Utvendig skiller ikke SAS-flyet seg fra et ordinært rutefly. Innvendig er seteradene byttet ut med bårer, og kaffe og te med respiratorer og medisiner.
Det er Forsvarets sanitets (FSAN) luftevakueringsgruppe som øver sammen med flyselskapet SAS. Gjennom en beredskapsavtale har Forsvaret sikret seg en luftkapasitet til bruk for å evakuere nordmenn fra utlandet. Og den må jevnlig øves.
– Ingen andre enn Forsvaret kan tilby en slik luftevakueringskapasitet, forklarer sjefssersjant og paramedic, Bjørn Eidissen.
Han har erfaring som strekker seg tilbake til 1990, med operasjoner fra Libanon, Bosnia-Hercegovina, Irak og Afghanistan.
Beredskapsavtalen med et sivilt flyselskap strekker seg mange år tilbake i tid, og ble blant annet utløst da tsunamien rammet Sørøst-Asia og nordmenn på juleferie i 2004. Det ble umiddelbart et behov for å hente skadde personer hjem til Norge.
Siden har avtalen også blitt utløst under gisselaksjonen på gassanlegget i In Amenas i 2013, og senest nå i august under evakueringen fra Kabul.
– Før tsunamien hadde vi kun en militær kapasitet med et C-130 Hercules. Så oppdaget vi at vi trengte noe som kunne fly lengre og raskere. Med SAS-avtalen har vi en kapasitet som dekker både et sivilt og militær behov, sier Eidissen.
Når avtalen utløses, har SAS kort tid på seg til å gjøre flyet klart. Det betyr å fjerne seter og gjøre det klart til å ta imot bårer og Forsvarets eget medisinske personell.
– Hvor mange vi har kapasitet til, er avhengig av behovet. Grunnoppsettet vårt er 20 liggende og 27 sittende, forklarer Eidissen.
Pilotene og SAS-besetningen om bord har søkt seg til å stå på beredskap med flyet. Oppgavene deres er de samme som i ordinære flyvninger.
– Vår jobb er primært å sørge for at alt standardutstyret om bord fungerer. Vi tar også hånd om alt Forsvaret ber oss om – alt fra å tilby mat og drikke, kanskje trøste pasientene, og vi hjelper til der det trengs, forteller Kjersti Rygh, iført SAS' velkjente kabinbestnings-uniform.
Hennes første tur med Forsvaret var under til Tblisi og transporten av de evakuerte som kom fra Kabul og videre til Norge.
– SAS-besetningen blir en del av luftevakueringsgruppa. De gjør en viktig jobb om bord, understreker Eidissen.
Under øvelsen med SAS denne høstdagen i september, er scenarioet en stor evakuering av et norsk feltsykehus i utlandet. De skadde er både sivile voksne og barn med ulike sykdommer, og militære med alvorlige skader.
Én av sykepleierne går med en babydukke på armene. Hun som spiller moren, i dette tilfellet en vaktsoldat i førstegangstjeneste ved Gardermoen flystasjon, ligger skadet på en båre. Hun får plutselig hjerteproblemer og må flyttes på. Det blir mye som må rigges om i den allerede trange flykroppen.
Forsvarets helsepersonell og SAS-besetningen er helt rolige. Dette er helsepersonell med lang erfaring fra ekte operasjoner der liv virkelig har stått på spill.
