Måtte omstille seg helt
De trodde de skulle ned og drive med kirurgi på et feltsykehus utenfor Kabul, men havnet i stedet midt oppi en verdensomspennende pandemi.
Det norske sanitetsbidraget tok 1.april over ledelsen av det flernasjonale feltsykehuset på leiren ved Hamid Karzai internasjonale lufthavn i Kabul i Afghanistan.
– I utgangspunktet skulle vi ned å drive et ROLE 2-sykehus i henhold til NATO doktrine, det vil si skadebegrensende kirurgi, sier senior medical officer, Christan Medby. Slik ble det ikke.
Første kontingent måtte omstille seg helt. Covid-19 hadde spredd seg til store deler av verden og dette ble brått deres største oppgave.
Ikke som forventet
– Det har vært krevende, spennende og utfordrende. Vi vet jo at det å dra ut som første kontingent aldri blir som man har tenkt seg, men det her var jo et helt nytt oppdrag. Så det oppdraget vi hadde fått, endret seg totalt, sier styrkesjef for første kontingent, major Therese Killi Hansen.
Dette oppdraget ble planlagt og innmeldt lenge før vi visste om covid, så det har vært en ekstra belastning for de som reiste nedover. Til tross for at barn, foreldre, kjente og kjære hjemme i Norge også var utsatt for pandemien, måtte personellet holde fokus på jobben som skulle gjøres. Perm og hjemreise var utelukket, noe som også var en påkjenning for dem.
– De har på en imponerende måte løst oppdraget samtidig med disse belastningene, sier sjef Forsvarets sanitet, generalmajor Jon Gerhard Reichelt.
Det er i to store matsaler, også kalt dfac, som hovedsakelig står for maten det norske sanitetsbidraget blir servert. 
Den militære delen av Hamid Karzai International Airport (HKIA) i Kabul, Afghanistan. 
Fasiliteter i leir; På «PX Street» ligger det en rekke kiosker med variabelt utvalg. Noen selger klær og sko, andre selger toalettartikler og sjokolade. 
Fra leiren. 
Major Therese Killi Hansen, den første norske sjefen for det multinasjonale sykehuset i Kabul under seremonien som markerte at Norge overtok sykehuset fra amerikanerne.
Mangel på smittevernsutstyr
Situasjonen om hvordan det var med covid der nede, ble ikke kjent for dem før en uke før avreise. Da de kom ned til feltsykehuset måtte de dermed begynne å skaffe seg oversikt over hva de hadde av smittevernmateriell. Det var svært lite da de ikke var forberedt på situasjonen.
–Vi begynte å bestille opp, men det var ikke enkelt å få dette fra Norge. Forsvaret har ikke store lagre av smittevernsmateriell, men norske helsemyndigheter prioriterte tildeling av smittevernutstyr fra leverandørene, hvor Forsvaret er inkludert, forteller Therese.
Internasjonal støtte
Etterforsyningsutfordringen ble imidlertid raskt løst med støtte fra deres samarbeidspartnere i området.
– Vi er imponert over blant annet amerikansk logistikk: fra de så at vi trengte smitteversutstyr til det kom 40 konteinere, tok det bare noen uker, sier Christian.
Flere land støttet sykehuset. Norge støttet med blant annet hurtigtester, amerikanerne med smittevernfrakker, Tsjekkia stilte opp med testmateriale og Australia kom med PCR utstyr (maskin for å kunne teste for Covid-19). I tillegg mangler sykehusetflow metere (kobling som settes i et uttak i veggen for å gi pasienten oksygen), men britene klarte å skaffe.
Fikk covid-smitte på sykehuset
Til tross for strenge smittevernrutiner på sykehuset, fikk de både smitte og karantene på flere. De var 43 norske som bidro på sanitetsbidraget, totalt ble elleve av dem smittet. Dette sier noe om det ekstreme smittepresset som var der på et tidspunkt.
En kontingent som skulle tilbringe fire timer på HKIA (leiren) før deres fly skulle gå til hjemlandet opplevde at luftrommet ble stengt, og de ble værende på leiren i 30 dager.
–De gikk med oppfatningen om at de var frisk, men at det var farlig å oppholde seg på HKIA på grunn av smitte, så de isolerte seg selv. Det viste seg imidlertid at de hadde tatt med seg smitten og spredte den raskt internt. Vi fikk antakeligvis smitten inn på sykehuset fordi vi måtte operere en av dem for blindtarmbetennelse. Pasienten hadde ikke covid, men følget hans av tolker viste seg senere å være smittsomme, forklarer Therese og Christian.
I tillegg til covid pasienter utførte de noen kirurgiske oppdrag. Det var høy terskel for å ta inn mennesker til slike behandlinger siden smitten var så stor i resten av Afghanistan, dette måtte da tas opp og godkjennes av en to-stjernes general.
Belønnes for arbeidet
22. september kom kontingenten tilbake til Norge, etter karantene og vel fortjent høstferie, var det duket for medaljeseremoni. Onsdag 14. oktober sto de oppstilt, klare for å få festet medalje på brystet. De ble tildelt Forsvarets operasjonsmedalje og NATO non-article 5 Resolute Support medaljen for deres innsats i Afghanistan.
– Det er hyggelig at Norge viser at de setter pris på innsatsen vi har gjort, sier Christian. Hans kollega, Therese, legger til at det er stas å bli satt pris på.
– Vi har fått veldig rosende omtaler fra NATO og andre, som har vært imponerte over arbeidet vi har lagt ned. Det tror jeg er en kombinasjon av at det er veldig flinke folk og at de har vært løsningsorienterte, avslutter Reichelt stolt.