Elever ved Hærens Lagfører skole lærer om slaget ved midtskogen og soldat profesjon med sersjant major Rune Wenneberg.

Her skapes Hærens nye lagførere

Da andre verdenskrig brøt ut, var ikke det norske forsvaret forberedt på storkrig. De nye lagførerne ved Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning ser til historien for å være forberedt.

Sjefssersjant for Hæren, Rune Wenneberg, står foran de kommende lagførerne ved Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning (HSRF) på Midtskogen, ikke langt fra Elverum. De har samlet seg i en halvsirkel rundt sjefssersjanten, mens han forteller om kampene som pågikk på samme sted for 80 år siden.

For nettopp her på Midtskogen 10. april 1940 holdt norske soldater og sivilister stand mot en overlegen styrke tyske fallskjermjegere. De tyske soldatene forsøkte å avskjære kongen og regjeringen i sin flukt.

Selv om fallskjermjegerne etter hvert måtte trekke seg tilbake, var nordmennene langt fra klare for kampen som skulle finne sted, og det var små marginer som skilte seier fra nederlag.

Ikke klare for krig

Norge var ikke klare for krig. Norske soldater ble ikke mobilisert før krigen var et faktum. Mellomkrigstiden hadde vært preget av ustabilitet og skiftende regjeringer. Norge hadde videreført sin nøytralitetspolitikk og unngått å prioritere Forsvaret.

– Usikkerheten var stor blant de norske soldatene, og det var mange faktorer som kunne ha ført til at utfallet hadde blitt noe helt annet. Det var tross alt kongen og regjeringen som stod på spill, forteller Wenneberg.

Sjefsersjanten understreker blant annet at det var ferske soldater fra 1. gardekompani, som knapt hadde holdt i et våpen. Frederik Seeberg, som ble hardt skadet av en granat under trefningen, var bare 17 år.

– Likevel forteller dette mye om viljen hos de norske soldatene. De kjempet til tross for de svært dårlige forutsetningene, legger sjefsersjanten til.

På den tiden var ikke lagførerrollen like definert, understreker han. Det hadde stor påvirkning på den usikkerheten som tok overhånd.

Sjefssersjanten trekker paralleller til da han stod overfor sin første stridskontakt i Libanon i 1990, to år etter at han begynte i Forsvaret. En opplevelse han innrømmer at han ikke var klar for på det tidspunktet.

– Over de siste tre tiårene har Norge deltatt i flere internasjonale bidrag, og norske styrker har ved flere anledninger vært i stridskontakt. Vi ser gang på gang viktigheten av gode mellomledere – gode lagførere og ledere blant likemenn.

Utdanner lagførere

Hanne Åsheim (20) og Sofie Thoresen (21) er to av elevene på Lagførerskolen ved HSRF. Sammen med de andre elevene har de fått i oppgave å reflektere rundt trefningen på Midtskogen, og planlegge bakholdet i Midtskogen.

– Jeg tror at de generelle tankene rundt krig og fred har endret seg siden 1940. De fleste forstår nok at vi ikke kan legge oss i den nøytrale posisjonen vi prøvde på den gangen. Likevel tror jeg at det kan være vanskelig å se hva skjer før vi står i en lignende situasjon, sier Hanne.

– Vi burde for eksempel holde et vaktsomt øye mot det som skjer i våre nærområder i nordøst, legger Sofie til.

20200914FR-8526.jpg
Hanne Åsheim (20) er elev på Lagførerskolen ved HSRF.

Lagførerskolen utdanner nye lagførere to ganger i året, og det å snakke om den militære profesjonen og reflektere rundt lederrollen er en viktig del av opplæringen.

– I en stridssituasjon er det viktig å ha en ledere blant soldatene. Ikke bare offiserene som har det generelle overblikket, men noen som kan tilpasse planen og ta kontroll på soldatene når situasjonen er kaotisk, sier Hanne.

Det er essensielt for Lagførerskolen at de har gode og erfarne instruktører. Det er disse som bidrar til utdanningen av lagførere som en dag kan komme til å lede andre i striden.

– Vi vet at lagførere er avgjørende for at soldater slåss effektivt. Derfor er seleksjon og utdanning av soldater helt avgjørende for Hærens stridsevne, avslutter Rune Wenneberg.