Holder tradisjonene ved ror
Før i tiden sa man gjerne at tatoveringer kun var for kjeltringer og sjømenn, der sistnevnte tatoverte seg jo mer man hadde seilt. I dag har tatoveringer blitt mer vanlig for folk flest, men på sjøen, og i Sjøforsvaret er det fortsatt folk som holder disse tradisjonene ved like.
Utseendet skriker sjømann fra topp til tå. Med håret i kort vikingflette, en velstelt og fyldig bart, og ikke minst tatoveringer oppover hele høyrearmen, er det ikke vanskelig å kjenne igjen fartøyets skipssersjant.
– Først og fremst synes jeg tatoveringer skal være et vindu inn til ens liv og det som har formet deg. De skal representere deg på en måte. Men samtidig er det viktig å følge tradisjonene, forteller Haakon (36), skipssersjant på fregatt.
Selv har Haakon tre sjømannstatoveringer han har gjort seg fortjent til under sin seiletid. Ankeret for å ha seilt over Atlanteren. Kryssede kanoner for sin militærtjeneste til sjøs, og svalen for å ha seilt mer enn 5000 nautiske mil. Denne har Haakon faktisk to av.
– Man må absolutt gjøre seg fortjent til disse typer tatoveringer. Det er ikke sånn at jeg bare kan hive meg på danskebåten og så tatovere en svale. Sjømannstatoveringer har strenge regler. At er naturligvis åpent for tolking, for eksempel det som for noen år siden kunne tolkes som offiser-sabler rundt ankeret mitt, har nå blitt konvertert til spesialist-sabler forteller Haakon.
Samtidig er det viktig å ikke ta livet altfor seriøst. Det viser han med en av hans favoritt-tatoveringer, en tegning av Hobbitun fra J.R.R. Tolkiens bok «Ringenes Herre» på ankelen.
– Jeg er veldig glad i boken, og dette er en av mine mer ‘køddete’ tatoveringer. Men selv den går ikke uten betydning. Betydningen handler om å dra ut på eventyr, sette den ene foten foran den andre og tørre å utfordre. Jeg kan relatere til dette i karrieren min. Da er det spesielt viktig å måtte sette én hobbitfot fram om gangen når man setter sjøbein, sier Haakon.
22-åringen Ole henter mye inspirasjon fra internett. For Ole er det estetikken som er viktigst. Han tatoverer bare det han synes ser bra ut og samtidig er av interesse for ham.
– Alle tatoveringene på kroppen min har jeg tatovert selv. Den første jeg tok, var av et ror. Den har ikke noen spesiell betydning, som mange de andre av tatoveringene mine – jeg er bare glad i sjøen, forteller Ole.
Tatoveringene er ikke bare til pynt. Sangtekster, tall, og til og med runer har sine historier fra livet til Ole, og noen av dem har han også tatt med å oppnå personlige mål.
– Kokkeyrket er en stor del av meg, og naturligvis havner det også på kroppen min. Her har jeg tatovert en kokkekniv, og et bilde av en kokk, som en fortjeneste til å ha tatt fagbrev. I tillegg har jeg tatovert ordet ‘Chef’ på runespråk, over knoklene, men jeg er ikke helt sikker på om jeg stavet det rett, ler Ole.
Mange av tatoveringene til Ole representerer det han liker. 
Runene staver ordet «chef» (kokk), slik at Ole alltid har oppskriftene i fingrene. 
Kokkekniven er Oles versjon av en tatovering man må fortjene.
Man sier ofte at før i tiden var det bare sjømenn og kjeltringer som hadde tatoveringer, og selv om man skulle tro at dette synet har endret seg, oppleves det fortsatt ikke alltid sånn.
– I rekrutten ble jeg valgt ut til en tilfeldig narkotikatest, som den eneste i mitt kull. Jeg skjønner det veldig godt, spesielt når man har tatoveringer på hendene, så får folk fordommer, og det er vel en norm i Forsvaret om at man skal se «clean» ut.
Uansett fikk Ole innpass i Sjøforsvaret, og siden han liker seg så godt som både kokk og sjømann, har han søkt stilling som ansatt om bord på fartøy.
I dag har Dag Morten (34) dedikert en hel arm til sjømannstatoveringer. Håpet er at jo lengre han blir i Sjøforsvaret, jo mer fylles armen opp.
Det er lite plass på høyrearmen til Dag Morten. Her har han fylt inn tatoveringer som han har seilt seg fortjent til. Blant annet ankeret, svalen, hulajente for å ha reist til Hawaii, og en havskilpadde for å ha krysset ekvator.
Øverst henger jordkloden med anker og kanoner i kryss bak. Dette symboliserer tjenestetiden hans i fregattvåpenet, og måten han ser verden på: fra sjøen.
– Kompasset skal jo sørge for at man kommer seg trygt hjem. Det er kanskje mer en trygghet for familien min enn for meg selv, sier Dag Morten.
Familien til Dag Morten var ikke spesielt begeistret over tatoveringene hans. Den eneste tatoveringen moren hans var begeistret for, var hjertet rundt ordet «Mom». Bestefaren hans, som selv var sjømann, var heller ikke på hans side.
– Jeg håpet liksom han som var sjømann skulle støtte meg på den fronten da, men selv sa han at etter tre år på sjøen hadde han aldri tatovert seg, så da fikk jeg den, ler Dag Morten.
Som mange andre seilere, tatoverte også Dag Morten en dolk. Denne kniven er et bilde av en ekte kniv som han fikk av bestefaren, og som nå representerer hans minne som seiler.
Etter hvert som Dag Morten har stiftet egen familie, finner de mer verdi i maleriene hans.
– Datteren min peker ofte på hula-danseren og sier «mamma». Så peker hun på hodeskallen med skjegg og sier «pappa», så hun har skjønt tegningen, sier Dag Morten.
Selvportrettet til Dag Morten tar opp det meste av armen hans. Skjegget er ikke til å ta feil av, og offisershatten symboliserer også graden hans i Sjøforsvaret. Hodeskallen derimot refererer mer mot pirater, eller muligens en lengre karriere i Sjøforsvaret.