Krigen i spøkelsesbyen
Moderne krigføring utspiller seg ofte i byer. Telemark bataljon og Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS) runder nå av tre år på NATOs høyeste beredskap med en øvelse på Nord-Europas største krigslekeplass.
Vel to timer utenfor Berlin ligger Schnöggersburg. Ved første øyekast kan det virke som en vanlig by med rådhus, pub, jernbanestasjon og bolighus. Men bygningene i Schnöggersburg er bare tomme skall, og gatene er uten mennesker. Byen er konstruert for å gi soldater muligheten til å trene på krigføring i et komplekst og urbant miljø.
I skogområdet rundt Schnöggersburg kan man høre lyden av stridsvogner og stormpanservogner som nærmer seg byen. En tsjekkisk bataljon som står på «norsk side», er allerede godt i gang med å jobbe seg inn i den sørvestlige flanken av byen som tyskerne, fienden, har okkupert.
Mens tyskerne kjemper mot tsjekkerne, planlegger Telemark bataljon å gjøre sitt eget innbrudd nordøst i byen.
I en verden preget av konflikt, fra Ukraina til Midtøsten, har behovet for å beherske krigføring i byområder blitt viktigere enn noensinne. For Hæren er det helt essensielt å trene realistisk i bymiljø og tettsteder.
Øvelsen er en del av VJTF-beredskapen, og det er derfor soldater fra Norge, Tsjekkia og Tyskland nå trener sammen. VJTF står for Very High Readiness Joint Task Force og er NATOs multinasjonale brigade, der medlemslandene roterer på å stå på høyest beredskap. I tre år har Telemark bataljon HRS stått på denne beredskapen, og skal med det kunne rykke raskt ut om alliansen trenger det.
Skuddene dundrer mellom de tomme bygningene, og røyken legger seg som et slør over takene. Ingeniørene har klart å rydde vei gjennom minebelagte områder som tyskerne har lagt som en velkomst utenfor bygrensene.
Så ruller stormpanservognene inn. Noen blir slått ut så fort de kommer inn i byen, men fienden klarer ikke å ta alle, og de som klarer å vike unna tyskernes motangrep, går nå i gang med å rydde «sin» side av byen.
Bakluka går ned på en CV90, og ut løper fotlaget, klare til å jobbe seg gjennom bygning etter bygning. Den urbane kampen er uforutsigbar. Bak hver dør, hvert hjørne kan det være en fiende.
Den urbane striden karakteriseres ofte som ekstremt voldelig og ekstra krevende. Det kan være utfordrende å skille sivile og militære mål fra hverandre, da striden kan utfolde seg på svært korte hold. I tillegg er det bygninger som består av flere plan, og det er uendelig med rom, hjørner og kroker som må klareres.
Sersjant Patrick Leines forteller at denne type trening innebærer tidvis høy intensitet og ofte lite søvn, noe som ikke er ukjent for Telemark bataljon. Men omgivelsene og motstanderen skiller seg ut fra det soldatene i Hærens HRS vanligvis står overfor, og det kan være utfordrende.
– Selv om vi er vant til krevende øvelser, så gir dette scenarioet oss nye utfordringer. Tyskerne, som spiller fienden, jobber litt annerledes enn vi er vant med hjemme i Norge, noe som til tider kan være svært frustrerende. Samtidig tvinger det oss til å være tilpasningsdyktige og løse situasjonen på best mulig måte.
For å komme seg lenger inn i byen, og nå våre tsjekkiske allierte, må styrkene krysse en bro som er sprengt av fienden. Treningsanlegget i Tyskland er så moderne at broen det er snakk om, fysisk har flyttet på seg, slik at det er umulig å krysse elven. Dette gjør treningen enda mer realistisk.
Beskyttet av stormpanservogner kommer de norske ingeniørene med en brolegger og gjør det mulig for soldatene å krysse elva.
Når neste del av byen er klarert, kommer stridsvognene.
