Verneplikt – mer enn førstegangstjeneste

Denne setningen fra paragraf 119 i Grunnloven har utvilsomt hatt betydning for innretningen av forsvaret av Norge. Dertil har verneplikten blitt debattert en rekke ganger siden den ble vedtatt i 1953. 

I 2007 konkluderte Forsvarets eget forskningsinstitutt (FFI) med at vernepliktsystemet gir en «svært begrenset operativ kapasitet». FFI anbefalte i stedet en hær bestående av vervede soldater. I 2014 ble loven revidert igjen og 1. januar året etter ble allmenn verneplikt innført i Norge. 

Det betød at gutter og jenter skulle vurderes likt og at Forsvaret heretter valgte de som er best egnet. De kvinnene som ble innkalt til førstegangstjeneste, kunne altså ikke velge dette bort. Det historiske vedtaket for fem år siden skapte overskrifter verden over. 

Ikke et tema 

– Verneplikten er ikke oppe til diskusjon nå, og sett fra min side, er det vanskelig å se for seg noe annet enn at den skulle omfatte både kvinner og menn. For oss er den et grunnleggende premiss og en basis vi planlegger Forsvarets struktur ut fra, sier sjef for Forsvarets personell- og vernepliktsenter (FPVS), brigader Gunn Elisabeth Håbjørg. 

Fra Ridehuset på Hamar administrerer FPVS det meste som omfattes av verneplikten; blant annet egenerklæringen, sesjon, fordeling og innkalling til førstegangstjeneste. I tillegg skal de rulleføre og mobilisere personell i krise og krig og ivareta arbeidsgiveransvaret for personell i utenlandstjeneste. 

Oberstløytnant Petter Lysholm er lederfor vernepliktsavdelingen i FPVS. Han sier verneplikten på mange måter er å gi noe tilbake for rettigheter du har som borger.

– Vi prøver å forklare ungdommen dette med at de har rett på skolegang og helsetjenester, men at de for eksempel har en plikt til å betale skatt. På samme måte er verneplikten en del av modellen med rettigheter og plikter. Dette får vi gehør for og de fleste forstår hvorfor det er sånn, sier han. 

Håbjørg mener verneplikten er et redskap for å bygge tillit i folket. Verneplikten fører folk og forsvar nærmere hverandre, mener hun.  

– Og spesielt etter at vi fikk allmenn verneplikt er dette blitt noe mer enn bare far og sønn kan dele. Nå treffer vi hele familien og som statens ytterste maktapparater tillit i befolkningen svært viktig, sier hun. I tillegg mener hun at verneplikten føyer seg inn godt inn i «den norske modellen».

– Samfunnet vårt er bygget opp rundt fellesskap, likhet og kollektivt ansvar. I dette har verneplikt en naturlig plass, sier hun. 

Troverdig?

Bare en sjettedel av ungdomskullet gjennomfører førstegangstjenesten. Er det for få til at vi får tilstrekkelig kampkraft og beredskap ut av dagens verneplikt? 

– Verneplikten er vår viktigste brønn for å rekruttere soldater. Vi må se verneplikten i en større sammenheng enn bare de som er inne til førstegangstjeneste i ett år. Vi utdanner tusenvis av folk som utgjør en beredskap i mange år framover, sier Håbjørg. 

Hun mener at kampkraft og beredskap må måles i Forsvarets samlede ressurser og ikke i antall soldater iførstegangstjeneste alene.

Vernepliktsreserve 

Til tross for at verneplikten åpner for tjeneste i 19 måneder, er det mange som aldri hører noe fra Forsvaret etter endt førstegangstjeneste. Håbjørg mener denne massen er viktig å få rekruttert til Forsvaret. 

– De fleste vil bli stående i en reserve ett års tid etter førstegangstjenesten, deretter blir om lag halvparten overført til Heimevernet. Mange av de som er igjen da har kompetanse Forsvaret har bruk for. 

–Disse, sammen med tidligere spesialister, befal og offiserer kan vi trenge å re-rekruttere og derfor opprettet vi en egen nettside på forsvaret.no i slutten av oktober der folk som ønsker seg tilbake enten kan søke eller melde interesse. For de fleste er først og fremst førstegangstjenesten vegen inn igjen i Forsvaret, sier hun.

Petter Lysholm sier det aldri er feil å utdanne soldater som ikke hører noe fra Forsvaret etter førstegangstjenesten. 

– Halvparten går til Heimevernet, noen går inn i strukturen og noen tusen forblir uplassert i styrkestrukturen hvert år. Men ved krise og krig er dette den store reserven vår vi kan ta inn og fylle etter med, sier Lysholm.