Mann over bord-båt (MOB) båt tilhørende KNM Maud i Oslofjorden på vei til Revierkaia

Dette er KNM «Maud»: Bli med om bord

Thorvald Dahll er skipssjef på Norges nye logistikkfartøy. Etter en omfattende byggeprosess i Sør-Korea, gleder han seg nå til å tilby en ettertraktet ressurs både i Norge og NATO.

– La oss si en krevende militær operasjon, med tilstedeværelse av fregatter, korvetter, mineryddere og ubåter. På et eller annet tidspunkt må disse fartøyene ha etterforsyninger med enten drivstoff, proviant, ammunisjon eller reservedeler. Slik det er i dag, må fartøyene gå til kai, og operasjonen må holde frem med redusert styrke, sier skipssjef på KNM «Maud», kommandørkaptein Thorvald Dahll.

Det militære logistikkfartøyet Dahll nå fører kommando over, er en helt ny ressurs for Forsvaret. Om bord kan de laste opp inntil 200 tonn ammunisjon, reservedeler, 30 tonn proviant, båter, kjøretøyer, og over 9 millioner liter drivstoff til egne og allierte marinefartøy.

– På den måten kan krigerne fokusere på å gjøre jobben sin. Vi sørger for at de har det de trenger, der de trenger det: i operasjonsområdet.

Viktig for alliert støtte

Under fjorårets storøvelse Trident Juncture øvde NATO-styrker på å forsvare Norge. Norge var vertskapsnasjon og øvde på mottak av allierte styrker. I slike scenarioer vil også KNM «Maud»s kapasitet være en viktig ressurs.

– Ta USA som et eksempel. De har en av verdens største og mest velfungerende mariner. De går sjelden til kai, og er avhengig av å ha etterforsyninger av proviant og drivstoff for å kunne operere så langt borte fra hjemmebasen, forklarer skipssjefen.

Med en kjernebesetning på 68 offiserer, befal og vernepliktige, har sjefen plass til 48 sengepasienter og en tilleggsbesetning på 99 personer. Denne kan settes sammen etter oppdragets art. Fartøyet vil dermed være en ypperlig kommandoplattform i forbindelse med operasjoner og deployeringer i NATOs stående maritime styrker.

Til Hawaii på én tank

For Sjøforsvaret er KNM «Maud» en en helt ny logistikkapasitet, som kan bistå med det meste. Hun er det største fartøyet i flåten, og har en tonnasje som er nesten seks ganger så stor som fregattene, eller tilsvarende vekten av 348 fullastede Boeing 737,.

– Med egne forbrukstanker og cargotankene kan vi frakte over 9 millioner liter drivstoff. Skulle jeg brukt alt selv, kunne det tatt meg tre ganger rundt jorden. Men i hovedsak vil jo dette gå til egne og allierte enheter, forteller Dahll.

For første gang vil dermed Sjøforsvaret også kunne tilby RAS-kapasitet (Replenishment at Sea – etterforsyning av drivstoff på sjøen) til de fleste marinefartøyer.

– Vi kan fylle fregatter, korvetter, mineryddere, ubåter eller amerikanske kryssere om det så skal være, mens de er i fart, forklarer skipssjefen entusiastisk.

Med sine egne forbrukstanker alene kan han forflytte seg 10 000 nautiske mil, en distanse som tilsvarer seilas fra Norge, over Atlanterhavet, gjennom Panamakanalen til Hawaii.

Kan bunkre flygende helikopter

Med et helikopterdekk på 750 kvadratmeter gleder sjefen seg til å få om bord NH90.

– Jeg skal i hovedsak ikke være en plattform for permanent embarkerte helikoptre, men jeg har plass til to helikoptre i hangaren, hvor jeg kan ta om bord mekanikerteam for enklere vedlikehold og ettersyn.

– Jeg kan i tillegg tilby hvile for helikoptermannskapene. Her kan de få seg en lugar, benytte treningsfasilitetene. En god dusj og mat skal de også få.

Ved hjelp av en luke i helikopterdekket kan «Maud» tilby helikopterdrivstoff til et helikopter, selv om det av ulike årsaker er forhindret å lande.

