Satsingen på Forsvaret fortsetter

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen er fornøyd med at satsingen på Forsvaret fortsetter i regjeringens nye langtidsplan for forsvarssektoren.

​Prioriteringene fra gjeldende langtidsplan videreføres med ytterligere styrking av reaksjonsevne og beredskap, økt evne til mottak av allierte forsterkninger og økt tilstedeværelse og beredskap i nord.

– Regjeringen innfrir med sin anbefaling til langtidsplan i hovedsak NATOs forventninger til Norge, selv om den har lagt seg på et lavere ambisjonsnivå enn det som var min anbefaling, kommenterer forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Langsiktig balanse

Forsvarssjefen er fornøyd med at langtidsplanen vektlegger en langsiktig balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Dette er viktig for en bærekraftig videreutvikling av Forsvaret.

Bruun-Hanssen trekker fram følgende satsingsområder fra den nye langtidsplanen som spesielt viktige:

  • Brigade Nord styrkes til fire mekaniserte manøverbataljoner. Ildkraften økes gjennom nye stridsvogner og langtrekkende presisjonsvåpen, hvorav anskaffelsen av de siste fremskyndes.
  • Spesialstyrkene styrkes med én kampskvadron samtidig som arbeidet med å finne erstatning for Bell 412-helikoptrene starter i 2024.
  • Levetiden til korvettene i Skjold-klassen forlenges frem mot 2030, slik at vi kan opprettholde tilstedeværelse i våre havområder. Samtidig er det viktig at beslutning om nye overflatefartøyer til erstatning for fregatt og korvetter tas tidlig i den neste perioden. 
  • For å unngå svekkelse av operativ evne vil levetiden til minefartøyene og Ula-klasse-ubåtene forlenges til nye kapasiteter er klar til innfasing. Dette er meget bra.
  • Evnen til å operere i cyberdomenet styrkes, og luftvarslingsradarene våre erstattes.
  • Grunnleggende soldatutdanning flyttes ut av de operative avdelingene og til egne rekruttskoler. Dermed styrkes beredskapen og kampkraften i de operative avdelingene fordi de kan konsentrere seg om hovedoppdraget.

To utfordringer

Bruun-Hanssen peker også på at langtidsplanen gir noen utfordringer. Forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilitære råd en raskere og høyere bemanningsøkning enn det regjeringen legger opp til i sin langtidsplan.

– Dette kan svekke den operative evnen i det korte perspektivet. Regjeringens anbefaling innebærer også en utsatt innføring og lavere satsing på luftvern enn jeg anbefalte. Dette gir økt sårbarhet for F-35 og deres baser på kort og mellomlang sikt, kommenterer forsvarssjefen.

Alt i alt vil imidlertid satsingene i den nye langtidsplanen gi Forsvaret økt operative evne, konkluderer forsvarssjef Bruun-Hanssen.

Langtidsplan for forsvarssektoren 2021-2024

  • Fredag 17. april 2020 la forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fram regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren for årene 2021–2024.
  • Som en del av arbeidet med ny langtidsplan leverte forsvarssjefen i 2019 et fagmilitært råd hvor han trakk opp hvilke prioriteringer han ønsket å vektlegge fremover.
  • Rådet er brukt som et av flere innspill til regjeringens arbeid med ny langtidsplan.
  • Langtidsplanen skal etter planen behandles av Stortinget våren 2020.