Vennskapet som forsvant

Det som en gang var

– Selv om vi som bor i kommunen tidligere har hatt et avslappet forhold og godt samarbeid med Russland på forskjellige områder, som idrett og kultur, er alt det lagt på is. Så det er selvfølgelig blitt et kaldere klima, og folk er mer bevisst på situasjonen, forklarer han.

Det påvirker også i noen grad soldatene.

– Som områdesjef opplever jeg at det er en holdningsendring og bevisstgjøring rundt det at vi er en del av totalforsvaret. Jeg opplever at befal og mannskap har et annet syn på det å bidra. De skjønner nok mer og mer viktigheten av hvorfor vi må trene hvert år, og hvorfor vi må bli gode på våre oppdrag.

– Med tanke på vår beliggenhet er vi utsatt og sårbare. Vi må være bevisst på, og tydeliggjøre vår rolle dersom det skulle skje noe. Samtidig må vi ikke eskalere mer enn nødvendig eller danne oss et bilde som er urealistisk. Vi prøver å ha et så godt bilde av normalsituasjonen som mulig i det daglige virket. Gjennom alle soldatene som bor her i kommunen har vi mange «sensorer» som er viktige bidragsytere til det. Folket er mer bevisst og følger med. Det ser vi på mengden og innholdet i det som rapporteres inn.

Heimevernets hovedoppdrag er vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, men den sikkerhetspolitiske situasjonen har også gjort områdeledelsen mer bevisst på utnyttelsen av treningsdagene.

– Vi trener slik vi har gjort før, men vi er mer bevisst på hva vi kan komme opp i og tar det med oss i planleggingen. Vi trener litt mer på bekjemping enn før. Vi skal selvsagt være gode på overvåkning, kontroll og sikring, men vi må også være i stand til å nedkjempe en trussel hvis det blir nødvendig. I tillegg får soldatene på årlig trening en brief av etterretningsoffiseren for å oppdatere og bevisstgjøre.

I år er det befalet som trenes. Kompetanseheving på alle nivå, fra nestlagfører til områdestaben, er årets fokus. De siste årene har de registrert at de har litt å hente på flere områder.

– Det grunnlaget vi legger nå setter kursen i noen år fremover med tanke på å øke kompetansen. Hele målsetningen er at vi skal bli litt bedre for hvert år som går.

Godt samarbeid i regionen

Områdesjefen motiveres blant annet av det gode samarbeidet med andre militære og sivile avdelinger i regionen.

– Det skjer mye bra i Heimevernet for tiden. Vi har fått et bedre fotfeste og forståelsen av at HV er en viktig ressurs i totalforsvaret. Heimevernet blir prioritert i mange sammenhenger og i tillegg har vi blitt en del av Finnmark landforsvar som vi har et tett samarbeid med, sier han.

Området har et særlig godt samarbeid med Jegerkompaniet, som også befinner seg i Høybuktmoen leir. De har ved flere anledninger vært involvert i hverandres øvelser, og neste år ser Olsen på muligheten for å teste planverket sitt i samvirke med Jegerkompaniet under en større øvelse i Finnmark landforsvar.

– Da kan vi avdekke eventuelle utfordringer når det kommer til for eksempel kommandoforhold, rapportering og samband, utdyper han.

Tidligere i år var de med alle bataljonene i Finnmark landforsvar til Garnisonen i Porsanger og gjennomførte ROC-driller (Rehearsal of Concept). Hensikten er å sikre en enhetlig forståelse og sørge for at operasjonen er koordinert og synkronisert med alle underavdelinger og spesialister. ROC-driller kan gjennomføres i alle typer avdelinger og på alle nivå.

– Det var veldig lærerikt. Alle avdelingssjefene ble utfordret på planene sine i ulike situasjoner.

Det sivilmilitære samarbeidet er også godt. I løpet av årets trening kom kommunens beredskapsråd på besøk. Med dem gjennomføres et årlig møte.

Nye krefter

Etter opprettelsen av Heimevernets førstegangstjeneste på Porsangmoen har tilførselen av nye unge soldater med lokal kjennskap begynt å ta seg opp.

– Vi har ikke sett på det som rart eller farlig at Russland er på andre siden av grensa. Det har vært helt vanlig å dra dit på tur eller for å handle. I oppveksten hadde jeg flere med russisk bakgrunn i klassen.

I det krigen i Ukraina brøt ut var situasjonen uoversiktlig.

– Da Russland gikk inn i Ukraina var jeg i Tønsberg, så jeg visste ikke hva som skjedde her hjemme. Jeg husker at jeg lurte på om jeg ble kalt inn til tjeneste, men jeg går ikke rundt og er bekymret for krig i det daglige, selv om normalsituasjonen har endret seg.

Det påvirker både motivasjonen og treningen. Som nestlagfører gjør hun også sitt for å gi soldatene utbytte for tiden de er inne til årlig trening.

– Det er mindre dødtid, og jeg merker at troppen er mer skjerpet. Alle jobber for at ting skal skje, slik at vi får mest mulig utbytte av tiden vi har.

Har noe å forsvare

Dersom det skulle bli nødvendig er Marie tydelig på at motivasjonen for å forsvare hjemplassen er på topp.

– Jeg hadde forsvart Kirkenes til siste slutt. Det er jo derfor vi trener. Tanken på det er selvfølgelig skummel, men det er jo noe man som soldat må være mentalt forberedt på. Det er det som er så kult med Heimevernet også, at du forsvarer ditt eget hjem og din egen familie som er her.