
Overtok ansvaret for feltsykehuset i Kabul
Onsdag 1. april tok Norge formelt over ledelsen av det flernasjonale feltsykehuset ved leiren ved Hamid Karzai internasjonale lufthavn i Kabul i Afghanistan.
En høytidelig seremoni som inkluderte oppstilling og besøk av ambassadører, skulle egentlig markere at Norge formelt har tatt over ledelsen av feltsykehuset fra USA.
Ettersom sykehuset nå har iverksatt en rekke tiltak på grunn av koronapandemien, ble det i stedet holdt en kort seremoni med få personer til stede, praktisering av sosial distansering og flaggheising.
– Alt dreier seg om COVID-19 her. Ikke-kritisk personell sendes hjem, og vi praktiserer sosial distansering overalt. Det meste av velferdstilbud er stengt. Sykehuset forbereder seg på å ta hånd om et stort antall respiratorpasienter, og langt flere oksygen-krevende pasienter, forteller major Therese Killi Hansen, styrkesjef for det norske sanitetsbidraget i Kabul.
Hansen mener det er vanskelig å si noe om hvordan koronasituasjonen er i Afghanistan.
– Dette er svært underrapportert. De offisielle tallene er 270 smittede og 4 døde. Vi vet at det er i ferd med å eskalere rett utenfor porten vår, sier Hansen.
Et viktig bidrag
Det norske sanitetsbidraget vil kun være stasjonert inne på sykehuset, og skal ikke være ute i felt. Kabul er fortsatt et høyrisikoområde, men det er relativt trygt inne i leiren der sykehuset ligger.
Det norske sanitetsbidraget har nå ansvaret for at det multinasjonale feltsykehuset i Kabul er operativt og driftes forsvarlig til enhver tid. De skal også sørge for at personellet som deltar i den NATO-ledede operasjonen Resolute Support Mission, blir behandlet for skader og sykdom. Ti nasjoner bidrar med personell på sykehuset.
Styrkesjefen legger ikke skjul på at hun og kollegaene synes det er vanskelig å være langt hjemmefra under koronakrisen.
– Det er klart det er en ekstra belastning. Vi er bekymret for foreldre og besteforeldre hjemme, sier Hansen.
Samtidig fremhever hun viktigheten av det norske sanitetsbidraget.
– Oppdraget er kritisk for den militære tilstedeværelsen i Kabul. I henhold til NATOs doktrine skal man ha tilgang til skadebegrensende og livreddende kirurgi innen to timer. Derfor ville det ikke ha vært mulig å drive militære operasjoner i Kabul uten dette sykehuset, sier Hansen.
Godt forberedt
Det norske bidraget består av omtrent 35 personer som inkluderer medisinsk personell, et norsk ledelseselement og logistikkpersonell. Det medisinske personellet består av et kirurgisk team, en role 1-lege samt sykepleiere som skal bemanne intensivavdelingen, sengeposten og akuttmottaket på sykehuset.
Personellet er godt forberedt til oppdraget.
– Kontingenten vår har gjennomført en oppsetningsfase med alt fra basale soldatferdigheter til misjonsspesifikke briefer på Sessvollmoen før avreise. Personell fra Forsvarets sanitet har planlagt oppdraget i samråd med den tidligere amerikanske ledelsen på sykehuset, Forsvarets operative hovedkvarter og NATO-hovedkvarteret Joint Force Command i Brunssum, forteller Hansen.
Sanitetsbidraget var på plass i Kabul 23. mars. Forsvarets Theater Enabling Force reiste ned før dette for å få på plass nødvendig infrastruktur.
Sanitetsbidraget er planlagt å vare i 18 måneder. Fra før av stiller Forsvaret med 60 personer i Kabul som består av stabspersonell samt et bidrag fra Forsvarets spesialstyrker som driver med kapasitetsbygging av det afghanske spesialpolitiet. Dermed er bidraget nå oppe i omtrent 95 personer.