Treningen i Østerdalen
Mens store deler av Norge nyter en velfortjent sommerferie, kan man fortsatt høre smellene fra artillerikanonene over Østerdalen garnison. For Hæren tar verken beredskap eller oppdrag ferie, og treningen av ukrainske soldater pågår for fullt.
Drønn fra jagerfly, helikoptre som flyr lavt over tretoppene og smellene fra bombekastere og artilleriskyts preger vanligvis ikke sommerferien i Norge, men for ukrainerne er det dette som er hverdagen.
— Det var nesten beroligende å høre smellene fra kanonene igjen. De lydene kjenner vi godt, sier en ukrainsk oberstløytnant.
Han og avdelingen hans er i Norge for å trene på teknikk og systembruk. Kompetanse som er avgjørende på slagmarken i Ukraina. Treningen er målrettet. Artilleribataljonen stiller med instruktører og avansert materiell, og bidrar med kapasiteter ukrainerne selv har etterspurt.
Operasjon «Legio»
Treningen i Østerdalen er en del av Operasjon «Legio» som ledes av brigader Atle Molde. Telemark bataljon Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS) står for opptreningen av ukrainsk personell. De samlede kapasitetene finnes i rammen av Brigade Nord som gjør det mulig for Norge å levere det ukrainerne trenger for å skape kampkraft på frontlinjen. Hovedmålet er å støtte Ukraina slik at de kan fortsette å forsvare seg, vinne krigen eller forhandle frem en fredsavtale på egne vilkår. Norge leder operasjonen og sammen med resten av Norden, Polen og de baltiske landene vil det gis omfattende støtte til Ukraina gjennom donasjoner og trening av bakkestyrker i tiden fremover.
— Dette vil være det mest omfattende enkeltstående støttebidraget som noen gang er donert til Ukraina, sier Molde. Alt vi gir av utstyr er basert på det de trenger.
Treningen vil være fleksibel og på direkte bestilling fra Ukraina basert på deres behov og prioriteringer.
Initiativet vil også bidra til økt samhandlingsevne mellom de deltakende landene og styrke felles forsvarsevne.
Resten av treningen vil i all hovedsak skje utenfor Norges grenser, så nærme Ukraina som mulig. Gjennom sommeren har soldater fra Stridstrenbataljonen kjørt i flere omganger, en strekning på tusenvis av kilometer for å frakte nødvendig utstyr på tvers av landegrenser.
Dette vil være det mest omfattende enkeltstående støttebidraget som noen gang er donert til Ukraina.
Brigader Atle Molde, sjef for operasjon "Legio".
Nå er byggingen av en helt ny leir i gang. Hærens ingeniører leder byggearbeidet, og med god hjelp av de andre avdelingene, er fremgangen stor.
Om ikke lenge skal den nye leiren huse hundrevis av ukrainske soldater.
Men fordi det ikke finnes pauser i krigen, har treningen allerede startet på Rena.
En annerledes ferie
I møte med ukrainske styrker skjer en verdifull kunnskapsutveksling der norske instruktører deler metoder og teknikk, mens ukrainerne deler erfaringer fra den brutale hverdagen i krigssonen.
For soldatene fra Ukraina er oppholdet i Norge nesten som en ferie. En pause fra livsfare. Tanken på å omstille seg fra en hverdag preget av blodig alvor i en langtrekkende utmattelseskrig, til en treningshverdag i trygge Norge, er umulig å forestille seg.
— Overgangen hit er ikke vanskelig, det er verre når vi drar tilbake. Men vi vet hva som venter og vi må være mentalt forberedt. Det er helt avgjørende, sier oberstløytnanten.
Han har vært i Norge tidligere, på et kurs på Setermoen. Han har stor tillitt til de norske instruktørene.
— Det vi lærte forrige gang har allerede vært til stor nytte. Vi har brukt det aktivt og sett at det virker. Jeg tror dette kurset også vil gi oss verdifull kompetanse.
Å gi Ukraina det de trenger
Even, instruktør fra Artilleribataljonen, bekrefter at progresjonen hos ukrainerne er høy.
— De er motiverte og stiller gode spørsmål. Det er tydelig at dette er en kapasitet de har bruk for i krigen, sier han.
Instruktørene legger ned en formidabel innsats, til tross for at flere har vært nødt til å nedprioritere sommerferie og tid med familie. Men ansvarsgleden og engasjementet er tydelig.
Innsatsen som er lagt ned gjennom sommeren er mer enn trening. Det er et konkret og meningsfullt bidrag til et folk i kamp. Og for de ukrainske soldatene betyr det både kompetanse, trygghet og i noen uker – et pusterom.
— Mine medsoldater og jeg ønsker å takke det norske folket for deres hjelp i kampen vår mot fred i Ukraina, sier den ukrainske oberstløytnanten.
Det er et ordtak i Ukraina som sier «Det er ingenting verre enn å ha en fiende som nabo».
— Men med venner som det norske folk, kan vi overvinne det meste.
— Tusen takk, avslutter han.
På grunn av hensyn til operasjonssikkerhet både for norsk og ukrainsk personell, oppgir vi ikke hvilke teknikker og metoder ukrainerne lærer i Norge. Samtidig er det viktig å vise at det foregår effektiv trening og donasjoner, og at arbeidet intensiveres. De nordiske og baltiske landene sammen med Polen og resten av NATO viser en felles vilje til å støtte Ukraina i deres forsvarskamp.
Det er helt avgjørende.