– Det gjøres enkelt ved å feste en drivstoffslange til helikopterets vinsj, som vinsjer slangen opp til helikopteret, hvor vi fyller drivstoff uten at det trenger å lande, forklarer sjefen.

Flydeler for F-35 og CV90 for Hæren

Med en 25-tonns kran kan de heise om bord over 60 konteinere som kan fraktes på dekk. Her kan «Maud» frakte flydeler til F-35 eller lastebiler for Hæren. Kun fantasien og vektbegrensninger setter grensen for hva som kan fraktes.

– Om noen beordrer meg til det, kan jeg heise om bord én eller flere CV90 panservogner fra Hæren med min egen kran, forklarer sjefen.

Fordelt på tre dekk har logistikkfartøyet lasterom med en svær vareheis. Bare døren til vareheisen veier 11 tonn. Ved hjelp av denne kan de frakte paller, proviant, reservedeler og ammunisjon til lasterommet på de tre underliggende dekkene.

– Lasterommene er bygget med doble vegger for å kunne frakte ammunisjon. De doble veggene kan fylles med vann, slik at vi kan kapsle rommene inn ved branntilløp enten i lasten eller i resten av fartøyet.

Så må dere se her, sier sjefen ivrig. Bak det som kan minne om et bankhvelv, velter frostrøyken ut idet han åpner. Med mulighet for å kjøre en truck helt inn viser han frem et digert fryserom.

– Her og i kjølerommet kan vi totalt oppbevare 30 tonn proviant til flåten.

Sammen med en overdimensjonert bysse (kjøkken om bord) til en besetning på 50, skal dette være et flytende storkjøkken for produksjon av halv- og helfabrikat til de operative enhetene.

– Byssa har plass til mange kokker og mye søl. Her er tanken at vi kan ta imot kokker fra MARCSS (maritime combat service and support) og kunne tilby utvidet forpleining for de operative enhetene.

Operasjonsstue og lik-kjøl

Med et stort operasjonsrom, traumerom, CT-skanner, legekontor, tannlegekontor og ellers alt annet du kan kjenne igjen fra et sykehus, er KNM «Maud» som eneste fartøy i Norge utrustet etter samme standard som et norsk sykehus.

– Det verste for en sykehuslege å komme ut her, er nok faren for at vedkommende blir sjøsyk selv. Ellers vil man kunne kjenne seg igjen her som på et sykehus med samme utstyr og utrustning, selvsagt i en mye mindre skala.

Med plass til 48 sengepasienter er det ikke usannsynlig at fartøyet kan delta i humanitære operasjoner.

– Operasjon Triton er et eksempel hvor Forsvaret hadde bidrag om bord på «Siem Pilot» og «Olympic Commander», og bisto med å håndtere den fryktelige flykningssituasjonen i Middelhavet. Det vil være et eksempel på en operasjon vi kunne bidratt i.

Det er imidlertid ikke bare solskinnshistorier dette fartøyet er bygget for. I et aluminiumspreget rom med temperatur rundt frysepunktet, er det stablet fire bårer i høyden på hver side av døren.

– Dette rommet er påminnelsen om at det vi jobber med er alvorlig. Det hender dessverre fra tid til annen at liv ikke står til å redde, hverken i militære eller humanitære operasjoner. Derfor er dette fartøyet også utstyrt med en lik-kjøl, slik at vi på en verdig måte også kan ivareta døde pasienter inntil vi kommer til land.

Operative i løpet av 2020

Det imponerende skipet er ferdig fra verftets side. Men fremdeles gjenstår det en større utrustning av fartøyet før det er klart til å sendes i operasjoner både nasjonalt og internasjonalt.

– Så snart vi kommer til Haakonsvern, vil et stort apparat sette i gang med utrustning av fartøyet. Vi skal ha om bord en del hemmelig militært kommunikasjonsutstyr for å kunne drive militære operasjoner på en trygg og sikker måte. I tillegg skal vi montere våpen for nærforsvar, forklarer sjefen.

Etter å ha seilt siden begynnelsen av februar har de nå krysset Stillehavet, passert Panamakanalen, Karibia og Atlanterhavet før fartøyet ankommer Haakonsvern fredag 29. mars.

Dersom alt går etter planen, er KNM «Maud» og hennes besetning ferdig trent, og klare for nasjonale og internasjonale oppdrag i løpet av 2020.