Hva gjør din årlige trening suksessfull?
Årlig trening handler ikke bare om å oppfylle et krav, det er en mulighet til å styrke både ferdigheter, samhold og beredskap. Med godt planlagt innhold får alle mer ut av tiden i felt.
God planlegging
Med fem dager trening for mannskapene, har befalet to dager til å forberede innrykk og lage dagsplaner. Erfaringer fra fjorårets trening i Os heimevernsområde i Bergenhus heimevernsdistrikt 09, viser at god planlegging fra befalet har direkte innvirkning på soldatenes motivasjon. For å lykkes er det avgjørende at befal har god oversikt over oppdraget og er faglig forberedt før treningen starter. Soldater har større tillit til ledere som tar treningen på alvor og holdningene i ledelsen smitter raskt over på resten av laget.
Yngve Tranøy har tidligere vært troppsjef og er nå områdesersjant i Os heimevernsområde. Gjennom mange år som reservist i Heimevernet har han erfart hva som funker og ikke funker på årlige treninger.
– Jeg føler på et stort ansvar når jeg tar 250 stykker ut fra familiene og jobbene sine. Derfor gjør jeg alt jeg kan på den korte tiden jeg har; for å gjøre treningen best mulig, sier Tranøy.
Dag "null" av syv
De to siste årene har Os heimevernsområdet hatt en "dag null", der ledelsen bestående av fem befal møtes én dag før resten av befalet. Noe som har gitt gode resultater basert på tilbakemeldinger fra soldatene.
– Den ene planleggingsdagen ga oss en veldig god første dag.
Videre nevner Tranøy at det å møtes en dag ekstra kan være en økonomisk belastning ikke alle områder kan ta seg råd til, men noe han sterkt anbefaler basert på utbytte. En annen løsning for området har vært å møtes jevnlig på nettet for idemyldring og administrasjon.
Skru på bryteren og bli kjent
Den første økten for befalet i Os heimevernsområdet var skytebanetjeneste. Det gir en effektiv overgang fra det sivile til det militære
– Når de skyter, så kommer de i modus. Når vi starter med noe fysisk og ikke bare snakker, så blir vi fortere varm i trøya, sier Yngve Tranøy.
Tidlig gruppeetablering bidrar til å bryte isen og gjenopprette lagfølelsen fra forrige trening.
– Det gir også rom for raskere inkludering av nye soldater, sier Tranøy.
Områdesersjanten understreker videre at når maksimalt 20 prosent av tiden brukes til snakking og 80 prosent til praktisk utførelse, får soldatene større spillerom og blir mer selvstendige.
– I strid, når situasjonen blir skikkelig håpløs og stemningen dårlig, slutter mange å tro på saken. Likevel fortsetter de fleste å kjempe. Hvorfor? Fordi de har blitt en sammensveiset gjeng som tar vare på hverandre. De kjemper videre for å beskytte hverandre, poengterer Tranøy.
Høy ambisjon
For de fleste er den årlige treningen den eneste gangen de deltar i militærtjeneste i løpet av ett år. Derfor spiller kvaliteten på innholdet en viktig rolle for læringsutbyttet. I år var Os heimevernsområde på Mjølfjell, hvor de fikk muligheten til å bruke ressurser som ellers ikke er tilgjengelige.
Os, sammen med andre nærliggende HV-områder, fikk låne amarokker fra innsatsstyrken. Dette gjorde transporten enklere og bidro til å styrke soldatenes tilhørighet til oppdraget. Med rundt 50 amarokker til disposisjon ble det mye lettere for troppene å komme seg ut i øvingsområdet. Scania-lastebiler og beltegående kjøretøy ble også brukt til transport mellom skytefeltene.
– Dette viser at god planlegging har gitt flere fordeler for soldatene, avslutter Yngve Tranøy.
