Han omtaler seg som en inkluderende og utålmodig leder. I dag tar general Eirik Kristoffersen (51) over som forsvarssjef. Det vil merkes.
Publisert 17. aug. 2020 11:31
Tekst: Anders Fjellestad | Foto: Torgeir Haugaard
Oppdatert: 14. sep. 2020 12:14
– Det er viktig for meg at jeg ikke blir en flaskehals. At ikke folkene rundt meg må vente på at jeg skal ta en avgjørelse, sier general Eirik Kristoffersen.
Det er det nok liten fare for. Selv omtaler Kristoffersen seg som en inkluderende, ekstrovert og utålmodig leder. I dag tar den tidligere spesialsoldaten, heimevernssjefen og hærsjefen over som forsvarssjef. Og han varsler høyere tempo i Forsvaret.
General Eirik Kristoffersen.
Få det vi har, til å virke
Inne på sitt midlertidige kontor på Akershus festning i Oslo sitter 51-åringen fra Bjerkvik parat. De siste ukene har avtroppende forsvarssjef, Haakon Bruun-Hanssen, holdt et intensivt «Forsvarssjef 101»-kurs for Kristoffersen. Det har blitt mange besøksrunder, briefer og oppdateringer. Og Kristoffersen har blitt imponert over alle de flinke folkene i Forsvaret og ellers i forsvarssektoren.
– Det er folk som virkelig ønsker at vi skal dra i samme retning, og bidra til et bedre forsvar, sier Kristoffersen og fortsetter:
– Det som har slått meg, er at vi aldri må slutte å fokusere på å få det vi har, til å virke. Det er fortsatt utfordringer som jeg mener vi i Forsvaret kan løse selv, og som på en måte er uavhengig av bevilgninger. Vi må fortsette den jobben som Bruun-Hanssen startet på. Det blir viktig for meg i starten.
Mer utålmodig
Den nye forsvarssjefen er full av lovord om forgjengeren. Særlig er Kristoffersen imponert over Bruun-Hanssens tålmodighet og langsiktige tenkning. Og at han ga avdelingssjefene så mye ansvar. Den nye forsvarssjefen understreker at de store linjene i de fagmilitære rådene fra 2015 og 2019 skal videreføres.
– Jeg håper at jeg klarer å gjøre ting raskere enn det har vært gjort i Forsvaret til nå. Bruun-Hanssen har satt retningen, nå gjelder det få maksimal forsvarsevne ut av det vi har, så fort som mulig.
Fantastisk mulighet
Det er en stund siden 19 år gamle Eirik Kristoffersen troppet opp på Hvalsmoen i 1988, som aspirant på befalsskolen for Ingeniørvåpenet. Etter to år startet han på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim, men et par måneder inn i studiene kom savnet etter Forsvaret.
– Så da ringte jeg til en gammel kollega og lurte på om det var mulig få en jobb.
– Jeg har vært tydelig på at jeg nok kommer til å skuffe folk som har særdeles høye forventninger til meg.
Og det var det. I januar 1991 var Kristoffersen tilbake, og siden har Forsvaret vært arbeidsplassen. Der har karrieren gått i samme høye tempo som arbeidsinnsatsen hans. Først i ulike avdelinger i Hæren, så til topps i Forsvarets spesialkommando, der han ble sjef i 2010. Han tok over som sjef for Heimevernet i 2017, Hæren i 2019 – og nå, hele Forsvaret.
– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle havne her. Men det er helt fantastisk å få denne muligheten.
Føler ikke presset
At han er glad for å få jobben, er han ikke alene om. Da det ble kjent at han skulle ta over som forsvarssjef i mai, strømmet gratulasjonene og rosen inn fra alle kanter. Det er ingen hemmelighet at mange har høye forventinger til den nye sjefen. Men selv kjenner han ikke på noe forventningspress.
