Myk tøyhund på skarpt oppdrag for Ukraina
Det er ikke alltid at heltene er harde. Noen ganger består de av plysj og vatt, og med påsydde øyne. Mangeårig veteran, Truls Gabrielsen, har tålt mer enn sømmene i pelsen hans skulle tilsi. Nå flyr han på luftevakueringsoppdrag for å få krigsskadde ukrainere til sykehusbehandling i Europa.
– Dette er noe av det rareste, og også hyggeligste jeg har gjort i min karriere sier Hilde Kristine Nøkleby, som står i spissen for veteranarrangementet i Forsvarets flysamling på Gardermoen en fredag i slutten av oktober.
Hun er major og stabsoffiser i Forsvarets veterantjeneste. Det er her Truls Gabrielsen snart skal motta en coin (en mynt for anerkjennelse) for sin innsats på Balkan.
Et femtitalls gjester er til stede i flysamlingen. De skal motta utmerkelser for sin innsats fra flere internasjonale operasjoner gjennom de siste tiårene. De er pent kledd og sitter rundt runde bord, dekket med hvite duker. Det klirrer og glimrer i medaljer på flere jakkeslag, og det snakkes lavmælt rundt bordene.
Veteran med solbriller og arbeidsuniform
En av veteranene kjører en litt annen stil. Han sitter avslappet på vingen til et blankt Thunderjet-fly, antrukket i arbeidsuniform, og med store solbriller på. Innendørs. Han heter Truls Gabrielsen, er major av rang, og har lovet arrangør Nøkleby å oppføre seg så lenge utdelingen varer.
– Han har lovet å verken bite eller bjeffe eller stjele showet, og så langt har det gått bra, sier Nøkleby. Hun er en av dem som har tatt initiativet til å hedre Gabrielsen, sammen med de andre veteranene.
Tøffe solbriller til tross, Gabrielsen er myk både på utsiden og innsiden. Han er en én meter lang svart og hvit tøyhund, ikke ulik den kanskje mer kjente Snoopy. Bare med litt mer stridserfaring enn hva Snoopy kan skilte med, tross at sistnevnte liker å fremstille seg som et flygeress fra første verdenskrig.
Forsvarsrekord: Over seks tiår i aktiv tjeneste
Gabrielsen kom inn i Forsvaret på slutten av femtitallet. Seks tiår senere er han fortsatt i aktiv tjeneste. Han har erfaring fra internasjonale operasjoner i Libanon, Kosovo, Bosnia-Hercegovina og Afghanistan. Han har flydd det som er verd å fly og er sertifisert flymekaniker. Han har også blitt bortført, ikke bare én men flere ganger, av spesialstyrker fra både inn- og utland. Mer om det senere.
En oppdragets mann, ikke en kontorist
Bak solbrillene ser han upåvirket ut av oppstyret og oppmerksomheten. Men en av dem som kjenner ham godt, kan røpe at dette betyr masse for Gabrielsen:
– Det å få coin syns han er veldig stort. For han blir av og til glemt i det store systemet. Han er en travel mann, han reiser jo overalt hele tiden og er veldig opptatt av å løse oppdrag. Han er en oppdragets mann, ikke en kontorist, sier Bjørn Eidissen.
Eidissen er sjefssersjant i Luftevakueringskompaniet til Forsvarets sanitet. Og er akkurat nå en av Gabrielsens nærmeste kollegaer.
Gabrielsen jobber til vanlig som maskot i 339-skvadronen, som er Luftforsvarets helikopterskvadron, med arbeidssted på Bardufoss. Nå er han på utlån til Forsvarets sanitet og flyr luftevakueringssoppdrag sammen med Bjørn Eidissen.
Fløy pasient nummer 2000 fra Ukraina
– Han er med og flyr pasienter hver uke. Senest i går fløy han på oppdrag, da fløy han pasient nummer 2000 fra Ukraina, forteller Eidissen. Han er full av lovord om sin kollega, og forteller at Gabrielsen er en sånn som setter avtrykk etter seg.
– Han betyr veldig mye for både ansatte og pasienter. Og spesielt for barna. Vi flyr jo en del barn, både som pårørende til soldater, og som pasienter. Og mange av pasientene om bord har aldri flydd før, sier Eidissen.
