Norske styrker ledet alliert aktivitet på Jan Mayen
Isolert og alene, ytterst i Norskehavet ligger den norske vulkanøya Jan Mayen. Nylig opererte Forsvaret, med innsatsstyrke Archery fra HV-11, U.S. Marine Corps, britiske Royal Marines og Royal Air Force på øya.
– Vulkanøya Jan Mayen ligger isolert, men strategisk viktig til i Norskehavet, og er ikke en del av Svalbardtraktaten. Sammen med fastlandet, Svalbard og havområdene i nord utgjør øya en del av Norge som skal være klar til å forsvare, beskriver sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), viseadmiral Rune Andersen.
Aktiviteten
Oppdraget gikk ut på å deployere til Jan Mayen sammen med allierte styrker. Denne gangen ble en av U.S. Marines JLTVer (Joint Light Tactical Vehicle) flydd fra de amerikanske forhåndslagrene i Norge til Jan Mayen av britiske Royal Air Force. Heimevernets innsatsstyrke Archery fra Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11 (HV-11) sørget for styrkebeskyttelse på øya.
– Ved å operere sammen med våre allierte viser vi at vi har kapasitet og vilje til å forsvare også de arktiske øyene, nordområdene og farvannet rundt om det skulle bli nødvendig. Farvannet som omringer Jan Mayen er viktig for NATO med tanke på å forsvare de internasjonale sjøfartsrutene og forsyningslinjene, forklarer Andersen.
– Jan Mayen er norsk territorium og dermed også del av NATOs ansvarsområde. Det er derfor viktig at både norske og allierte er kjent med geografien, samt de spesielle og svært krevende forholdene på Jan Mayen. Det er bakgrunnen for at vi nå har gjennomført denne aktiviteten, sier oberstløytnant Gard Ommedal i Forsvarsstaben, som har vært sentral i planleggingen sammen med de allierte.
Viktig område
Slik Jan Mayen ligger plassert, vil den kunne spille en viktig rolle i å sikre alliert
handlefrihet i Norskehavet og forsvaret av de vitale forsyningslinjene over Atlanterhavet. Forsvaret har hatt folk på Jan Mayen siden 1940-tallet, og dag drives en liten, men viktig stasjon som støtter Cyberforsvaret og Meteorologisk institutt. Stasjonen sørger for norsk militær og sivil tilstedeværelse på øya året rundt.
Stasjonen på Jan Mayen skal nå gjennom en total fornyelse for å sikre fremtidig tilstedeværelse og aktivitet på den strategisk viktige øya.
Forsvaret trener og øver jevnlig på ulike scenarioer i nordområdene. Selv om Jan Mayen ligger om lag 1000 kilometer fra fastlandet, skal øya kunne forsvares – om det skulle bli nødvendig.
– NATO-alliansen er kjernen i vårt nasjonale forsvar. Norge og Forsvarets evne til å ta imot allierte er avgjørende for forsvaret av Norge og Norden. Skal vi fungere godt sammen i en eventuell krise eller krig, er det avgjørende at vi får trent sammen i fredstid. Til tross for endringer i amerikansk sikkerhetspolitikk er vårt partnerskap med amerikanske styrker tett, basert på felles interesser om å ha kontroll i nordområdene. Det samme gjelder for britene, hvor vi har et stadig tettere militært samarbeid sier Andersen.
– Gjennom vår evne til å samarbeide og integrere kapasiteter mellom domener og NATO-nasjoner har vi en stor militær fordel overfor Russland. Allierte trener, øver og opererer jevnlig i Norge for å være klar til å operere i alle årstider, ved større kriser eller krig. Det bidrar til økt kollektiv sikkerhet og avskrekking for fremtidige angrep mot Norge og i Norden. NATO er en defensiv forsvarsallianse, samtidig er alliansen alltid klar til å reagere dersom vi blir utfordret, legger Andersen til.
Simulert missilavfyring
U.S. Marines JLTV fungerte som erstatning for NMESIS (Navy Marine Expeditionary Ship Interdiction System). NMESIS er en missilutskyter basert på samme plattform som JTLVen. Det gir realistiske erfaringer om hva som kreves for å deployere systemet til selv øde og utsatte steder som Jan Mayen.
For å simulere missilavfyringen ble kjøretøyet tatt med til to ulike posisjoner der de gjorde vellykkede forsøk på å opprette forbindelse med sitt eget operasjonssenter for å kunne motta måldata og gjøre klar til avfyring.
– Hvor som helst i verden når du skal gjøre maktprojeksjon, har logistikk en tendens til å være en begrensende faktor. Utstyret vårt er ikke lett, avstandene er ikke korte og det er begrensede ressurser, så det blir alltid en av de største problemene. Under denne aktiviteten gjorde vi en veldig god jobb med å velge hva som er det kritiske personellet og hva som er det kritiske utstyret vi trenger for å virke, beskriver oberstløytnant David G. Palacio, artillerioffiser i U.S. Marine Corps.
– Jeg kunne ikke bedt om et bedre samarbeid. Viljen og ønsket om å samarbeide og se hvor en nasjon kan utfylle eller utvide en annen nasjons kapasitet har vært fantastisk. Det er alltid flott å jobbe med partnere som er på eller over ditt eget nivå. Jeg tror effekten du får når du kombinerer alle våre kapasiteter blir noe utrolig, fortsetter Palacio.
Givende samvirke
Å gi styrkebeskyttelse er ett av Heimvernets primæroppdrag, og gjøres en rekke ganger gjennom året. Med et terreng, natur og klima som kan gjøre det svært utfordrende å operere i, gir en deployering til Jan Mayen med allierte nye erfaringer.
– Å operere på Jan Mayen krever svært nøye planlegging. Det kan være svært utfordrende å bli etterforsynt her, så alt fra bekledning til mat og ammunisjon vi tar med i første omgang må være planlagt. I løpet av tiden vår her har vi opplevd både tett tåke og regn. Det, kombinert med mulighet for sterk vind kan hindre fly fra å kunne lande, forklarer Ove Uhlien Otterlei, lagfører i innsatsstyrke Archery.
– Samvirke med allierte er viktig. Det å vite hvordan hverandre opererer gir oss muligheten til å løse oppdragene sammen på best mulig måte, avslutter Otterlei.
