Norges seighet
Krig i Europa, økt stormaktsrivalisering og digitale trusler har løftet Forsvaret høyere på den politiske dagsordenen enn på lenge. Det har betydning for deg som HV-soldat.
I juni 2024 vedtok et enstemmig Storting ny langtidsplan – tidenes største satsing på Forsvaret. Men hva betyr dette egentlig for deg som HV-soldat? Og hvilken rolle skal Heimevernet spille i framtidens forsvar?
Kjell Inge Bjerga, direktør for Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole, har inngående kunnskap om dette temaet.
Slik beskriver han dagens situasjon:
– Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Den er preget av usikkerhet og uforutsigbarhet. Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina går inn i sitt fjerde år, og det er umulig å si hva utfallet vil bli. Vinner Russland på en eller annen måte, vil det være katastrofalt også for norsk sikkerhet. Den nye amerikanske administrasjonen har så langt dessverre bare bidratt til mer usikkerhet. Den mest betydningsfulle endringen i trusselbildet springer ut av Russlands krig mot Ukraina og de militære ambisjonene Putins Russland viser seg å ha. Det utgjør en langt mer konkret og farlig militær trussel mot hele NATO-området enn det mange antok bare fem til ti år tilbake i tid, forteller professor Bjerga.
HISTORISK LØFT
På bakgrunn av situasjonen i Europa har Forsvaret fått et historisk løft. Bjerga mener langtidsplanen inneholder mange viktige grep.
– Viktigst er at sjønasjonen Norge skal få ny marine, og at vi får en historisk satsing på luftvern for å styrke Norges evne til å beskytte både militære og sivile mål. I tillegg kommer ambisjonen om å øke antall soldater, også gjennom styrking av Heimevernet. Erfaringene fra blant annet Ukraina viser hvor viktig dette er.
Han påpeker at Heimevernet står sterkt politisk i Norge, og at det er tydelig vilje til å styrke HV med både personell, materiell og mer treningstid.
– Min vurdering er at Norge har et behov for å øke seigheten og utholdenheten i sitt forsvar. Dagens kriger er ikke over på noen uker. De trekker ut i langdrag og kan pågå i årevis. Her kommer Heimevernet inn med en svært viktig rolle i å øke seigheten og motstandsdyktigheten i hele Norge. Det å ha en stor og landsdekkende militær organisasjon som ikke kan tas ut på noen uker, vil åpenbart kunne virke avskrekkende på en motstander som vurderer å angripe Norge, forteller Bjerga.
ØKT KRAV TIL KOMPETANSE
På spørsmål om hvilke oppgaver Heimevernet er spesielt godt egnet til i dagens trusselbilde, svarer han:
– Heimevernet er egnet til mye; fra mer hybride scenarier av lav intensitet der sivilt-militært samvirke i hele eller deler av Norge, antakelig under ledelse av justissektoren, vil være helt avgjørende til større scenarier der nettopp utholdenhet over tid vil være helt avgjørende. Jeg tror soldaten kan vente seg enda mer varierte oppgaver, og i lys av totalberedskapsmeldingen er det er også økte forventninger om mer integrasjon med sivile etater. Soldaten kan derfor forvente seg økte krav om kompetanse på samvirke med blant annet blålysetatene. Sammen med sivile etater må Heimevernet få en stor og viktig rolle i scenarioer med hybrid krigføring, sabotasje eller desinformasjon, sier han.
Bjerga forventer også endringer i øvingsmengde, kompetansekrav og beredskapsnivå. Han understreker at særlig kravene til kompetanse vil øke, og at Heimevernet har en tydelig rolle i Norges NATO-forpliktelser.
– Heimevernet er avgjørende viktig for å sikre mottak av allierte forsterkninger, noe det trolig vil bli enda mer fokus på. Slik sett er Heimevernet med på å øke troverdigheten av alliansegarantien, avslutter Kjell Inge Bjerga.
Torbjørn Østlund (37)
Lagfører, kanonlag, Sør-Varanger HV-område,
Finnmark heimevernsdistrikt 17
– Under årets trening fikk vi et detaljert etterretningsbilde av situasjonen i Finnmark presentert av E-tjenesten, PST og stabssjefen i Finnmark politidistrikt. Det åpnet øynene våre. Vi har innsett at vi er en del av noe langt større enn vi kanskje trodde. Vår rolle i Heimevernet er viktig.
