Veteranseminaret 2026: Hva er en veteranerfaring?
Veteranseminaret 2026 – det femte i rekken – tok utgangspunkt i nye former for veteranerfaringer fra blant annet Operasjon Interflex og Enhanced Forward Presence
Direktør Torunn Laugen Haaland ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), Forsvarets høgskole (FHS), åpnet seminaret med å plassere spørsmålet i en historisk sammenheng. Mens «veteranerfaring» tidligere var knyttet til andre verdenskrig og senere internasjonale operasjoner, omfatter begrepet nå også erfaringer fra internasjonal innsats innenfor NATOs traktatområde.
Innlederne belyste (nyere) veteranerfaringer fra tre perspektiver. Det første var svenske erfaringer fra NATOs avskrekkingsoperasjon i Baltikum. Det andre var norsk instruktørtjeneste i Storbritannia, der norske soldater trente ukrainsk personell som skulle tilbake til en pågående krig. Det tredje handlet om språkets begrensninger og hvor vanskelig det kan være å formidle erfaringer fra tjeneste i utlandet til dem som ikke var til stede.
Enhanced Forward Presence: Svenske erfaringer fra avskrekking i Baltikum
Forsker Martin Schüler fra Försvarsmakten presenterte svenske erfaringer fra NATOs avskrekkingsoperasjon i Baltikum. Oppdraget er å hindre at krig oppstår ved å vise militær evne, beredskap og alliert samhold.
Avdelingen som ble sendt ut, var i utgangspunktet utformet for strid som en del av en større brigadestruktur. Det ble tydelig at støtteapparat og arbeidsprosesser ikke fullt ut var tilpasset den nye oppgaven. Forsinkelser i forsyninger, manglende reservedeler og tungvinte administrative ordninger kunne redusere muligheten til å løse oppdrag. Kampavdelingene kunne ha høy aktivitet, mens støttepersonell i perioder hadde mindre meningsfylt arbeid. Forskjellene skapte frustrasjon.
Beredskap og kjedsomhet
Kjedsomhet var derfor et sentralt tema i svenskenes erfaring. I en avskrekkingsoperasjon kan personellet være i høy beredskap samtidig som hverdagen preges av venting, vedlikehold og rutiner. Kjedsomhet handler ikke bare om lite aktivitet. Den kan oppstå når arbeidsoppgavene oppleves som lite meningsfulle, når personellet mangler innflytelse, eller når det er stor avstand mellom forventningene før utreise og virkeligheten på stedet.
Lite integrasjon med andre NATO-land
Svenskene reiste ut med forventninger om tett samarbeid og integrasjon med andre NATO-land. I praksis arbeidet nasjonene ofte ved siden av hverandre snarere enn sammen. Ulike regler, arbeidstider, ledelseskulturer og holdninger til risiko kunne skape avstand og misforståelser.
En viktig lærdom var at løsninger og vaner som etableres i første rotasjon, påvirker senere kontingenter. Langvarig tilstedeværelse krever god planlegging knyttet til personell, familieliv, støtte og kompetanse.
Operasjon Interflex: Når instruktøren kommer tett på andres krig
Major Maja Andersen fra Forsvarets hundeskole presenterte funn fra sin masteroppgave om norske instruktørers erfaringer fra Operasjon Interflex. Oppdraget besto i å gi ukrainske soldater grunnleggende militær utdanning i Storbritannia før de skulle tilbake til krigen. Instruktørene oppholdt seg ikke i en krigssone, men oppdraget kunne likevel være mer krevende enn både personellet og omgivelsene hadde forventet.
Instruktørene møtte krigen gjennom mennesker de trente og etter hvert ble kjent med. Ukrainerne delte historier, bilder og filmer. Belastningen for instruktørene var ikke bare knyttet til innholdet i det de ble fortalt, men til at historiene tilhørte mennesker de hadde fått et forhold til.
Profesjonalitet og nærhet
Undersøkelsen reiste spørsmål om profesjonalitet først og fremst bør forstås som avstand. Funnene tydet på at instruktørene kunne oppleve nærhet og profesjonalitet samtidig. Relasjonen var viktig for tillit, læring og oppdragsløsning.
