Fjerde jul i krig – slik støtter vi Ukraina

Skreddersydd Ukrainas behov

Treningsopplegget er utformet i samarbeid med ukrainske instruktører, og skreddersydd Ukrainas behov. Treningen er så realistisk som mulig.

– Ingen av oss har detaljkunnskap om hvordan situasjonen i Ukraina løses i praksis. Det vi gir dem, er grunnleggende soldatferdigheter og generelle prinsipper. Vi lærer dem skyting, sanitet og stridsteknikk som har overføringsverdi tilbake til Ukraina, sier Vegar.

Tilbake til krigen

Like før jul sendte de av gårde det andre kullet med ukrainske soldater.

– Vi vet hva ukrainerne skal tilbake til. Vi vet at mange av dem kommer til å dø, bli forferdelig skadet, og oppleve grusomme ting som vil prege dem resten av livet. Det stikker dypt, sier den norske instruktøren.

– Å være her har vært en utrolig opplevelse, både faglig og med tanke på at jeg har fått se hva Forsvaret og Hæren er i stand til når vi virkelig vil. Det er virkelig et meningsfullt oppdrag.

Se den gripende avskjeden i Polen.

Læring for Norge

I møte med ukrainerne får instruktørene høre mye om hvordan ting faktisk er:

– De er åpne og deler erfaringer, videoer og bilder som hjelper oss å spisse treningen. Det gir oss også verdifull innsikt i hvordan krigen i Ukraina er, og hva som skal til for i det hele tatt å overleve på stridsfeltet, og komme i en posisjon der man kan slåss, sier Vegar.

Han og de andre instruktørene jobber lange dager, bor tett og blir godt kjent med soldatene de trener.

– Vi får et veldig godt innblikk i hvem de er, livene de kommer fra, og situasjonen de skal tilbake til. Så vi føler veldig med dem.

– Tanken på det de reiser tilbake til er det mange som kjenner på. Vi skulle veldig gjerne ha gjort mye mer for dem. Men til syvende og sist tenker vi at den treningen de får her, er kanskje det beste de kan få. Det er litt trøsten vår.

Hør mer om Camp Jomsborg i Forsvarspodden

Norge gir mental støtte i Ukrainas skyttergraver

Forsvaret bidrar med langt mer enn våpen, materiell og luftvern til Ukraina. Like viktig er mentale verktøy som gjør traumatiserte soldater i stand til å kjempe videre. «Marina» jobbet som psykolog i Lviv, mens «Aladdin» var barnepsykolog i Kyiv. Da Russland angrep landet deres med full styrke i februar 2022, endret alt seg.

Drømmene om å gi ut bøker, gå på konserter og bygge opp egen praksis ble knust.

– Jeg hadde brukt så mye tid, så mye krefter på å få til det livet jeg ønsket meg. Jeg hadde fått mange venner, og bygd opp praksisen min. Jeg tjente bra, hadde råd til å gå på konserter og ta ut ferie. Og så, på bare ett øyeblikk, ble alt ødelagt, sier «Aladdin».

«Marina» og «Aladdin» kjente på et behov for å bidra i Ukrainas frihetskamp. Derfor vervet de seg og endte opp som krigspsykologer. Oppdraget var å hjelpe traumatiserte soldater med å sortere og håndtere tanker, inntrykk og opplevelser.

Norsk kurs, ukrainsk erfaring

Hver tredje ukrainske soldat sliter med å fungere i strid på grunn av stressreaksjoner, viser ukrainske rapporter. Riktig oppfølging kan få dem tilbake. Gode teknikker, systematisk opplæring og målrettet kursing er avgjørende. Her kommer norsk ekspertise inn.

Som forskningsleder for militær psykisk helse i Forsvarets sanitet har kommandørkaptein Andreas Nordstrand spesialisert seg på posttraumatisk stress og militærpsykologi. I Forsvaret har han fått mulighet til å bruke denne kompetansen der belastningene er størst.

