Norsk English
IMG-3931-1920

På jakt etter smittsomme plante- og dyresykdommer

Hvis veterinærene i Forsvaret ikke gjør jobben sin i forkant av Cold Response kan øvelsen i verste fall sette kroken på døren for svineproduksjonen i landet.

Når militære kjøretøy og materiell ruller inn i landet går de først gjennom en grundig biologisk grensekontroll, før de får lov til å bli med på øvelse Cold Response.

– Hensikten er å hindre at militært utstyr, og personell, drar med seg smittsomme plante- og dyresykdommer over grensen, sier Torgrim Aune. Han er Veterinærinspektør for Forsvaret, og er tilstede i Borg Havn for å se på hvordan Veterinærgruppens personell gjennomfører kontroll av polsk og spansk militært materiell som ankommer havnen denne dagen. 

Biologisk grensebeskyttelse innebærer fjerning av jord og planterester, samt desinfisering av kjøretøyene slik at de er helt rene og fri for smitte når de ruller inn i landet.

Svinaktig god kontroll

– Afrikansk svinepest er det vi akkurat nå er ekstra på vakt overfor, sier Aune, og forklarer hvilke ringvirkninger det kan få dersom en slik sykdom får spre seg.

– Dette er en sykdom som hvis den kommer inn i nye områder kan være vanskelig å bli kvitt, spesielt i områder med villsvin. Den kan smitte over på griseproduksjon, ta livet av gris, og kan påføre land milliardkostnader i form av sanering og andre tiltak som må settes inn for å hindre videre spredning, sier Aune.

Svinepest er i stand til å ødelegge hele svineproduksjonen i et land om den får gripe om seg, og kan også føre til handelsrestriksjoner fra andre land. 

Strengere kontroll på militære kjøretøy 

Veterinærene i Forsvaret vurderer risikoen for forskjellige forsendelser med tanke på smitterisiko. Ulike typer materiell gir ulik risiko for å ta med smitte. 

– Vi ser på hvor og hvordan utstyr har vært brukt. Noe vurderes å ha høyere risiko enn annet, men vi kontrollerer alt som skal inn i landet, sier Aune.

IMG-3951.jpg
Torgrim Aune er Veterinærinspektør for Forsvaret, og var tilstede i Borg Havn for å se på hvordan veterinærgruppens personell gjennomførte kontroll av polsk og spansk militært materiell. Foto: Kristian Elden, Forsvaret.

Kontroll av kjøretøy er basert på regelverk og kontrollrutiner som er felles for alle NATO-landene. Militært utstyr og materiell vurderes og kontrolleres etter strengere regler enn annen tungtransport. Kun landbruksmateriell vurderes strengere. Det handler om at militære kjøretøy ofte beveger seg andre steder enn på fast dekke og asfalt. De kjører for eksempel ute i skogen og på dyrket mark, og drar med seg mer av underlaget enn ved kjøring på fast dekke. 

– Militære kjøretøy har en høyere risiko for å dra med seg smittsomme sykdommer enn sivil trafikk. Vi legger nok ikke kravene like høyt som ved import av landbruksmateriell, men prøver å ligge så tett opp til dem som mulig, sier Aune. 

Hensikten med tiltakene er at flytting av militært materiell ikke skal medføre økt risiko for smittefare sammenlignet med sivil aktivitet.

Nå i forbindelse med Cold Response-øvelsen er veterinærene ekstra oppmerksomme på land som skal delta på øvelsen, og har forekomst av afrikansk svinepest hjemme. De følger også med på en rekke andre sykdommer som potensielt kan skape problemer hvis de kommer til Norge. Derfor er biologisk grensekontroll en veldig viktig del av logistikken i forbindelse med øvelsen.

– Alt materiellet som skal brukes i Norge skal være fritt for for jord og planterester uansett hvilket land dette kommer fra, for å kunne delta på øvelse, understreker Aune.

Kontroll i to omganger

De nasjonene som sender materiell til øvelser i Norge skal vaske og desinfisere materiell før lasting i hjemlandet. De har også veterinærer som gjennomfører kontrollene, og sender over et sertifikat til Norge, altså en beskrivelse av hva som er blitt gjort. 

Så gjør Norge en mottakskontroll når utstyret ankommer. De norske veterinærene går over materialet når det losses i Norge, ser over sertifikatet fra kontrollene som ble gjort før utstyret ble lastet ombord i frakteskipet, og ser at utstyret er rengjort i henhold til gjeldende regler. Hvis avvik blir oppdaget blir disse korrigert ved vask og desinfeksjon. 

Prøver å unngå å hindre øvelsen

Veterinærene i Forsvaret har to mål når de kontrollerer: Hindre smitte og legge til rette for at fremføring av materiell skal gå så raskt så mulig. 

– Det er enkelt å forhindre smitte, men vanskelig å gjøre det fort. Det handler om nøye planlegging i forkant. 

Planleggingen er det Joint Logistic Support Group (NOR JLSG) som står for. De er en del av Forsvarets logistikkorganisasjon, og leder operativ logistikk og støtter utenlandske avdelinger som opererer i Norge.

– Kan ikke stå i fjæra og kontrollere

– Det er klart at øvelser som dette medfører en ganske betydelig aktivitet for oss de siste ukene før feltdelen av øvelsen starter, sier Aune, og peker på at det i øvelse Cold Response i år er et visst innslag av amfibiske fartøyer, og dette gir en ekstra utfordring til veterinærene med tanke på biologisk grensekontroll.

– Når de allierte kommer med amfibisk materiell så kan vi jo ikke stå i fjæresteinene og sjekke materiellet når de setter styrken i land, og øvelsen er i gang. 

Da gjennomfører Aune og kollegene hans det de kaller framskutt grensekontroll. Det betyr at en veterinæroffiser drar til landet materiellet skal sendes fra og gjennomfører mottakskontrollen der. 

Da er utstyret allerede kontrollert når det kommer til Norge, og landgangsfartøyene kan slippe av kjøretøy og personell i fjæresteinene. Og øvelsen kan starte.