Instruktørene kunne kjenne et sterkt ansvar for å gjøre ukrainerne best mulig forberedt, samtidig som tiden, mandatet og ressursene var begrenset. Kombinasjonen av stort ansvar og liten kontroll kunne bli en egen belastning.
Erfaringer på godt og vondt
Flertallet i undersøkelsen rapporterte lave nivåer av alvorlig negative reaksjoner, mens de positive erfaringene var mer fremtredende. Instruktørene beskrev oppdraget som svært meningsfylt, og mange opplevde personlig og profesjonell utvikling. Hovedbudskapet var at tjenesten kan sette både gode og vanskelige spor samtidig. Ivaretakelse bør derfor både fange opp både positive og negative reaksjoner og legge til rette for refleksjon, læring og videre bruk av kompetansen personellet har utviklet.
Formidle erfaringer: Språkets begrensninger
Førsteamanuensis Kjetil Enstad, FHS Krigsskolen, tok opp spørsmålet om hvordan en erfaring kan settes ord på for noen som ikke var til stede. Ord formidler ikke hele opplevelsen. Når en veteran sier at det var «mye venting», «mye sand», «mye gjørme» eller «stressende», vil lytteren forstå ordene ut fra egne erfaringer. Men “venting” i en militær operasjon kan innebære usikkerhet og å være i beredskap, og “gjørme” kan ha helt andre betydninger enn lytteren forestiller seg.
Forsvarets språk kan gjøre problemet større. Militær virksomhet trenger tydelig språk, presise ordre og forenklinger, men dette språket bygger på antakelser om at ord reflekterer virkeligheten nøyaktig og betyr det samme for alle og i alle situasjoner.
Én veteranerfaring er at språket ikke reflekterer virkeligheten helt presist og at kommunikasjonen kan bryte sammen. Den kan gjenopprettes ved å bruke språket kreativt, for eksempel ved bruk av metaforer eller bilder, men det krever også en lytter som er åpen for å gi slipp på sine vante forestillinger.
Nøkkeltemaene i panelsamtalen og diskusjon
Det er rutine at personell i en operasjon har en såkalt mellomlanding etter oppdraget. Det betyr at de samles et sted i noen dager for å reflektere over sin opplevelse, før de reiser hjem til familien. Dette tiltaket ble framhevet som svært verdifullt. Den ga personellet tid til å snakke sammen og rette oppmerksomheten mot livet hjemme.
Panelet la vekt på betydningen av at hjemmeavdelinger tar en aktiv rolle og utvikler en kultur for å snakke om erfaringene etter hjemkomst. Det ligger anerkjennelse i å få dele, men også i få undersøkt, veteranerfaringer.
Kombinasjonen av militær og sivil akademisk kompetanse ble trukket fram som fruktbar for arbeidet med å systematisere kunnskap på området. Militær erfaring kan være nødvendig for å forstå enkelte aspekter ved en veteranerfaring, mens sivile forskere kan stille andre spørsmål og utfordre etablerte sannheter i militære miljøer.
Et annet tema som ble berørt var forskjellen mellom internasjonale operasjoner og internasjonal innsats i forbindelse med erstatningsordninger.
Diskusjonen berørte også betydningen av veteraners erfaringer i utdanningssammenheng. Det ble blant annet pekt på at erfaringsdeling kan bidra til økt rolle- og oppdragsforståelse. I den sammenheng ble det også reist spørsmål om hvorvidt slike erfaringer i større grad bør inngå i mer systematiske ordninger, fremfor å være avhengig av enkeltpersoners initiativ.
Veteranseminaret 2027
Gikk du glipp av årets veteranseminar? Fortvil ikke, Veteranprogrammet ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) fortsetter sitt arbeid. Under finner du lenker til programsidene og til publikasjoner fra forskerne i programmet. De årlige veteranseminarene annonseres i FHS’ nyhetsbrev, i sosiale medier og i aktivitetskalenderen på Forsvarets intranett.
