Emneside for ING3306 Automasjon av skips- og våpentekniske systemer

Hva lærer du

Gode kunnskaper om automatiserte anlegg og generell styringsteknikk er viktig i ingeniørfagene. Emnet gir grunnlag i PLS-programmering, systemtopologi, kommunikasjon og operatørsystemer spesielt rettet mot skipstekniske anlegg som fremdriftsmaskineri, hjelpesystemer og sikkerhetssystemer.

Emnet dekker følgende faglig innhold: Programmering av PLS: PLSens oppbygning og funksjonsmåte; Konfigurering av hardware og kommunikasjon; Programoppbygning: POU, funksjoner og funksjonsblokker; Bruk av digitale og analoge inn- og utganger; Programmering av styresystemer; Feilsøking i maskinvare, prosessnettverk og programvare. Styringsteknikk teori: Supervisory Control and Data Acquisition (SCADA) systemer; Prosesskontroll, prosessnedstenging og nødavstenging systemer; Strukturert design og dokumentasjon av PLS program; Generell instrumentering og smarte instrumenter; Instrumentering i eksplosjonsfarlige områder; Nettverk og kommunikasjon på marinefartøyer med vekt på feltbuss.

Emnet følger STCW-kode: A-III/6, A-III/7 og STCW-funksjon: Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner på det operative og støttenivået, Vedlikehold og reparasjoner på det operative og støttenivået.

  1. Kunnskap

    Etter fullført emne kan kadetten:

    • beskrive sentrale begreper og metoder i styringsteknikk, PLS-programmering, systemtopologi, kommunikasjon og operatørsystemer
    • forklare virkemåte for lokale nett og Internet: Ethernet og Wi-Fi, TCP/IP
    • bevise et faglig grunnlag for emner basert på styringsteknikk og grunnleggende PLS-programmering
    • bevise oversikt over virkemåte og teknologi for automatiserte anlegg

    Ferdigheter

    Etter fullført emne kan kadetten:  

    • bruke relevante begrepsapparat innen automatiserte anlegg i marinefartøyer
    • gjøre rede for grunnleggende metoder i styringsteknikk, PLS-programmering og automatiserte anlegg
    • bruke kjennskap til automatiserte skipstekniske anlegg og kan drive feilsøking i disse
    • konfigurere og programmere en PLS
    • analysere enkle situasjoner i bruk av lokale nett og Internet

    Generell kompetanse

    Etter fullført emne kan kadetten: 

    • presentere innsikt i automatiserte anlegg i marinefartøyer
    • formidle kunnskap om automatiserte anlegg i marinefartøyer
    • Gjennomgang av pensum med bruk av spørsmål/diskusjoner
    • Programmeringsøvelser på PC med simulering av PLS-programmer
    • Programmeringsøvelser på PLS med tilkoblet PC og utstyr til inn- og utganger
    • Oppgaveløsning og oppgavegjennomgåelse av elev/lærer,
    • Elevframføringer, obligatoriske innleveringer, veiledning og selvstudium.
    • Prosjekt
    • Prøver
    • Dyrstad, T. (1988): Elektroteknisk ledningsberegning (2. utg.). Narvik: Universitetsforlaget .

    • Lasse Sivertsen (2019) Elektriske maskiner (1. utg.) . Bergen: Fagbokforlaget

    • Lasse Sivertsen (2020) Høyspenningssystemer (1. utg.) . Bergen: Fagbokforlaget

    • Forskrifter:

    • Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (1996) FOR-2006-04-28-458 Oslo:Justis- og beredskapsdepartementet

    • Elektriske installasjoner om bord i skip og fartøyer, NEK 410-1:2008, Oslo: Norsk Elektroteknisk Komite

    • Elektriske installasjoner om bord i skip og fartøyer, NEK 410-2:2010, Oslo: Norsk Elektroteknisk Komite

    • Rules and Regulation for Surface Vessels of The Royal Norwefian Navy (2000) Part VIII, Bergen

  2. Obligatorisk arbeidskrav: Øvinger og praktiske øvinger

    Minst 80% av arbeidskravene må bestås for å bestå emnet.

     

    Vurderingsform: Mappevurdering, individuell

    Mappen består av øvinger, innleveringer, prøver og team-basert læring. Detaljer oppgis ved semesterstart.

    Karakterskala: A-F

    Andel: 60 %

     

    Vurderingsform: Prosjektoppgave, i grupper.

    Karakterskala: A-F

    Andel: 40 %