IFS Insights: Broderfolk, men ikke våpenbrødre?
Sveriges syn på sine to naboland Finland og Norge i den kritiske perioden 1948–1949
Hovedpunkter
En felles sikkerhetspolitisk løsning for hele Norden var et sterkt ønske for Sverige. Håpet var at dette skulle munne ut i et standpunkt om alliansefrihet.
Den svenske tilnærmingen til Sovjetunionen i perioden fremstår tidvis som en form for avskrekkelse og beroligelse. Til forskjell fra den politikken som er benyttet i Norge senere, skjedde dette på vegne av en tredjepart, Finland.
Til tross for at Sovjetunionen strammet grepet i Øst-Europa våren 1948, innebar svensk strategisk tenkning fremdeles å se et angrep både fra vest og fra øst som sannsynlig.
Det eksisterte omfattende uenighet om Sveriges veivalg 1948-49 innad i spesielt det svenske embetsverket og militæret. Enkelte talte åpent imot regjeringens linje og håpet på regjeringsskifte.
Der forholdet til Finland fungerte som en bekreftelse av den svenske nøytralitetens forhandlingsposisjon, representerte forholdet til Norge en utfordring for nøytraliteten.