– Jeg har vært tydelig på at jeg nok kommer til å skuffe folk som har særdeles høye forventninger til meg. For jeg kommer ikke til å klare å innfri alle forventninger – i alle fall ikke på kort sikt. Det er alltid en balanse. Noen prioriteringer klarer du å lande, så er det noen du må jobbe lenger med.
Hans prioriteringer i tiden fremover:
Prioritet 1 – Verdibasert forsvar
Vi skal etterleve verdiene våre: respekt, ansvar og mot. Vi må bestandig ha et verdibasert forsvar, der vi ikke tar verdiene våre for gitt.
Prioritet 2 – Beredskap
Vi må styrke vår evne til å være klar med det vi har. Beredskapen skal være så høy som mulig, og klartiden så kort som mulig, innenfor de rammene vi har.
Prioritet 3 – Evne til samvirke
F-35 er en veldig tydelig materiellinvestering som viser viktigheten av samvirke. Alle må kunne samvirke med F-35, og vi må kunne samvirke med totalforsvaret, våre allierte, frivillige organisasjoner og alle andre deler av totalforsvaret i Norge.
Prioritet 4 – Utvikling
Forsvaret skal være fremst i Norge på innføring og bruk av ny teknologi, og vi må være fremst på lederskap i krise og krig. Vi må derfor utvikle organisasjonen, materiellet og folkene våre, så vi ikke blir statiske.
Rundt klokken 12.30 mandag overtar han kommandoen over det norske forsvaret. Og det blir – selvfølgelig – full fres fra start.
– Det er ikke noe hvileskjær i denne jobben her, så det betyr at jeg må virke fra første minutt. Det første jeg kommer til å gjøre, er å reise opp til Andøya og Evenes i morgen. Det gjør jeg fordi utbyggingen på Evenes er veldig viktig for meg, og Ofoten er et strategisk viktig område for Forsvaret, sier Kristoffersen.
– Folk blir litt overrasket over at jeg ikke bare går ut i skogen, og blir der.
Liker komfort
Siden går det slag i slag. Han skal bo i forsvarssjefsboligen på Akershus festning, men beholder huset på Jeløya. Det passer bra siden forloveden Linn-Therece jobber i Forsvaret på Rygge. De daglige joggeturene beholder han også.
– Men det blir veldig tidlig, da. Mellom halv seks og kvart på seks. Nå har vi i ledergruppen avtalt å møtes 07 hver morgen, så det blir mange tidlige joggeturer fremover.
– Er du et A-menneske?
– Nei, egentlig ikke. Jeg er et B-menneske som har lært meg å bli et A-menneske.
Feltlivet og telt er han også ganske forsynt med – kanskje til manges overraskelse.
– Jeg elsker å være ute i skog og mark, men jeg liker også komforten med å kunne komme inn i en hytte på kveldstid, ta en dusj, og slappe av. Når jeg blir invitert med på jaktturer og sånt, så blir folk litt overrasket over at jeg ikke bare går ut i skogen og blir der, ler han.
Kristoffersen om seg selv som leder
– Jeg er en veldig inkluderende leder, og opptatt av at folk skal komme med gode innspill. Jeg liker motstand – at folk sier det de egentlig mener, og ikke bare snakker med sjefen. Jeg er helt avhengig av at det er motstand og gode diskusjoner. Men når en beslutning er tatt, må vi raskest mulig implementere den.
Jeg tenker høyt, og da kan det være vanskelig å skille mellom hva som er tanker, og hva som er beslutninger. Så det jeg må jobbe med, er å være tydelig på hva som er besluttet, og hva som er diskusjoner. Jeg frykter at folk rundt meg skal si «forsvarssjefen har sagt …». Vi må skille mellom det forsvarssjefen har sagt, og det forsvarssjefen har besluttet. Det er to forskjellige ting.
Jeg er også vant med at det er rom for å feile. Gjør du en feil, kan du gå tilbake og endre eller justere. Det er viktig at det ikke går prestisje i ting.