– Når de kommer om bord i flyet og ser Truls, får de fokus på helt andre ting enn at de er i et ambulansefly med mange skadde. Han sitter gjerne i setet sammen med barna og snakker med dem, sier han og understreker at det nesten ikke går en flytur uten at han ser hva Gabrielsen betyr for folk. Både små og store.
Han forteller at alle vil hilse på Truls, snakke med ham eller ta bilde med ham. På en tur var det en voksen pasient som gikk forbi ham på vei til toalettet, og da han så ham, lyste han opp i et stort smil og sa “Talisman”.
– Og nå skal han få en Balkan-coin fordi han gledet så mange mennesker, sier Hilde Nøkleby. Som veteran selv vet hun hva det vil si å ha lyspunkt som Truls rundt seg når hverdagen ellers er alvorstung.
– Det å klare å holde liv i sånne tradisjoner som dette er viktig for Forsvaret. Maskoter som Truls sprer glede. Og jeg vet hva det betyr når et menneske er skadd eller alvorlig traumatisert, og du kan få lov til å le litt og prate med Truls på flyet, sier hun.
Maskoter som Truls sprer glede. Jeg vet hva det betyr når et menneske er skadd eller alvorlig traumatisert og kan få lov til å le litt og prate med Truls på flyet.
Hilde Kristine Nøkleby, major og stabsoffiser i Forsvarets veterantjeneste om Truls sin rolle i luftevakueringskompaniet.
Coinen som Truls Gabrielsen mottok for sin innsats på Balkan får akkurat plass i poten hans. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvaret. 
Gabrielsen har tatt vare på alle ID-kort han har ervervet seg gjennom årelang tjeneste. Her er et fra FN-operasjonen UNPROFOR - United Nations Protection Force, som sto i Kroatia og Bosnia-Hercegovina i årene 1992–1995. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvaret. 
"Slava Ukraini", står det på et perlearmbånd han har fått av en liten ukrainsk jente som var med ombord på en av evakueringsflyvningene tidligere i år. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvaret. 
Han har sitt eget sete ombord i flyet der alle kan sette seg ned og slå av en prat. Han har tid til alle, i følge kollegaene. Og er også god til å holde på hemmeligheter. Foto: Privat.
Hentet aldri adgangskortet
Gabrielsens reise begynte med en spøk under et OP-kurs på Værnes flystasjon i 1958. En kreativ student skrev navnet hans på deltakerlisten for å forvirre Militærpolitiet. Men ingen Truls Gabrielsen dukket den gang opp for å hente adgangskortet.
Noen år senere ble spøken videreført, og i henhold til sikre kilder, nettopp av sønnen til den opprinnelige spøkefuglen. Plutselig hadde navnet Truls Gabrielsen også fått en kropp, riktignok av tøy og plysj, men likefullt en kropp og et hode. Han fikk delta på kurset som sersjant, og ble snart en offisiell maskot for en OP-flytropp på Bardufoss.
Foruten de norske flyene som var stasjonert på Bardufoss, fikk Gabrielsen etter hvert også utsjekk på Harrier, Jaguar og flere andre flytyper som har vært innom stasjonen på øvelser. Da flytroppen på Bardufoss ble nedlagt, ble hans stilling overført til Luftforsvaret, og han dro videre til skvadron 720 skvadron, som senere er videreført som 339 skvadron.
Dype lommer og minnepinne rundt halsen
Sånn sett føler Gabrielsen seg hjemme blant flyene i flysamlingen på Gardermoen. Mange flymodeller vekker gjenkjennende nikk. Vi tar oss en god prat på lasterampen til transportflyet Hercules, som han kjenner godt gjennom sin erfaring fra internasjonale operasjoner.
Gabrielsen forteller om støvete landskap, stekende sol, lange dager og kalde netter. Lommene på kjeledressen er mange og dype, og rommer suvenirer fra alle de internasjonale operasjonene han har deltatt i. Dressen er nesten heldekket med patcher fra ulike oppdrag og øvelser, og rundt halsen har han en minnepinne med innhold som best egner seg på radio, ifølge dem som kjenner ham godt.
