Forsvarets stasjon Vardø; Stasjonens fremste oppgave er å operere Globus radarene som kartlegger bevegelser i luftrommet over Barentshavet og våre øvrige interesseområder i nord.

Etterretnings­tjenesten

Etterretningstjenesten er ​Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste.

Oppgaver

Etterretningstjenesten er en del av Forsvaret, og støtter sivile norske myndigheter med informasjon og vurderinger om utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske forhold.

Tjenesten samler inn informasjon og varsler om forhold som kan true Norge og norske interesser. I tillegg støtter Etterretningstjenesten Forsvarets operasjoner i Norge og i utlandet.

Nordområdene står fortsatt i en særstilling for tjenesten. Den internasjonale utviklingen, endringer i trusselbildet, og Norges engasjement ute i verden har utvidet Etterretningstjenestens arbeidsområder.

FOKUS
Etterretningstjenestens årlige vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer for Norge

Oppgradering av GLOBUS-systemet

Moderniseringen og oppgraderingen av GLOBUS i Vardø sikrer fortsatt tilgang på viktig og relevant informasjon fra områder av stor nasjonal betydning.

Pil til høyre
Globus-byen-tint

Her holder Etterretningstjenesten til

Hovedkvarteret for Etterretningstjenesten på Lutvann

Ulike informasjonskilder gir Etterretningstjenesten en situasjonsforståelse mot eventuelle trusler mot Norge og norske interesser.

  1. Etterretningstjenestens hovedkvarter: Lutvann i Oslo. Ledelse, administrasjon, bearbeiding, analyse og rapportering. 

    Etterretningstjenestens våpenskole: Lutvann leir i Oslo. Skolen tilbyr språk- og etterretningsutdanning. 

  2. Forsvarets stasjon Vardø: Vårberget, Vardø. Stasjonens fremste oppgave er å operere Globus-radarene som kartlegger bevegelser i luftrommet over Barentshavet og våre øvrige interesseområder i nord. Radarene samler også inn informasjon om aktivitet i verdensrommet.

  3. Forsvarets stasjon Fauske: Veten i Fauske, Nordland fylke. Stasjonen samler inn og analyserer informasjon fra utvalgte satellitter i verdensrommet. 

  4. Forsvarets stasjon Varanger: Thomaselv i Vadsø i Troms og Finnmark. Lytte- og peilestasjon. Stasjonen har også ansvar for et administrasjons- og støtteelement på Høybuktmoen og en innsamlingsenhet på Viksjøfjell, begge i Sør-Varanger kommune.

  5. Forsvarets stasjon Andøya: Andenes, Nordland fylke. Stasjonen samler inn, analyserer og rapporterer maritim aktivitet i nordområdene. Stasjonen samarbeider tett med 333 skvadrons maritime overvåkningsfly. 

  6. Forsvarets stasjon Ringerike: Eggemoen, Ringerike. Innsamling mot utvalgte satellitter i verdensrommet.

Regulering av Etterretningstjenesten

  1. Etterretningstjenesten er Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste. Etterretningstjenestens rettslige rammer følger av ny lov om Etterretningstjenesten av 19. juni 2020 (e-loven). Den erstatter e-loven fra 1998, samt instruks om Etterretningstjenesten. Loven omfatter Etterretningstjenestens formål, oppgaver, overordnede styringsmekanismer, metoder, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, informasjonsutveksling, behandling av personopplysninger m.m.

    Hovedformålet med norsk utenlandsetterretning er å bidra til å beskytte Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. For dette formålet skal Etterretningstjenesten innhente og analysere informasjon om utenlandske militære og sivile trusler og andre utenlandske forhold. Spennet i hvilke oppgaver Etterretningstjenesten løser er stort, og varierer avhengig av den til enhver tid gjeldende situasjon. Oppgavene kan sammenfattes slik:

    1. trusler mot statssikkerheten i Norge,
    2. alvorlige trusler mot norske interesser i utlandet,
    3. alvorlige trusler mot samfunnssikkerheten i Norge,
    4. forhold av prioritert utenriks-, forsvars- eller sikkerhetspolitisk interesse, og
    5. forhold av betydning for planlegging og gjennomføring av nasjonale eller internasjonale militære operasjoner.

    E-loven angir også hva Etterretningstjenesten ikke kan gjøre. En sentral begrensning er at det som hovedregel ikke skal benyttes innhentingsmetoder overfor personer i Norge. Videre skal ikke Etterretningstjenesten innhente informasjon for politiformål eller drive med såkalt industrispionasje. Loven verner også enkelte yrkesgrupper gjennom et såkalt betroelsesvern, som innebærer at Etterretningstjenesten som utgangspunkt ikke kan behandle fortrolig kommunikasjon med f.eks. advokater og helsepersonell, samt opplysninger som kan avsløre hvem som er kilde til en journalist. Samlet skal begrensningene bidra til å ivareta tilliten til Etterretningstjenesten.

    E-loven angir rammene for etablering av nasjonalt og internasjonalt samarbeid, og pålegger Etterretningstjenesten å samarbeide med nasjonale myndigheter om grenseoverskridende trusler, forsvar mot og håndtering av alvorlige hendelser i det digitale rom og andre prioriterte saksområder. I dag samarbeider Etterretningstjenesten blant annet med PST og NSM på disse områdene. Kongen i statsråd vedtok 13. oktober 2006 instruks om samarbeid mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Instruksen er gitt for å fremme samarbeidet mellom tjenestene, for å sikre at de samlede ressursene til tjenestene effektivt kan møte aktuelle trusler og sikkerhetsutfordringer, at tjenestene er koordinert og samordnet, og at ansvarsforholdene mellom tjenestene skal være klare.

    Etterretningstjenestens virksomhet kontrolleres av Stortingets kontrollutvalg for etteretning- overvåkings- og sikkerhetstjeneste, EOS-utvalget. Utvalget skal ivareta den enkeltes rettssikkerhet og påse at tjenesten holder seg innenfor lovens rammer. EOS-utvalgets kontroll er hjemlet i lov om kontroll med etterretnings- overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrolloven) av 3. februar 1995.