kan være historien til øvingsgranaten på Øvre Romerike.
– Før i tiden hendte det at folk tok med seg øvingsgranater hjem etter endt militærtjeneste. Så blir folk lei av å ha de, og gjemmer de bort eller de blir kastet. Heldigvis har Forsvaret andre rutiner i dag som skal sørge for at slikt ikke skal skje, sier Korsvik.
Litt mer komplisert blir det når det dukker opp undersjøiske eksplosiver. Under andre verdenskrig ble norskekysten pepret med miner av både allierte og tyske styrker. I forbindelse med rydding av havnebasseng eller strekking av kabler, dukker enkelte av disse opp igjen. Da må det dykkere eller undervannsroboter inn. Det har også hendt at Forsvaret har bistått Equinor i forbindelse eksplosiver som hindrer gass- og oljeleting.
For ikke å glemme gammel dynamitt som dukker opp med jevne mellomrom. Ligger dette og svetter, kan det bli svært sensitivt.
– Alt kruttbasert, også fyrverkeri, kan gi ulykker. Alt som inneholder krutt fra lav- til høyeksplosiv, må ikke folk uten kompetanse røre, legger Korsvik til.
Han forteller at høsten er en tid med mange anmodninger. Da er folk på jakt i fjellet, og går utenfor normal ferdsel der det kan dukke opp blindgjengere.
Det lureste er å la det ligge, og la Forsvarets eksperter ta hånd om det.