Han forteller gjerne om alle opplevelsene verden rundt, men når vi prøver å fritte ham ut om den gangen han ble kidnappet av britene, blir det stille.
Kidnappet av britene
Da tar Hilde Kristine Nøkleby over fortellingen. I tillegg til å være trådtrekker for coinen han nettopp har mottatt, har hun nemlig en gang spilt en helt sentral rolle i Truls Gabrielsens liv:
– Vi tjenestegjorde sammen i Bosnia for lenge siden. Det var en tøff og hårete tid, forteller hun.
Gabrielsen tjenestegjorde på en helikopterving som fløy i Bosnia der, mens Nøkleby var i en annen avdeling. En dag var de ute på oppdrag i nærheten av en britisk leir som holdt til sør for Tuzla.
– Da fikk vi en melding på sambandet. De lurte på om vi var i nærheten av britenes leir. Vi svarte ja, og de spurte om vi hadde sett “Tango Golf”. Tango Golf, lurte jeg. Himmel, er det Truls Gabrielsen? Maskoten til Luftforsvaret? Vi sendte melding tilbake: “Er Tango Golf savnet?” Og fikk svaret, “han er kidnappet”, forteller Nøkleby.
Tapet fast til en krakk
Da måtte de legge en slagplan:
– Jeg er flink til skravle, så jeg går bort til vakten og setter i gang med å peke og spørre om kjøretøy og våpen, mens to av ingeniørsoldatene, under dekke av å skulle sjekke hygieneforhold på kjøkkenet, sniker seg inn på befalsmessa. Der får de øye på Gabrielsen. Han, som til vanlig har et eget utskytningssete fra helikoptervingen som han sitter på i den norske leiren, sitter nå teipet fast på en krakk og ser fryktelig miserabel ut. Ved siden av ham står en levende geit.
– Vi stjal med oss den geiten, puttet den inn i det pansrede bilen vår og kjørte av gårde, sier Nøkleby, og ler ved minnet av da de måtte stoppe i veikanten et sted og plukke med seg gress til geita. De hadde tross alt noen timer å kjøre, og de måtte passe på at den ikke tygget på uniformer og utstyr inni bilen.
– Det var en velfødd og fin geit, som ble fangeutvekslet mot Gabrielsen til britene en god uke senere.
Ble nedgradert fra oberstløytnant til major
Tilbake i flysamlingen er arrangementet i ferd med å avrundes. Coinen til Gabrielsen har fått plass i en av lommene, og han gjør seg klar til å dra tilbake på jobb med Bjørn Eidissen.
På vei ut spør vi Eidissen hvordan en så rutinert og erfaren forsvarsansatt som Gabrielsen, er å jobbe med?
– Han er enkel å ha med å gjøre. Bortsett fra at han av og til stikker av, da. Til andre avdelinger, og uten å si fra og sånn. Så han trenger litt styring, forklarer Eidissen. Det hører også med til historien at disse forsvinningene i sin tid førte til at han ble nedgradert fra oberstløytnant til major.
– Han klager fælt på det, da. For grad og lønn henger jo sammen her. Han er på jobbrotasjon hos oss på ubestemt tid nå. Og han gjør en god innsats hos oss, så jeg tenker han blir hos oss en god stund til. Så vi får se om vi klarer å gjøre noe med den graden, avslutter Eidissen.
Så lenge dressen holder meg sammen, stiller jeg på jobb
Gabrielsen selv er taus når spørsmål om fremtiden dukker opp. Sikre kilder sier han har levert søknad om permanent oppholdstillatelse i luftevakueringskompaniet. Samme kilder sier også at han har fått avslag i FIF-en på søknaden. Altså Forsvarets eget personalhåndteringssystem. Men siste ord i saken er visst ikke sagt.
Det som derimot er sikkert, er at selv om Gabrielsen har tjenestegjort i mer enn seks tiår, har han ingen planer om å legge fra seg uniformen. Han har fått spesialtillatelse til å fortsette i tjeneste utover øvre grense for pensjon. Dette handler om hans unike posisjon i Forsvaret. Og som han avslutter selv, før jobben atter kaller:
– Mitt engasjement for Forsvaret er livslangt. Så lenge dressen holder meg sammen, stiller jeg på jobb.
