Sjef Forsvarets oerative hovedkvarter Generalløytnant Rune Jakobsen på Keflavik flystasjon under Iceland Air Policing

Klar til å gi kommandoen videre

Generalløytnant Rune Jakobsen forteller om hvorfor NATO-øvelsen i 2018 var et høydepunkt i karrieren, og hva han mener blir de viktigste oppgavene for etterfølgeren. 1. februar går han av med pensjon.

Oktober 2018:

Nærmere 50 000 deltakere fra 31 nasjoner deltar på den største NATO-øvelsen i Norge siden den kalde krigen, Trident Juncture. 250 luftfartøy, 65 skip og 10 000 landkjøretøy har kommet via norske havner og flyplasser.

Ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har generalløytnant Rune Jakobsen ansvaret for å vise at Norge kan ta imot alliert støtte om vi skulle trenge det. Alt mottak av personell og materiell, samt forpleining og logistikk, og ikke minst gjennomføringen av selve øvelsen som ledes av NATOs hovedkvarter, må gå knirkefritt.

Og det gjør det.

­­– Et høydepunkt

– Trident Juncture 2018 er definitivt et høydepunkt. Da beviste vi hvor velsmurt ikke bare det norske forsvaret, men hele totalforsvaret er, forklarer Jakobsen.

Med Trident Juncture 2018 og rekke andre mindre øvelser har FOH blitt et ønsket hovedkvarter inn i NATOs prosesser, med Norge som et «NATO i nord».

– I min periode har vi kommet langt med å knytte oss nærmere NATO, eller du kan si at NATO har knyttet seg nærmere oss. Vår deltakelse på disse øvelsene sammen med godt politisk håndverk, har synliggjort at vi kan spille en rolle i NATOs kommandostruktur, forklarer Jakobsen.

I løpet av de fem årene han har vært sjef FOH, har kommandoen fått mer myndighet som ett overordnet hovedkvarter for all norsk militær virksomhet i både nasjonale og internasjonale operasjoner, i fred, krise og krig.

Endringen i 2014

På spørsmål om hva som har satt preg på hans tid som sjef FOH, må han gå halvannet år tilbake i tid før han fikk jobben – med den russiske annekteringen av Krimhalvøya i Ukraina i mars 2014.

– Frem til da levde mesteparten av verden i troen på en dyp fred som skulle vare inn i evigheten. Med Krim måtte vestlige land revurdere sine forsvarsplaner. Det ga et boost til å få fortgang i arbeidet med det nasjonale planverket vårt som var påbegynt i 2010, forklarer Jakobsen.

– Den selverkjennelsen fra å tro på fred til evig tid, til å måtte revitalisere alt planverk, er den mest markante endringen i min periode, forteller Jakobsen.

Ved å dykke ned i den nasjonale forsvarsplanen kom også erkjennelsen av at totalforsvaret hadde forsvunnet i løpet av de siste 15 årene.

– For FOH var det viktig å få på plass totalforsvaret igjen. Det arbeidet ble startet gjennom et tett samarbeid mellom FOH, Forsvarsstaben og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2015, og ble ytterligere forsterket gjennom Norges rolle som ansvarlige for nettopp Trident Juncture i 2018.

Et testet og godkjent planverk

Mandag 1. februar gir han fra seg kommandoen til neste sjef FOH, generalløytnant Yngve Odlo. Det planverket Norge har i dag, mener han er det beste på lang tid.

Vi har en kvalitet på personellet som er unikt i hele verden.

Generalløytnant Rune Jakobsen, sjef Forsvarets operative hovedkvarter

– Planverket vårt har en historisk høy kvalitet, i moderne tid. Det har vi vist gjennom å stressteste det fra taktisk nivå til gjennom hele organisasjonen, og opp mot NATOs planverk. Vi har nå en måte å løse ting på i fredstid, som er lagt opp til å skulle fungere som i en krise/krig. Det gjør at det fungerer mer strømlinjeformet.

Men det er ingen sovepute. Jakobsen sier Forsvaret på ingen måte er i mål, og tar for seg tre punkter han mener det er vesentlig for sin arvtaker til å følge opp.

– For det første er det å videreutvikle samarbeidet med de taktiske sjefene. Så må han videreutvikle samarbeidet med utpekte NATO-allierte. Og til sist, men ikke minst, videreutvikle hovedkvarteret i tråd med den planen som ligger der, slik at nye kapasiteter bli implementert og eksisterende kan videreutvikles, sier Jakobsen, som også tørr peke på hvor hullene i forsvarsplanen er:

– Vi skulle gjerne hatt mer luftvern enn det langtidsplanen for Forsvaret legger opp til. Hæren har ventet lenge på sine stridsvogner, og selv om vi har en beslutning på helikoptre til Hæren, er de lite å se til. Med tapet av KNM «Helge Ingstad» er det utfordrende å ha nok maritime kapasiteter i nord.

Ansvarlige og motiverte medarbeidere

Én ting vil han nevne, som han mener gjør Norge unik i verden.

– Personellet vårt. Vi har en kvalitet på personellet som er unikt i hele verden. Vi har lyktes veldig godt med at det er de beste ungdommene som søker seg til Forsvaret. Det er et ferdighetsnivå, en motivasjon og evne som er unik, og som er ekstremt viktig å bevare og videreføre, understreker generalløytnanten.

Det er nå over 40 år siden 19-årige Rune Jakobsen startet sin karriere i Forsvaret 1. juli 1980, som elev ved infanteriets befalsskole på Heistadmoen.

20160307tk_R6060.jpg
Rune Jakobsen tar imot Hans Majestet Kong Harald under vinterøvelsen Cold Response 2016.

På disse årene står Garnisonen i Sør-Varanger, instruktørsjef på Gimlemoen, tjeneste i Hærstaben, stabsskole i Tyskland, deltakende i opparbeidelsen av Telemark bataljon på Rena (et definitivt personlig karrierehøydepunkt), sjef Krigsskolen, utenlandstjeneste i Afghanistan, stabssjef i Hærstaben og generalinspektør i Hæren, som bare noe av det han har fått ut av forsvarskarrieren.

– Jeg har nevnt Trident Juncture som et høydepunkt. Av andre må jeg nevne alle de menneskene jeg har møtt ute i internasjonale operasjoner, det gjør alltid et inntrykk. Det er en profesjonalitet og motivasjon, både her hjemme og ute, som er enorm. Og ikke minst ansvarsgleden innad i eget hovedkvarter, sier han.

Hva 59-åringen nå skal finne på, vet han ikke selv engang.

­– Jeg har altfor mye kunnskap og energi til å sette meg på baken. Men først skal jeg padle og stå på ski, så skal jeg pusse opp på eiendommen i Grimstad, hvor jeg kan begynne å tenke på hva jeg skal gjøre nå.