Mer enn en feltprest
Sorg, sinne, skam eller redsel. Kanskje det er etiske refleksjoner om liv og død eller følelser og tanker som kan være tunge. Han er der når du trenger det.
På Porsangmoen kan Finnmark landforsvars (FLF) første feltprest være samtalepartneren som bidrar til undring og refleksjon sammen med deg.
Psykiske «forkjølelser»
Jon-Erik Bråthen fra Vikersund kommer fra jobben som sykehusprest ved Modum Bad. En anerkjent institusjon som behandler angst, traumer, depresjon, spiseforstyrrelser og alvorlige samlivsproblemer.
– Mange, både soldater og sivile, vil gjennom et liv stifte bekjentskap med psykiske «forkjølelser». Tunge perioder som går over av seg selv. Da tenker jeg på varierende grad av tristhet, depresjoner, og engstelser. For noen kan slikt utvikle seg til en psykisk lidelse. Når en diagnose er stilt, kan det behandles, som på Modum Bad.
– Men nå er fokuset mitt på det almenmenneskelige gjennom jobben ved FLF, presiserer Bråthen, som egentlig innehar mange roller i sin nye jobb på Porsangmoen.
Han er prest, samtalepartner og pedagog. En lytter, en forslagsstiller, og den som stiller de gode spørsmålene. Slike som kan få oss til å heve blikket og se tilværelsen fra andre sider enn de tidvis fastlåste tankemønstrene vi selv har vent oss til. Også rundt spørsmålene om livet, døden, og å trykke på avtrekkeren for å ta liv.
Lette og dype tanker
Under gudstjenester driver feltpresten forkynnelse. Det betyr at han formidler og forteller om et religiøst budskap.
– Utenom det er jeg den du kan komme til for å snakke om alt fra å lufte noen tanker, til de dype og alvorlige samtalene, og hele spekteret imellom. Jeg vil møte den enkelte både der hun eller han har sitt livssyn, og der vedkommende for tiden befinner seg i livet, forteller Bråthen.
Hjemlengsel
For mange av våre soldater er begynnelsen på førstegangstjenesten deres første langvarige opphold borte fra hjemmets trygghet. Å plutselig befinne seg langt fra venner og familie blant mange hundre fremmede, tar mange på hælen. I tillegg kan flere synes det er ubehagelig, trist og skremmende. Hjemlengselen river og sliter inni en, og soldatlivet som man gledet seg til er plutselig noe som viser seg å være skummelt. Da kan feltpresten være den som trer støttende til.
Taushetsplikt
– En av mine fordeler, noe jeg har med meg, er at jeg er vant til å snakke om alt fra vær og vind. Av og til skal det ikke mer til en litt småprat for å løse opp i noe tungt og vanskelig. Samtidig har jeg lang erfaring i å snakke med folk som har det veldig tøft og vanskelig. Jeg skal som feltprest jobbe tverrfaglig. For eksempel bli enig med en soldat om veien videre, som formidle kontakt med sykestua, sosionom, psykolog, mv.
– Jeg har en streng taushetsplikt, og skal jeg gå videre med noe, så vil det være i samarbeid med den det gjelder. Det må dóg nevnes at taushetsplikten ikke gjelder i situasjoner der noe må avverges, presiserer feltpresten.