Kontorlokaler hos Etterretningstjenesten

Etterretnings­tjenesten

Sjefen for Etterretningstjenesten er direkte underlagt Forsvarssjefen. På vegne av Forsvarssjefen har sjef for Etterretningstjenesten koordinerende og rådgivende myndighet for all etterretningsvirksomhet i Forsvaret.

Oppgaver

Som en sivil og militær utenlandsetterretningstjeneste samler Etterretningstjenesten inn informasjon og varsler om forhold som kan true Norge og norske interesser. Det vil si at Etterretningstjenesten fremskaffer informasjon om forhold utenfor Norges grenser.

Etterretningstjenesten innhenter, bearbeider og analyserer informasjon som angår norske interesser, sett opp mot fremmede stater, organisasjoner og individer. Hensikten med etterretningsvirksomhet er å bidra til å gi norske myndigheter et solid beslutningsgrunnlag i saker som gjelder utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Nordområdene står fortsatt i en særstilling for tjenesten. Den internasjonale utviklingen, endringer i trusselbildet, og Norges engasjement ute i verden har utvidet Etterretningstjenestens arbeidsområder.

Som en del av Forsvaret, støtter Etterretningstjenesten også Forsvarets operasjoner i Norge og i utlandet.

Fokus

Fokus er Etterretningstjenestens åpne vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer for Norge. Les vurderingen her.

Pil til høyre
Fremleggelsen av FOKUS 2021.
FOKUS rapporten for 2021

Oppgradering av GLOBUS-systemet

Moderniseringen og oppgraderingen av GLOBUS i Vardø sikrer fortsatt tilgang på viktig og relevant informasjon fra områder av stor nasjonal betydning.

Pil til høyre
Globus-byen-tint

Her holder Etterretningstjenesten til

Hovedkvarteret for Etterretningstjenesten på Lutvann

Ulike informasjonskilder gir Etterretningstjenesten en situasjonsforståelse mot eventuelle trusler mot Norge og norske interesser.

  1. Etterretningstjenestens hovedkvarter: Lutvann i Oslo. Ledelse, administrasjon, bearbeiding, analyse og rapportering. 

    Etterretningstjenestens våpenskole: Lutvann leir i Oslo. Skolen tilbyr språk- og etterretningsutdanning. 

  2. Forsvarets stasjon Vardø: Vårberget, Vardø. Stasjonens fremste oppgave er å operere Globus-radarene som kartlegger bevegelser i luftrommet over Barentshavet og våre øvrige interesseområder i nord. Radarene samler også inn informasjon om aktivitet i verdensrommet.

  3. Forsvarets stasjon Fauske: Veten i Fauske, Nordland fylke. Stasjonen samler inn og analyserer informasjon fra utvalgte satellitter i verdensrommet. 

  4. Forsvarets stasjon Varanger: Thomaselv i Vadsø i Troms og Finnmark. Lytte- og peilestasjon. Stasjonen har også ansvar for et administrasjons- og støtteelement på Høybuktmoen og en innsamlingsenhet på Viksjøfjell, begge i Sør-Varanger kommune.

  5. Forsvarets stasjon Andøya: Andenes, Nordland fylke. Stasjonen samler inn, analyserer og rapporterer maritim aktivitet i nordområdene. Stasjonen samarbeider tett med 333 skvadrons maritime overvåkningsfly. 

  6. Forsvarets stasjon Ringerike: Eggemoen, Ringerike. Innsamling mot utvalgte satellitter i verdensrommet.

Spørsmål og svar

  1. Etterretningstjenesten er Norges utenlandsetterretningstjeneste. Tjenesten er underlagt forsvarssjefen, men arbeidet omfatter både sivile og militære problemstillinger. E-tjenestens hovedoppgaver er å varsle om ytre trusler mot Norge og prioriterte norske interesser, støtte Forsvaret og forsvarsallianser Norge deltar i, og understøtte politiske beslutningsprosesser med informasjon av spesiell interesse for norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.

    Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er Norges nasjonale innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, underlagt justis- og beredskapsministeren. PST har som oppgave å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet mot nasjonens sikkerhet. Som ledd i dette skal tjenesten identifisere og vurdere trusler knyttet til etterretning, sabotasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen, terror og ekstremisme. Vurderingene skal bidra i utformingen av politikk og støtte politiske beslutningsprosesser

    Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er Norges fagmyndighet for forebyggende nasjonal sikkerhet. Direktoratet gir råd om og gjennomfører tilsyn og andre kontrollaktiviteter knyttet til sikring av informasjon, systemer, objekter og infrastruktur av nasjonal betydning. NSM har også et nasjonalt ansvar for å avdekke, varsle og koordinere håndtering av alvorlige IKT-angrep.

  2. Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Etterretningsbataljonen (EBN) blir ofte forvekslet, men de er to forskjellige organisasjoner.