I sommer fikk «Marina», «Aladdin» og flere av deres kollegaer fem ukers utdanning i militær psykisk helse i Norge. Kurset er spesielt utviklet av Forsvaret for ukrainske militærpsykologer, etter ønske fra ukrainerne selv.

Førstehåndserfaring rett fra fronten

For Nordstrand er det sterkt og givende å jobbe så tett med ukrainske kollegaer. Ikke minst er det lærerikt.

– Denne opplæringen er svært verdifull for oss også. Vi får førstehåndserfaringer fra dette fagfeltet rett fra fronten.

Riktig hjelp består blant annet i å lære teknikker som på mest mulig effektivt vis resetter soldatene etter sterke inntrykk og høy risiko. Eller lære dem teknikker som de kan bruke for å gjøre soldater i stand til å lage avstand mellom seg og de oppgavene de må utføre.

– Ukrainerne sitter på masse praktisk erfaring, og de får mengdetrening. Det gjør at vi har en erfaringsbank å bygge på hos elevene på disse kursene. De har mange knagger å henge ting på, og fanger dermed lett opp hvordan gjenkjenne PTSD eller hvordan man intervenere i samtaleterapi. For de har gjerne prøvd å gjøre det der ganske mange ganger, sier Nordstrand.

Fra norske lagre til ukrainske fronter

Veien fra norske lagre til ukrainske fronter krever mer enn god vilje. Det krever presis logistikk, tett koordinering og mennesker som jobber med skarpe operasjoner hver eneste dag.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har vært sentral i Norges Ukraina-støtte siden Russland gikk til fullskala angrep i 2022. Ammunisjon, militært utstyr, uniformer og etterforsyninger plukkes, pakkes og sendes – slik at de ukrainske soldatene kan fortsette å kjempe.

Oppdragene krever kompetanse i flere ledd: fra lagerbetjenter og transportører til dialog med industrien, tollklarering og koordinering av fly, tog og landtransport. Samarbeid mellom forsvar, totalforsvar og industri er en forutsetning.

– Arbeidet er kontinuerlig og helt avgjørende, sier Nina-Sofie Berg, sjef for Nasjonalt logistikkoperasjonssenter (NLOGS) i FLO. De fungerer som knutepunkt for planlegging, koordinering og ledelse av nasjonale og internasjonale logistikkoperasjoner innenfor FLOs ansvarsområde.

Støtter hele Forsvaret

FLO støtter hele det norske forsvarets bidrag til Ukraina. Når norske instruktører trener ukrainske soldater, sørger de for uniformer og utstyr. Tilbakemeldingen er at ammunisjonen har hatt avgjørende effekt på lokalt nivå.

FLO leder også den nylig etablerte logistikkbasen NOR Logbase i Polen. Basen er en del av Operasjon Legio og bidrar til Forsvarets samlede innsats for støtte til Ukraina, blant annet gjennom samarbeid med allierte.

– Å jobbe med logistikk betyr å jobbe med skarpe operasjoner hele tiden. Logistikk er et av få fagområder der det vi hjelper Ukraina med nå, i stor grad er det samme som vi ville gjort hvis det brøt ut krig i Norge. For meg er det svært meningsfylt, sier Berg.

Likegyldighet er ikke et alternativ

– Det er lett å sitte i Norge og tenke at det som skjer i Ukraina er langt unna, at vi ikke trenger å bry oss så mye om det. Men da vil jeg si: Hva hadde vi ønsket at andre land gjorde hvis dette skjedde i Norge? Vi har et felles forsvarskonsept, der vi forventer og er avhengig av støtte fra våre allierte. Derfor må vi hjelpe, sier Berg.

– Å vite at jobben vi gjør kan ha betydning for et annet lands eksistensgrunnlag og den verdensorden vi ønsker, betyr mye. Vi kan ikke se på at andre blir trampet over. Ved å bidra unngår vi at konflikten eskalerer ytterligere.