– Situasjonen er mer spent, og det har vi merket de siste tre årene. Det er mer fokus og større bevissthet rundt den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Soldatene er mer skjerpet, og det er jeg også. Jeg har vært i HV siden 2007 og synes årlig trening er helt greit.
– Det er delte meninger om å bli kalt inn til trening, men de fleste tilbakemeldingene er positive. Å trene så nært grensen til Russland gjør at man ubevisst føler seg overvåket. Men med det gode arbeidet som gjøres av Garnisonen i Sør-Varanger og politiet føler jeg meg likevel trygg.
Ole-Henrik Jahre (28)
Lagfører, Kvadraturen HV-område,
Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08
– Verdenssituasjonen endrer seg stadig raskere, og det får meg til å tenke mer over ansvaret jeg har som heimevernssoldat. Nå tilbys det mange kurs, og jeg prøver å ta så mange som mulig for å være best mulig forberedt.
– Dette er min andre HV-øvelse, og jeg opplever at motivasjonen er mye høyere nå. De som er her vil virkelig være her. Det er viktig at vi trener ofte, melder oss på kurs og tar rollen vår på alvor.
– Det er en mer alvorlig tone i verdenssituasjonen nå enn tidligere. Men jeg er ikke veldig bekymret. Det viktigste er at NATO står samlet og gir oss den tryggheten vi trenger.
Sofie Pettersen (26)
Menig, MG2, Sør-Varanger HV-område,
Finnmark heimevernsdistrikt 17
– Hver gang vi er inne til årlig trening ser jeg at soldatene øker kompetansen sin. Det er godt samhold og vi får det til, selv om det er lange pauser mellom øvelsene.
– Jeg er fra Kirkenes, men har nylig flyttet til Tromsø. Den siste tiden har jeg merket at jeg er mer skjerpet enn før. Jeg reflekterer mer over betydningen av treningen. Det føles viktigere nå når vi tar på oss uniformen, bærer våpen og trener skarpt med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Brian Skjefrås (55)
Operasjonsoffiser, Dalane HV-område,
Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08
– Jeg kom inn i Forsvaret i 1990. Da hadde Berlinmuren nettopp falt. Siden da har jeg i praksis vært med i en mannsalder uten at det egentlig har skjedd noe dramatisk. Samtidig har Heimevernet blitt gradvis bygget ned. Så kom pandemien, og vi ble plutselig mer synlige. Og så smalt det i Ukraina. Det vi har holdt på med i det stille i alle år ble plutselig veldig aktuelt, sier Brian Skjefrås i Dalane HV-område.
Han mener verdensbildet har endret seg dramatisk de siste to til tre årene.
– Ukraina har hatt ti år med forberedelser og forventninger om at noe kunne skje, mens vi andre ble tatt mer på senga av Russlands fullskala invasjon i februar 2022.
– Nå forsøker vi å spole raskt fremover og gjøre ting riktig. Vi må vise oss som en selvstendig nasjon i en usikker verden. Russland har lenge drevet med destabiliserende tiltak, og det tvinger oss til å være mer på. Vi må tenke annerledes og stå mer på egne bein enn vi har vært vant til, forklarer han.
Under øvelse Jøssing 2025 har HV-områdene trent på å operere i områder de ikke kjenner fra før. Skjefrås og hans område har som del av øvelsen planlagt å operere i Sandnes.
– Jeg mener vi i Heimevernet må tenke slik. Denne måten å planlegge på er egentlig ikke så ulik prosjektarbeid i det sivile. For dem som jobber med prosjekter til vanlig er det ikke en ny måte å tenke på. Men det er uvant i HV-sammenheng. Derfor er det viktig at vi gjør dette som del av et større system. Fra forsvarssjefen via sjef Heimevernet og sjef HV-08 og ned til oss på områdenivå. Så er det vår oppgave å få det ut til folkene våre i felt, sier Skjefrås.
Han merker også at utviklingen i Øst-Europa påvirker HV-soldatene.
– Vi ser mye høyere motivasjon hos folk de siste to til tre årene. Det er lite fravær, og mange strekker seg langt for å få være med på øvelsene, avslutter han.