Moderne krigføring
I stridens gang er det ikke bare soldatene som kjemper, det er teknologien også. Over hodene deres svever droner, øynene som ser alt. Fra luften gir dronene informasjon, lokaliseringer og strategiske råd.
Morgendagens kampenhet deltok for første gang som en del av Telemark bataljon under øvelsen, og inngikk som et Multi-Mission Unmanned Aerial System (MUAS) i bataljonens kavalerieskadron med Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) Valkyrie dronesverm.
– Droneoperasjoner i urbane miljøer gir andre utfordringer enn det man opplever i andre øvingsområder, og gir verdifulle tilbakemeldinger til både operatører og forskere, sier oberstløytnant Mikkel Gorsetbakk, prosjektleder for Morgendagens kampenhet og sjef for Combat lab, en av Hærens våpenskoles underavdelinger for teknologi og utvikling.
Ved hjelp av droner, kommer man seg opp i lufta og får et oversiktsbilde av det som utspiller seg på bakken. Man kan da lokalisere fiendens posisjoner, og rapportere videre til resten av laget.
– Krigen i Ukraina viser til fulle hvordan droner har blitt en ny dimensjon i morderne krigføring, både som sensor og effektor. Denne øvelsen var nok et skritt i retning av å videreutvikle denne kapasiteten i Hæren, sier Gorsetbakk.
Strategisk deployering
Schnöggersburg-treningsanlegget er det største av sitt slag i Nord-Europa, med omtrent 550 bygninger spredt over et område på 6kvadratkilometer. Dette gjør byen nesten tre ganger større enn Rena i Østerdalen, hvor Telemark bataljon HRS til vanlig har sin hovedbase.
Omringet av skog og ruralt terreng, tilbyr Innlandet et ideelt miljø for trening og øving. Likevel må treningen alltid tilpasses de ulike faktorene soldatene kan møte på, og disse kan variere betraktelig.
– Å trene på dette treningsområdet i Tyskland, gir oss muligheten til å trene i en større by med ruralt område rundt, en mulighet vi sjeldent har i Norge, sier sersjant Leines.
– Ser man på konflikter i dag, skjer veldig mye av kamphandlingene i byer eller i tilknytning til dem, og derfor er det viktig at vi mestrer det, legger han til. Leines jobber i Telemark bataljons mekaniserte infanterikompani 4 (MEK4). Han har deployert flere ganger før, men det er sjelden at hele bataljonen forflyttes samtidig på denne måten.
– Deployering går sjeldent smertefritt, men det er dyktige folk som løser problemene, og vi har alltid fått det vi trenger til slutt. Det er viktig å trene på det fordi NATOs artikkel 5 ikke bare gjelder at andre styrker skal komme Norge til unnsetning. Vi må også være forberedt på å reise til og kjempe for et annet NATO-land dersom de blir angrepet.
Går av beredskapen
Den flernasjonale VJTF-styrken ble opprettet i 2014 som følge av endringer i sikkerhetssituasjonen, deriblant Russlands annektering av Krimhalvøya fra Ukraina. Nå står Telemark bataljon og Hærens hurtige reaksjonsstyrke klar til å gå av beredskapen for denne gang.
– Ettersom TMBN HRS er den avdelingen i Hæren med høyest beredskap og kortest reaksjonstid, er det nok lite som blir annerledes for den enkelte soldat når det gjelder beredskapskrav, sier løytnant Thomas Knutsen, troppssjef i MEK4.
Han legger til at det dog er flere fordeler ved å være en del av en slik styrke over tid.
– Først og fremst har vi fått muligheten til å trene og øve med andre allierte på nye steder. Vi har da fått testet interoperabilitet og evne til å slåss side om side med andre allierte, selv på lavt nivå. Det at Norge og Hæren har en avdeling i VJTF, tvinger oss også til å videreutvikle og forbedre prosedyrene våre for hurtig deployering av personell og materiell.
