Kystvakten på arktisk fullskalaøvelse
Hva gjør man når et cruiseskip med flere hundre passasjerer om bord havarerer langt unna infrastruktur og sivilisasjon, ved den arktiske øygruppen Svalbard ?
Kystvakten har den siste uken deltatt på en øvelse som skal simulere akkurat dette.
Fullskalaøvelsen Arctic Mass Rescue Operation (AMRO) er ledet av Sysselmesteren på Svalbard. Kystvakten var en av mange etater involvert. Hovedredningssentralen Nord-Norge, Lufttransport Svalbard, Barentswatch, Universitetssenteret på Svalbard, Longyearbyen lokalstyre, Norges arktiske universitet, 330 skvadron, UAS Norway og Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps var også aktører.
Mayday Mayday
Det er fredags morgen, og klokken nærmer seg halv ni. Besetningen på kystvaktfartøyet KV «Bison» har nettopp spist frokost og er klare for å starte dagen. Plutselig slår alarmen «Mayday Mayday».
Det er brann på et passasjerskip 60 nautiske mil fra Longyearbyen med 181 passasjerer om bord.
Stemningen endres, alle på bro rykker til. Skipssjef, kapteinløytnant Knut Garnes holder seg rolig og går bort til mikrofonen til fartøyets høyttaleranlegg.
– Vi har fått inn melding om et passasjerskip med brann om bord og må forberede oss på eksternt havari. Og vi setter kurs mot havarist.
Evakuering må skje raskt
Det går en time fra første alarm. Kvartermester Maiken Myhre, skipsbefal på KV «Bison», er på sambandet. Så får hun inn melding om at det er brann i maskinrommet på cruiseskipet.
for eksplosjon. Evakuering fra havaristen må skje raskt.
På dette tidspunktet har KV «Bison» tatt over som «on scene coordinator», en slags skadestedsleder. Det vil si at hovedredningssentralen bruker kystvaktfartøyet som en ressurs der det skjer.
I løpet av kort tid blir de første 17 personene evakuert med helikopteret til Lufttransport Svalbard.
Kapteinløytnant Øyvind Andersen følger nøye med på flytrafikken fra operasjonsrommet som «air coordinator» (luftkoordinator).
Evakueringen er i gang, men situasjonen er fortsatt alvorlig, og brannen er uoversiktlig.
Kystvaktradioen sender ut «Mayday Relay» på nødkanalen som når alle fartøy i nærheten.
KV Bison rykker ut
Havaristen har mistet kontakten med sine egne røykdykkere og ber om hjelp fra KV «Bison». Besetningen på KV «Bison» responderer med det samme. Det er dette de har drillet på.
De beveger seg raskt på dekk, tar på hjelm og drar på seg nordkappdraktene.
Menig Sondre Andaas er våpentekniskgast og røykdykker. Fylt med nerver står han klar til å gå om bord i fartøyets lettbåt med resten av røykdykkerlaget.
– Alt går relativt fort, forteller Sondre.
De ser plantegningen og får en brief fra havarilaget, før de rykker inn i det røyklagte området.
I styrmaskinrommet finner de en pasient, og den mer krevende delen av redningsaksjonen begynner.
Det er mørkt. Draktene er tunge, og de må opp en leider samtidig som de må både se, puste og kommunisere med hverandre gjennom en røykdykkermaske.
De setter så en helikopterstropp på den bevisstløse pasienten. Én drar fra toppen, og én bærer pasienten i brannmannsløft mens han går opp leideren. Sondre og røykdykker nummer 1 jobber seg mot hovedmaskinrommet. På veien finner de ytterligere én pasient og må gjenta prosedyren.
Nå må de frakte to sårede i sikkerhet.
Oksygenflaskene begynner å bli tomme, og det er kritisk at de skiftes ut. Samtidig må søkingen fortsette, og brannen må slukkes.
To blir i maskinrommet, mens to rykker ut for røykdykkerservice.
Slik rullerer de. Brannen blir endelig slukket, og røykdykkerne måler rommet for gass og ventilerer for røyk.
Livreddende førstehjelp
Samtidig som dette skjer, er sanitetsgast Pernille Johansen inne i et lite rom, beskyttet fra røyk, om bord på havaristen.
Hun er i full gang med hjerte- og lungeredning på de bergede pasientene sammen med redningsmannen fra Lufttransport og sanitetspersonellet fra KV «Bison».
Det er trangt og vanskelig å bevege seg. Fire pasienter trenger deres hjelp. De er alle kritisk skadet. Det går en stund, det er tungt, og de rullerer på hvem som tar kompresjonene.
På forhånd var Pernille stresset. Positivt overrasket over seg selv går alt på automatikk. All tid og energi som har blitt brukt på drilling, kommer nå til nytte. Etter høy innsats, kontinuerlig hjerte- og lungeredning og behandling av hypotermi, blir de siste pasientene evakuert fra havaristen.
Situasjonen eskalerer
I operasjonsrommet på KV «Bison» får de plutselig inn melding om at havaristen har mistet fremdrift og nærmer seg land. Besetningen forbereder seg nå på slep.
Lettbåtene har nå kommet tilbake, og alle som kan, bidrar nå til å slepe havaristen vekk fra land. Det går som en innøvd koreografi.
Slepetauet skytes ut fra KV «Bison».
Besetningen på havaristen drar det inn, og fartøyet slepes trygt i land.
og fullskalaøvelsen AMRO er over for i år.
Norske etater samarbeider om beredskap
Hovedmålet med øvelsen var å trene på samhandlingen mellom de forskjellige aktørene. Skipssjefen forteller om verktøyet Barentswatch som har blitt brukt under øvelsen som en felles plattform.
– Verktøyet gjør at samhandlingen mellom Hovedredningssentralen (HRS) og vi som leder øvelsen på stedet, har blitt mye bedre de siste årene. Vi hadde god dialog med HRS og de andre aktørene i øvelsen med bruk av dette systemet, forteller skipssjef på KV «Bison», kapteinløytnant Knut Rosenkar Garnes.
Under øvelsen trente aktørene som om havariet var 60 nautiske mil fra Longyearbyen.
Selve øvelsen fant sted i Adventfjorden ved Longyearbyen i Svalbard, og det var korte avstander mellom aktørene.
Garnes skryter av besetningen.
– Dette er den første store øvelsen i søk og redning som KV «Bison» er med på etter at fartøyet kom til Kystvakten i 2020. Jeg er fornøyd med at vi greide å gjennomføre på den måten vi gjorde – og at vi fikk dekket over øvingsmålene vi satt oss for øvelsen, avslutter skipssjefen.
