En god områdetrening

– Jeg føler ledelsen har tatt til seg tilbakemeldinger hele veien, og det setter jeg pris på.

– Dette ildoverfallet er et godt eksempel på noe som gjør en områdetrening god.

Her fikk vi trent såpass realistisk og så nært opp til en skarp situasjon som vi bare kan. Det gjør godt for motivasjonen, sier Sætre-Håvoll.

– For meg er en god områdetrening der vi ser hensikten med det vi driver med, forteller Håvard Eidså med fire års fartstid i området.

– Det må være meningsfylt. Vi kan ikke ha trening der det hives inn aktiviteter underveis bare fordi det er dårlig planlagt. Da kan det nesten virke mot sin hensikt, og vi skjønner at det bare er tid som fylles, poengterer han.

– I et HV-område har du alltid noen som er motivert og noen som ikke er motivert. Nøkkelen til god stemning er at lagfører og troppssjef har et bevisst forhold til dette og skjønner når vi kan legge inn litt ekstra aktivitet og når vi kan ta det roligere – denne balansegangen må ofte lagføreren finne. Han eller hun må rett og slett kjenne folkene sine og lese stemningen i laget sitt, mener Christian Gjerde. Han har lengst fartstid i Heimevernet av gjengen.

– Vi merker stor forskjell på lagførere som er flinke på å «matche» laget. Ellers synes jeg planleggingen har blitt bedre, men at det kan legges til rette for mer individuelle løsninger – når en tropp er ferdig så er den ferdig og trenger ikke vente på de andre. Det vil øke motivasjonen.

– Dette tror jeg er passelig mengde forsoldatene, og vi får effektive treninger.

Med færre dager blir det for mye administrasjon og for «lite» trening. Vi trenger litt tid i forkant til å gjennomføre skyting, trene på stridsdriller, for så å reise ut i felt. Da er det viktig med effektive innrykk der man går fort over til utdanning/ trening, forklarer han.

Den erfarne områdesjefen prioriterer trening i felt på oppdragene. For eksempel objektsikring og ildoverfall.

– Et markørspill øker effekten og motivasjonen. Vi bør bruke skytetabeller og et øvingsopplegg som er så realistisk som mulig – det gir soldaten utfordringer. Nok ammunisjon er også viktig. Det har vi heldigvis hatt de siste årene. Samtrening med andre områder og innsatsstyrken, hvor man ser og lærer av hverandre, er også noe som øker effekten av årets trening, påpeker Lorgen.

– Nok kjøretøy er også viktig. Dette har vært utfordrende siden vi gikk over til bruk av innleide biler. En «kjøretøypool» på distriktet hadde vært en bedre løsning, mener Lorgen.

– Vi må hele tiden ha fokus på relevant trening opp mot områdets skarpe oppdrag. Jeg er også opptatt av at mannskapet får så lite dødtid som mulig,

– Når årlig trening er over og soldatene er på vei hjem, skal de sitte igjen med en følelse av at dette er noe de vil være med på videre. I tillegg til ønske om at laget, troppen og området skal være klare til å løse oppdrag om bjella skulle ringe.

Jeg vil at soldatene mine skal være stolte av å være en del av HV. For hvem andre stiller om ikke dem, hvis det utenkelige skjer?

– Som områdesjef må jeg kjenne området mitt, staben min, troppssjefer og områdets treningsstatus. En utfordring i det å planlegge en god områdeøvelse er den tiden jeg og staben min har til rådighet. Vi er jo sivilister til daglig med jobb og familie. Men for min egen del og områdets status per nå, så mener jeg at vi får det til å gå rundt på grunn av en meget kompetent stab, god troppsledelse og en faglinje i distriktet som fungerer godt.

– I planleggingen av områdets øvelser er det godt å ha våpenskolen i ryggen. De bidrar året rundt med kompetanseheving i form av kurs og veiledning. Det er også lett å ta en telefon ned til Dombås for å få tilsendt reglementer og undervisningsmateriell.

– Dette kan i seg selv være en krevende eksersis, da det er mange fagfelt og mye undervisning som må gjennomgås. Derfor tror jeg det blir enda viktigere å prioritere og velge bort det som ikke har direkte bæring for de oppgaver vi skal løse, mener distriktssjefen.

– Over lang tid vil jeg si at det har blitt «pakket» inn for mange elementer i de få dagene avdelingene trener, og det blir for lite tid til å bli god på de få elementene som krever det mest.

Moen har tro på modellen med balansert trening i HV, der erkjennelsen kanskje ligger i å velge bort noe for å kunne fokusere på noen få elementer.

– I HV-11 har vi brutt balansert treningsmodell ned i en fireårs modell, der vi har ulikt fokus avhengig av treningstype som skal gjennomføres.

De fire kategoriene er også tidfestet i kvartaler slik at alle vet når de skal trene 16 år frem i tid. Alle fire kategorier kjøres årlig, men avdelingene roterer mellom dem fra år til år. I 2024 har vi kjørt tre år på den nye modellen og har gode erfaringer.

– I alle fire treningskategoriene er det noen elementer som gjentas. Dette kan være skyting, stridsteknikk, samband og sanitet. Men deretter vektlegger vi ulike retninger i de fire forskjellige kategoriene.

– For meg vil en god områdeøvelse ha resultert i at området har fått økt sin evne til å løse oppdrag på en god og effektiv måte. Det betyr at man må trene på riktig ting på riktig måte, sett i forhold til avdelingens behov og rammebetingelser.

– Soldatene skal ha styrket ferdighetene de er avhengig av for å kunne løse avdelingens oppdrag. Ideelt sett skulle jeg ønske at soldatene sitter igjen med en opplevelse av at øvelsen har vært god bruk av ens tid. Men utbyttet kan objektivt sett ha vært veldig bra, uavhengig av hva man subjektivt måtte mene om øvelsen. Det er jo åpenbart fordelaktig for styrking av forsvarsviljen i landet, dersom dialogen over kjøkkenbordet og lunsjrommet er positivt ladet.

– For en områdesjef er det mye som skal planlegges, koordineres og saksbehandles i forkant av øvelsen, og mye som skal rapporteres og følges opp i etterkant. Dette er utfordringer som skal håndteres i kombinasjon med sivilt arbeid, familie, foreninger, verv og venner. Denne kombineringen av ulike interesser i hverdagen oppleves nok av mange som den største utfordringen, sier Sakshaug.

– Generelt kan en si at utfordringene rundt områdeøvelser blir mindre, dersom områdesjefen har opparbeidet seg kompetanse og erfaring, har et team rundt seg som kan og vil støtte, har høyt kompetanse- og selvstendighetsnivå blant offiserer, befal og spesialister, samt har gode og forutsigbare rammer for treningen. For å komme dit kreves det mye god og langsiktig planlegging, samt direkte oppfølging av avdelingens personell, sier Sakshaug før han legger til:

– Jeg kan ikke berømme den jobben områdesjefene gjør nok. De er virkelig limet i Heimevernet.