    Etterretningstjenesten er Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste. Hovedformålet er å bidra til beskyttelse av Norges suverenitet, territoriell integritet, demokratiske styrefrom og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. E-tjenestens virksomhet er regulert i Lov om Etterretningstjenesten (Lov av 19. juni 2020 nr 77). E-tjenesten er en av tre hemmelige tjenester i Norge. De andre er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Etterretningstjenesten får sine oppdrag fra og rapporterer til Forsvarsjefen og Forsvarsdepartementet. Det jobber i all hovedsak sivilt ansatte i Etterretningstjenesten, og hovedkvarteret er på Lutvann i Oslo. 

    Etterretningsbataljonen er en avdeling i Hæren. Avdelingen får sine oppdrag fra og rapporterer til Sjef Hæren. Etterretningsbataljonen har i all hovedsak militært ansatte og holder til på Setermoen i Indre Troms.

Regulering av Etterretningstjenesten

  1. Doktrinen er ment å veilede i hvordan etterretningspersonell skal tenke,
    ikke til å være en oppslagsbok i felt. Rådene og prosessene som beskrives i
    doktrinen, må fremdeles tilpasses de ulike etterretningsmiljøene. Doktrinen
    beskriver først og fremst faktorer som må vurderes og operasjonaliseres,
    og gir få fasitsvar.

    Forsvarets etterretningsdoktrine skaper et felles begrepsapparat i
    etterretningsmiljøet i Forsvaret og et felles grunnlag for hvordan
    etterretningsarbeidet skal utføres.

    Alle som ønsker økt innsikt i etterretning, oppfordres til å lese doktrinen for å bedre forstå etterretningsprofesjonen og etterretningsprodukter.

  2. Etterretningstjenesten er Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste. Etterretningstjenestens rettslige rammer følger av ny lov om Etterretningstjenesten av 19. juni 2020 (e-loven). Den erstatter e-loven fra 1998, samt instruks om Etterretningstjenesten. Loven omfatter Etterretningstjenestens formål, oppgaver, overordnede styringsmekanismer, metoder, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, informasjonsutveksling, behandling av personopplysninger m.m.

    Hovedformålet med norsk utenlandsetterretning er å bidra til å beskytte Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. For dette formålet skal Etterretningstjenesten innhente og analysere informasjon om utenlandske militære og sivile trusler og andre utenlandske forhold. Spennet i hvilke oppgaver Etterretningstjenesten løser er stort, og varierer avhengig av den til enhver tid gjeldende situasjon. Oppgavene kan sammenfattes slik:

    1. trusler mot statssikkerheten i Norge,
    2. alvorlige trusler mot norske interesser i utlandet,
    3. alvorlige trusler mot samfunnssikkerheten i Norge,
    4. forhold av prioritert utenriks-, forsvars- eller sikkerhetspolitisk interesse, og
    5. forhold av betydning for planlegging og gjennomføring av nasjonale eller internasjonale militære operasjoner.
       

    E-loven angir også hva Etterretningstjenesten ikke kan gjøre. En sentral begrensning er at det som hovedregel ikke skal benyttes innhentingsmetoder overfor personer i Norge. Videre skal ikke Etterretningstjenesten innhente informasjon for politiformål eller drive med såkalt industrispionasje. Loven verner også enkelte yrkesgrupper gjennom et såkalt betroelsesvern, som innebærer at Etterretningstjenesten som utgangspunkt ikke kan behandle fortrolig kommunikasjon med f.eks. advokater og helsepersonell, samt opplysninger som kan avsløre hvem som er kilde til en journalist. Samlet skal begrensningene bidra til å ivareta tilliten til Etterretningstjenesten.

    E-loven angir rammene for etablering av nasjonalt og internasjonalt samarbeid, og pålegger Etterretningstjenesten å samarbeide med nasjonale myndigheter om grenseoverskridende trusler, forsvar mot og håndtering av alvorlige hendelser i det digitale rom og andre prioriterte saksområder. I dag samarbeider Etterretningstjenesten blant annet med PST og NSM på disse områdene. Kongen i statsråd vedtok 13. oktober 2006 instruks om samarbeid mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Instruksen er gitt for å fremme samarbeidet mellom tjenestene, for å sikre at de samlede ressursene til tjenestene effektivt kan møte aktuelle trusler og sikkerhetsutfordringer, at tjenestene er koordinert og samordnet, og at ansvarsforholdene mellom tjenestene skal være klare.

    Etterretningstjenestens virksomhet kontrolleres av Stortingets kontrollutvalg for etteretning- overvåkings- og sikkerhetstjeneste, EOS-utvalget. Utvalget skal ivareta den enkeltes rettssikkerhet og påse at tjenesten holder seg innenfor lovens rammer. EOS-utvalgets kontroll er hjemlet i lov om kontroll med etterretnings- overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrolloven) av 3. februar 1995.

Vil du jobbe i Etterretningstjenesten?
Vi har behov for kompetanse fra mange ulike fagfelt. Se våre ledige stillinger her.