Hva betyr «Plakaten på veggen» i dag?
Det 73 år gamle direktivet ble laget som en veiledning og en påminnelse etter 9. april 1940, om hvordan militære ledere skal reagere dersom et blir begått krigshandlinger i Norge.
Saken er fra heimevernsblad nr. 3 2022
«Plakaten på veggen» eller «Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge» ble fastsatt ved kongelig resolusjon 10. juni 1949. Det er et regelverk for alle militære sjefer om Norge skulle bli angrepet. Direktivet beskriver plikten alle befalingsmenn har til å starte forsvarskampen med alle tilgjengelige midler om Norge angripes militært. Direktivet ble sist oppdatert i 2005.
– «Plakaten på veggen» har stor symbolverdi og bør oppfattes som et viktig dokument og en sentral forhåndsordre til militære befalingsmenn, sier oberstløytnant og sjefsjurist i Heimevernet, Lars Morten Bjørkholt.
Men er plakaten fortsatt relevant den dag i dag?
– Den er fortsatt relevant. Sambandssystemet kan gå ned, og da får man ikke snakket med ledelsen sin. Innholdet i direktivet er svært relevant dersom avdelinger og sjefer ikke får kontakt med hverandre, sier Bjørkholt.
Oberst Asbjørn Lysgård er sjef styrkestruktur i Heimevernet. Han har valgt å henge «Plakaten på veggen» slik at han ser den hver gang han åpner døren til kontoret sitt.
– Grunnen til at «Plakaten på veggen» er like aktuell i dag er den mentale forberedelsen. Den minner oss om at vi har en plikt til å stå opp og kjempe, selv om det kan virke som om alt håp er ute, forteller Lysgård. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden gjør at Lysgård mener påminnelsen kan være ekstra viktig.
– Jeg tror «Plakaten på veggen» har sin relevans i dagens samfunn, med en usikker politisk situasjon, med et nytt jernteppe over Europa og med uklare linjer på hva som er krig og hva som er digitale hybride angrep.
Handle på eget initiativ
Jurist Bjørkholt forteller at noe av det som gjør «Plakaten på veggen» like aktuell og viktig som da den ble skrevet er muligheten til å handle uten å være avhengig av beskjed ovenfra.
– Det handler egentlig om at man ikke skal vente på beskjed, men handle på eget initiativ.
– Hva betyr dette i dag?
– Det betyr at dersom man får kjennskap til at fiendtlige styrker går til angrep mot Norge, så skal du først gjøre det du kan for å komme deg frem til oppsettingsstedet ditt, eller der krigshandlingene foregår, sier Bjørkholt.
22. juli
Da bomben gikk av i regjeringskvartalet i 2011, var det en uvisshet om hvorvidt dette kunne være en krigshandling. Likevel valgte flere heimevernssoldater å handle som om dette var et angrep på landet til noe annet var bekreftet.
Lysgård forteller at siden andre verdenskrig har det vært to hendelser hvor plakaten var aktuell. I 1968, da det ble mobilisert på grensen til Russland, og under angrepene i Oslo og på Utøya.
På kort tid ble vakthold og sikring av flere sentrale steder iverksatt av Heimevernet.
Etter eksplosjonen i regjeringskvartalet kunne man ikke utelukke at det ville komme flere rettede angrep. Forsvarets innledende forberedelser og innsats ble vurdert i forhold til en slik mulighet, sa forsvarsministeren etter terrorangrepet.
– Plakaten ble jo aktualisert med terrorhandlingene 22. juli, men det var ikke sånn at sambandssystemet ikke fungerte, forteller Bjørkholt.
– Den minner oss om at vi har en plikt til å stå opp og kjempe, selv om det kan virke som om alt håp er ute.
Asbjørn Lysgård
Plakaten vi håper at vi aldri får bruk for
– Hvordan skal befal og offiserer i HV forholde seg til «Plakaten på veggen» i dag?
– De bør bruke litt tid på å diskutere hva det betyr for dem i deres egne distrikt, mener Bjørkholt.
Han tror det kan være lurt at de er innforstått med hva de skal gjøre dersom de hører at det foregår krigshandlinger mot Norge.
Krigen i Ukraina har vist hvordan krig kan slå ut strømmen i flere områder.
Lysgård sier et angrep på landet ikke nødvendigvis er det samme i dag som da direktivet ble skrevet.
– Et eventuelt militært angrep nå kan bety noe helt annet. Det kan være et angrep med digitale midler, hybride midler, cyberangrep eller jamming, sier Lysgård.
«Plakaten på veggen» ble laget med den tanke på at det som skjedde under andre verdenskrig aldri skulle skje igjen.
– Norge må aldri være så dårlig forberedt som vi var i 1940, avslutter oberst Asbjørn Lysgård.
