nato-flagget vaier over en norsk sisu i landsbyen plementina i kosovo sept 99the nato flag on a norwegian sisu in the village plementina in kosovo sept. 1999

Oppdraget som endret Forsvaret

Etter 21 år drar de siste norske soldatene hjem fra Kosovo. Oppdraget på Balkan har vært med på å endre Forsvaret til dagens raske og slagkraftige innsatsforsvar.

Oppdraget i Kosovo, KFOR, var første gang Forsvaret sendte ut en stor avdeling som var trent og utstyrt for kampoperasjoner, og operasjonen kan derfor sies å markere skillet mellom mobiliseringsforsvaret og det moderne innsatsforsvaret. 31. august avslutter Norge sin deltakelse i operasjonen.

Konfliktene som oppsto i Kosovo etter oppløsningen av Jugoslavia på 1990-tallet, lot seg ikke løse gjennom diplomati. FN vedtok to resolusjoner for en politisk løsning på konflikten, og for å stanse en potensiell etnisk rensing, satte NATO i gang en luftoperasjon mot serbiske mål i mars 1999. En flernasjonal militær styrke ble deretter satt inn for å hindre partene i å gjenoppta konflikten, og legge til rette for at flyktningene kunne vende hjem.

Norge deltok både i luftoperasjonen i 1999  og med et stort bidrag i KFOR som NATO-operasjonen i Kosovo ble hetende. Men deltagelse i en så skarp og så stor operasjon var nytt for Forsvaret. 

– Det var mye som ikke var på plass av materiell og reaksjonsevne. Forsvaret var ikke godt nok forberedt på en slik type operasjon, og mye måtte på plass på kort tid. Mannskapene gjorde en fantastisk jobb gjennom denne perioden, forteller daværende forsvarssjef, general Sigurd Frisvold.

Innsatsforsvarets debut

I 1999 var flere tiltak allerede satt i gang for å dreie Forsvaret i retning av et innsatsforsvar. Men flere ting gjensto: Effektive kommandolinjer, felles kompensasjonsordninger for soldatene og utfordringer med logistikk måtte løses underveis. Og flere av de sentrale kapasitetene Forsvaret har i dag, eksisterte ikke.

– Luftforsvarets jagerfly kunne for eksempel ikke bruke luft-til-bakke-missiler, og manglet viktig datautstyr. Flyene vi sendte ned, gjorde en viktig jobb med luftpatruljering, eskorte og jagersveip, men det er ikke tvil om at Kosovo førte til en stor modernisering og videreutvikling av jagerflykapasiteten. Dette så vi resultatet av i Afghanistan noen år senere, forteller Frisvold.

Hærens jegerkommando var fortroppen i Norges bakkebidrag. I all hemmelighet deltok norske spesialstyrker i juni 1999 blant annet med å sikre flyplassen ved hovedstaden Pristina, for å klargjøre innsetting av hovedstyrken. Operasjonene på Balkan fra midten av 90-tallet var starten på norske spesialstyrkes utenlandsoperasjoner. 

– Vi lærte mye her som kom til nytte da vi noen år senere ble involvert i kampen mot Al-Qaida i Afghanistan. Kommando og kontroll, understøttelse av styrker i utlandet og ivaretakelse av familiene hjemme var blant de tingene vi måtte utvikle. Etterhvert ble operasjoner i utlandet en av spesialstyrkenes viktigste operative leveranser. Det siste ti-året har forsvar av Norge fått økt betydning og prioritet, samtidig som utenlandsoperasjoner har vedvart. Erfaringer fra operasjonenere i utlandet er viktige for vår evne til å virke i nasjonalt forsvar, sier generalmajor Torgeir Gråtrud, sjef Forsvarets Spesialstyrker. 

En samlet telemark bataljon på plass

Fra 1. september 1999 deltok Norge så offisielt med en mekanisert infanteribataljon, Telemark bataljon, med over 900 soldater og oberstløytnant Robert Mood som bataljonssjef. Dette var det første internasjonale oppdraget til en samlet Telemark bataljon, og det var også den største styrken Norge hadde sendt til utlandet siden Tysklandsbrigaden. 

Med hovedkvarter utenfor Pristina hadde de norske styrkene ansvar for sikkerheten i tre kommuner. Den norske bataljonen var del av den britiskledede brigaden.

Frontene i området sto steilt mot hverandre, og norske soldater var sentrale i harde kamper utenfor den serbiskdominerte byen Caglavica, sør for Pristina, i mars 2004. I kamper mot en kosovoalbansk folkemengde på rundt 10 000, ble et titalls nordmenn såret i nærkamp, eller av gjenstander som ble kastet mot dem. Minst én kosovoalbaner mistet livet.

Frisvold karakteriserer den norske militære operasjonen som en stor suksess. Norske soldater fikk mye skryt, og Norge stilte med mye ulik kompetanse.

– Kosovo var starten på moderne internasjonale operasjoner i Forsvaret. Utviklingen i grenene fikk veldig fart på grunn av erfaringene herfra. De operative kommandolinjene og nivået på etterretningsinnhenting ble også endret med Kosovo. Afghanistan-operasjonen på 2000-tallet hadde åpenbart vært dårligere løst uten erfaringene fra Kosovo. Totalt sett kom Forsvaret ut av dette med økt kvalitet og reaksjonsevne, oppsummerer general Frisvold. 

I perioden april–oktober 2001 var generalløytnant Thorstein Skiaker KFORs styrkesjef. Norge stilte i denne perioden med en rekke spesialiserte støttefunksjoner til hovedkvarteret, og et samlet norsk styrkebidrag i denne perioden lå på cirka 1400 soldater. Luftforsvaret bidro med helikopterstyrker i KFOR i 2001, og fra 2004 til 2005. 

Etter at Norge trakk sine siste avdelinger ut i 2005, har Forsvaret stilt stabspersonell til KFORs disposisjon. Norge har fram til i dag bidratt med to offiserer ved KFORs hovedkvarter.

arkiv_fms2005_2007_document.jpg
General Frisvold deler ut medalje for Kosovo-operasjonen.

Gjorde en forskjell

KFORs oppdrag har vært å sørge for at stridighetene i Kosovo ikke ble gjenopptatt, og å legge til rette for en fredelig utvikling. Fra 1999 til 2004 tjenestegjorde til sammen over 6000 norske kvinner og menn her. Kosovo erklærte seg som en selvstendig stat i 2008 og er anerkjent av mange land, inkludert Norge. Andre land ser fortsatt på Kosovo som en del av Serbia.

NATOs nåværende generalsekretær, Jens Stoltenberg, oppsummerer operasjonen slik:

– Norske soldater har vært med å gjøre en forskjell i Kosovo.

NATO opprettet KFOR i 1999 for å fremme fred og stabilitet i Kosovo og regionen etter år med krig og konflikt, og norske soldater har tjenestegjort i styrken helt siden starten. KFOR var den første internasjonale operasjonen som en samlet Telemark bataljon deltok i, og norske soldater fra alle forsvarsgrener har tjenestegjort der. 

Det er all grunn til å være stolt over Norges innsats på Balkan, og jeg takker alle norske kvinner og menn i uniform som har tjenestegjort under NATOs flagg i KFOR.»

Kilder: regjeringen.no, folkogforsvar.no, snl.no, itjenestefornorge.no