Emneside for ING2509 Elektronikk

Kunnskap

Etter å ha fullført emnet kan kadetten:

• beskrive teori om halvleder (p- og n-type materialer) og forklare kjennetegn ved leder, halvleder og isolator

• beskrive diodekonstruksjon, arbeidsprinsipper, egenskaper og forskjellige typer dioder

• beskrive dioders praktiske anvendelser med både DC og AC spenninger

• beskrive transistor (BJT, FET) konstruksjoner, arbeidsprinsipper, egenskaper og forskjellige typer transistorer

• beskrive transistor -bias og forsterkningskretser

• beskrive operasjonsforsterker (Op-Amp) arbeidsprinsipper, egenskaper, forskjellige Op-Amp kretser og anvendelser

• beskrive oscillatorer, effektforsterkere og strømforsyning

• beskrive gangen i produksjon av kretskort og kjenne til krav som stilles i produksjonen

Ferdigheter

Etter å ha fullført emnet kan kadetten:

• utføre beregninger for å finne strøm, spenning og effekt i elektriske kretser med passive og aktive komponenter

• Foreta analyse og beregninger i elektriske kretser for å finne fram til forenklende ekvivalenter

• finne ut virkemåten til enkle elektriske kretser i militær kommunikasjon (f.eks. forsterkere, oscillator, filtre, osv.) og i overvåkning og verneutstyr som sensorer, IED kretser, alarmkretser, osv.

• benytte dataverktøy til å tegne skjema for enkle elektriske kretser, samt foreta simulering og lage printutlegg av disse

• utføre lodding av elektronikk komponenter i henhold til norm

• koble opp enkle elektriske kretser, finne egnede måleinstrumenter og benytte disse til å ta relevante målinger

• dokumentere forsøk og eksperimenter med journal og teknisk rapport i henhold til norm 

Generell kompetanse

Etter å ha fullført emnet kan kadetten:

• fortelle med egne ord om elektronikkens anvendelse og betydning for ingeniørfaglige problemstillinger 

Forelesninger, obligatoriske laboratorieoppgaver, øvinger og prosjekt. Undervisningsspråk er engelsk.

Planlagt undervisning i delemne elektronikk er omtrent 70 timer og gjennomføres på våren.

Planlagt lab arbeid i delemne måleteknikk og elektronikkproduksjon er omtrent 40 timer på våren. Timene er eksklusive eksamen og lesedag.

Arbeidskrav

Elektronikk (delemne 1): 5 av 5 innleveringer må bestås for å gjennomføre eksamen

Måleteknikk- og elektronikkproduksjon (delemne 2): 5 lab oppgaver i elektronikk, labbrapport, målejournal og prosjektrapport må fullføres for å gjennomføre eksamen

Vurdering

Elektronikk (delemne 1):

Vurderingsform: Skoleeksamen

Gruppering: individuell

Varighet: 5 timer

Karakterskala: A-F

Andel: 2/3

Hjelpemidler: Haugan: Formler og tabeller. Formelvedlegg utarbeidet av emneansvarlig og utlevert kalkulator

Måleteknikk og elektronikkproduksjon (del 2):

Vurderingsform: Mappe

Gruppering: individuell

Karakterskala: A-F

Andel: 1/3

Kommentarer: Pre-lab forberedelse, laboratorierapport, målejournal og prosjektoppgave

Spesielle forhold knyttet til vurderingene:

Begge vurderingsenheter i emnet må bestås for å få en totalkarakter. Eventuell kontinuasjon blir i den vurderingsenhet kandidaten har strøket i. Ikke godkjente laboratoriejournaler, rapport og individuelt-/gruppeprosjekt medfører stryk i vurderingsenhet «måleteknikk og elektronikkproduksjon». Kontinuasjon i ikke bestått vurderingsenhet «måleteknikk og elektronikkproduksjon» gjennomføres som inntil 5 timers praktisk/muntlig eksamen. Eventuell ny sensur på vurderingsenheten måleteknikk og elektronikkproduksjon utføres på alt som inngår i denne, etter at karakteren er satt.

Emnet temaer

• Grunnkoblinger med operasjonsforsterkere, dioder og transistorer 

• Forsterkere; konstruksjon og beregninger 

• Oscillator 

• Komponenter; oppbygging, bruk og datablad 

• Skjemategning, simulering, printproduksjon, lodding, testing 

• Dokumentasjon