Bistand til det sivile samfunn

​- Våre mannskaper og sivile samarbeidspartnere som støtte oss i leteaksjonene fortjener en stor takk for innsatsen. Aksjonene viser at systemet fungerer, sier oberstløytnant Stein Høye, sjef for HV-17.

I hele vårt langstrakte land sitter det menn og kvinner i byer og bygder med god kjennskap til sitt nærområde. De er ekstremt viktige når en person blir meldt savnet og en leteaksjon settes i gang. «HV-kjentmann» har en viktig funksjon i fred, krise og krig.

God innsats i vanskelige forhold

Interessen for å komme seg ut i naturen er blitt større med årene og det meldes om økt trafikk i fjellet av turglade nordmenn. Selv om den enkelte person kan bidra med mye i leteaksjoner hvor noen er savnet, må det ligge noe i bunn. Det er her Heimevernets organisasjonsstruktur kommer inn.

Alle soldater har sitt utstyr hjemme; utstyr som skal tåle tøffe vær- og vindforhold. I distriktene og i HV-områdene finnes det materiell som raskt kan sendes ut til de som skal på såkalte paragraf 17-operasjoner, det vil si støtte til det sivile samfunn.  Distriktene har også en stab med spisskompetanse som kan settes inn for å støtte letemannskapene. 

Under to leteaksjoner i Finnmark i høst ble systemet testet og det fungerte godt. Heimevernets mannskaper var raskt ute i de aktuelle leteområdene. I Finnmark skifter været fort og det kan være ekstremt krevende å oppholde seg utendørs. Men de som bor i vårt nordligste fylke har erfaring og kjenner sine begrensninger.

- Heimevernet viste god reaksjonsevne med mannskaper fra hele fylket. Alle som hadde HV-17-merket på uniformen viste stor vilje, god innsats og motivasjon under begge leteaksjonene. Tilbakemeldinger fra politimesteren, kommunene og de øvrige sivile samarbeidspartnere er udelt positive, sier distriktssjef Høye.

Alarmen går

Altafjordens områdesjef Stein Isaksen fikk anmodningen om å være i beredskap i forbindelse med en savnet person ute på Sørøya i Hasvik kommune tidlig en søndagsmorgen i høst. Etter bare en time meldte de første frivillige at de var klar til innsats.

- Etter at vi fikk melding om å delta, gikk det ikke mange timer før alle mannskapene var registrert og hadde vært innom depot. Og det var ordnet med både buss og båttransport, sier kaptein og områdesjef Stein Isaksen, som skryter av busselskapet Boreal for rask responstid etter at bestillingen ble sendt.

Letemannskapene måtte bruke både buss og båt for å komme til leteområdet; en estimert reisetid på cirka tre timer.

- Vi var fremme på Sørøya om lag klokken 01.20 på mandag. Etter å ha kontaktet ordfører Eva Husby, fikk vi tildelt lokaliteter som kunne brukes til både forlegning og forpleining. Dette var tidsbesparende for oss, sier Isaksen.

God støtte fra lokalbefolkningen

- Mottakelsen fra lokalbefolkningen var helt fantastisk. Både politikere og lokalbefolkningen støttet oss utrolig mye under leteaksjonen. Vi fikk hjemmebakte brød og andre forsyninger, som ble satt stor pris på.

- Innsatsen til soldatene var veldig stor, når man tenker på de ekstreme forholdene i leteområdet med mørkt og fuktig vær. Men mannskapene fortalte at dette var det beste de har vært med på.  De hadde fått et nytt syn på Heimevernet og Forsvaret, sier Isaksen.
 

- Det siste oppdraget vi fikk før den savnede dessverre ble funnet omkommet var meget farlig, og vi måtte ha med kjentmann. Da var det godt å ha trygge lagførere og troppssjefer som ledet sine mannskaper, sier områdesjefen, som legger til at hele heimevernssystemet fungerte godt under leteaksjonen.