Børster støvet av gamle teknikker

Heimevernet startet med trening innen gerilja allerede på 1950-tallet. Denne stridsformen benyttes i tillegg til de andre eller når ordinær angreps- eller forsvarsstrid ikke er mulig. Geriljatreningen i Heimevernet ble gjennomført i tett samarbeid med blant annet amerikanske spesialstyrker. Gerilja defineres som «krigføring utført av selvstendige, mindre avdelinger bak fiendens frontlinjer eller i områder okkupert av fienden.»

– Vi har videreutviklet det historiske geriljakurset, ivaretatt de viktige prinsippene for stridsformen, men også tilpasset kurset til dagens operasjonsmiljø. Gerilja krever mobile og fleksible enheter som kan operere med stor grad av uforutsigbarhet og tilpasningsdyktighet, forklarer sjef styrkeproduksjon i Heimevernsstaben, oberst Asbjørn Lysgård.

Heimevernet starter opp igjen med kompetansebygging innen gerilja fordi dette er kunnskap som er viktig for Forsvaret.

– Dette gjelder både vår evne til å fortsette effektiv krigføring i et okkupert område, men også kunnskap om hvordan en irregulær motstander vil kunne opptre, forteller han.

– Dette er et kurs som krever mye av deltakerne, understreker kommandersersjant og kursleder Espen Brentebråten fra Heimevernets våpenskole (HVVS).

Kurset har lange historiske røtter, og selv om det er lenge siden forrige kurs, bygger det på mange av de samme prinsippene. Kurset er utarbeidet ved Heimevernets Våpenskole i samarbeid med Forsvarets spesialstyrker, Luftforsvaret og Forsvarets Vinterskole.

– Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har tidligere beskrevet den «hengemyra» av forsvarsvilje som Heimevernets nettverk vil utgjøre for en eventuell okkupant. Vår evne til å organisere og gjennomføre geriljakrigføring gjør hengemyra langt dypere, beskriver Lysgård.

Nye utfordringer

– Selve teknikkene har ikke forandret seg så mye, men den teknologiske utviklingen har vært stor. Det er mye vanskeligere å bli usynlig på vidda nå enn det var for bare noen tiår tilbake, sier Brentebråten.

– På et gitt punkt oppi fjellet her kan du observere flere kilometer i alle retninger. Hvis du da er utstyrt med en termisk kikkert må de som forflytter seg i området gjøre alt riktig for å ikke bli sett, og det er ikke enkelt, utdyper han.

Hensikten med kurset er å gi elevene en innføring i gerilja som stridsform, samtidig som man tar hensyn til krigens folkerett, Genèvekonvensjonene og Forsvarets verdier. Gjennom en god blanding av teori og praksis forberedes kurselevene på eksamensøvelsen «Moskus», som også var avslutningen på de historiske kursene Linge-veteraner holdt for Heimevernet på 50-tallet, forklarer Brentebråten.

– Elevene skal lære seg å bekjempe en fiende ved hjelp av gerilja-teknikker, beskriver Brentebråten.

– Minimalt av det de lærer på geriljakurset læres på andre kurs, og er en god miks av det «gamle» samtidig som vi tar nye hensyn. Droner er for eksempel en utfordring som finnes i dag, men som ikke fantes før, fortsetter han.

Spesielt selekterte kursdeltakere

Kurselevene er spesielt selekterte fra hele HV-Norge. De er på kurset for å lære, men skal også bidra til at HVVS kan lære noe.

– Når kurset er ferdig skal det evalueres, og da vil tilbake-
meldingene fra kurselevene spille en stor rolle i den videre utviklingen av kurset. Da vi inviterte distriktene til å stille med elever var det et kriterie at de skulle kunne gi oss gode tilbakemeldinger, slik at vi kan gjøre kurset best mulig, utdyper Brentebråten.