Forberedt på kulden
Ikke bare må pilotene overleve nødlandingen, men klarer de å overleve vinteren?
Sammen med allierte arrangeres NATO Winter Survival Course to ganger i året om vinteren på Rauland. I år gikk pilotelevene gjennom isen, opp på Gaustatoppen og sov ute flere netter i nødbiuvakk.
Kurselever prøver seg på å fyre et bål. 
Kurselevene gjennomfører råk. 
Kurselever lager egne truger med hjelp av kvist og tau før de skal ut på marsj.
Overlevelse i krevende vær
Kurset ble først initiert av NATO etter at en belgisk jagerflypilot i 1963 skjøt seg ut av flyet og landet på Andøya. Han overlevde krasjlandingen, men ikke kulden. Det er dermed påkrevd at de som skal fly i norsk luftrom må ha grunnleggende kunnskap om overlevelse i krevende vær og klima.
– Det er en fordel at de som skal operere i Norge i en krigssammenheng har en forståelse for miljøet her, og på den måten reduseres risikoen når de skal drive operasjoner sammen med oss i en eventuell konflikt, sier major Frode Sjaastad, som er kursleder.
Øve på å overleve
Det er om lag 25 elever som deltar på kurset, hvor alle nasjoner i NATO er invitert. I 2025 var det 12 ulike nasjoner som deltok, inkludert den norske luftkrigsskolens flyger- og navigatørelever.
– Hovedhensikten er grunnleggende overlevelsestrening for luftoperativt personell fra allierte land.
Major Frode Sjaastad
Kurset består av en rekke leksjoner om hvordan man overlever kulden i en nødsituasjon, ved for eksempel en nødlanding. Premisset for kurset er redning av flygeren. De lærer å ta i bruk det minimale de har med seg og det naturen byr på, for å både overleve og få kommunisert hvor de er. Det de har lært av leksjonene, testes i en øvelse de har mot slutten av kurset. Der får de selvstendig erfart å forflytte seg på en effektiv måte i snø, etablert nødbivuakk, skaffe seg mat og vann og testet seg selv i kulden.
Nettverksbygging
Oppholdet på Rauland utvikler også samarbeidet mellom NATO-allierte. Under kurset går elevene sammen i makkerpar, helst på tvers av nasjoner. Det er en gylden mulighet for å utveksle kompetanse, og de norske elevene som er litt mer vintervandt får i gjengjeld kursplasser på internasjonale overlevelseskurs hvor andre nasjoner, med andre miljøer, er bedre vandt enn Norge.
I år deltok to instruktører fra USA, og to fra Canada. De bisto med kompetanse fra Arktis som norske instruktører ikke kjenner like godt.
– Vi merker jo nå, med tanke på økt fokus på nordområdene og situasjonen generelt i verden, at det er flere nasjoner som har bruk for denne her type trening, sier Sjaastad.
Vernepliktige SERE-soldater er med som kursstøttere på Rauland. 
Kurselever lager og smaker på granbarte.
Reduserer risiko
Innholdet i kurset fokuserer på overlevelsesvilje, og viser at det krever en innsats for å klare seg. Elevene erfarer det å ha riktig utstyr og bekledning, hvordan man skal innta næring og det å bygge nødbivuakk og etablere varmekilde. De får og innføring i førstehjelp med fokus på kuldeskader og hypotermi. I tillegg lærer de å kommunisere med omverden om man ikke har samband, slik at man blir funnet.
– Jeg tenker at den viktigste effekten av dette kurset er nettverksbyggingen som foregår.
Major Frode Sjaastad
Tidlig eksponering for forholdene i Norden bygger kompetanse for fremtidige og eventuelle operasjoner, og samtidig reduseres risikoen for at ting går galt. I tillegg er kompetanseutviklingen ideell når det kommer til alliert samarbeid og nettverksbygging for de fremtidige pilotene.
