Norsk English
F-16 pilot under Øvelse Oslofjord på Rygge i 2019. F-16 kampfly og F-16 pilot under Øvelse Oslofjord 2019.

Søkerrekord til flygeskolen

For andre året på rad er det rekordmange som vil bli pilot eller navigatør i Forsvaret.

Da søknadsfristen gikk ut 1. desember, hadde Luftforsvaret mottatt hele 1718 søknader. Det er 292 flere enn fjorårets søkertall på 1426.

Major Per-William Bertelsen er sjef for Luftforsvarets rekrutterings- og seleksjonssenter. Han synes det er helt fantastisk at så mange søker seg til flygerskolen.

­– Mange av disse søkerne har utrolig mye kompetanse. Vi konkurrerer om unge mennesker som allerede har en plass på medisinstudier eller sivilingeniørutdanning. At de likevel velger Luftforsvaret, er veldig positivt, sier majoren.

Lang utvelgelsesprosess

Årsaken til at drømmen om en utdannelse ved flygerskolen er økende blant norsk ungdom, er han derimot litt usikker på.

– Kanskje det er F-35? Filmen Top Gun 2 har ikke kommet ennå, så sånn sett forventer vi ennå større søkermasse til neste år, sier Bertelsen.

bertelsen.jpg
Major Per-William Bertelsen.

Nå har alle de 1718 søknadene blitt gjennomgått, og nærmere 600 personer er kvalifisert til å gå videre. Neste steg i utvelgelsen er fase 1, der Luftforsvaret oppsøker åtte ulike steder i hele Norge for å møte kandidatene som må gjennom en teoriprøve. De som består denne, kommer til fase 2. Der må søkerne gjennom flere tester, som fysiske tester og et intervju.

– Vi ser fra fase til fase at motivasjonen øker, og skuffelsen blir større hos dem som ikke går videre. Mange legger ned mye krefter i dette, og jo lengre de går, jo viktigere blir det for hver enkelt, forklarer Bertelsen.

I 2019 var cirka 500 av de 1426 søkerne kvalifisert til fase 1. Rundt 50 kom til slutt inn på Luftforsvarets flygeskole.

Et nåløye

Fase 3 er Forsvarets opptak og seleksjon (FOS). Den aller siste fasen er selve flygeskolen. Det er her Luftforsvaret skal plukke ut de som er egnet til å få en flygerutdanning i USA. Mellom 1 og 2 prosent er gjennomsnittet fra hvert kull som til slutt kan kalle seg piloter.

– Det er vi er på jakt etter, er personlige egenskaper. Ikke hva slags kjønn eller kultur du har, understreker Bertelsen.

Han forteller at det er heller ikke slik at alle vil bli jagerpiloter.

– Noen drømmer om å fly redningshelikopter, og noen drømmer om å fly transportfly. Alle gjør en viktig jobb, uansett om du flyr anti-ubåt i Barentshavet, eller jagerfly. Det er en jobb som Norge ønsker skal bli gjort, understreker han.