Emneside for LED2201 Ledelse i strid

Hva lærer du

Emnet Ledelse i strid har til hensikt å gi kadettene forståelse for- og erfaring med hva som kreves av offiseren som leder i strid. Emnet har to hovedaktiviteter, Troppssjef grunnkurs del II og Stridskurset. I Troppssjef grunnkurs del II gis kadettene grunnleggende faglig påbygging i rollen som troppssjef. Under stridskurset blir kadettene eksponert for de påkjenninger en offiser vil kunne stå overfor i strid, og får erfare hvordan man selv reagerer på disse. Kadetten skal i emnet tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for egen praksis.

Offisersutvikling er gjennomgående i all utdanning på Krigsskolen. Ledelse og lederutvikling er integrert i emnet. I dette emnet vektlegges det å identifisere krav som stilles til lederen og utøvelse av militært lederskap i strid, og kadettene skal utforske, identifisere og utvikle egen evne til å lede i fysisk og mentalt krevende forhold. Dette gjøres ved å etablere læringsprosjekt (LP 6) som også avsluttes i dette emnet. I forbindelse med praksisarenaer legges det vekt på å lære av praksis i form av forberedelser og etterarbeid, gi og få tilbakemelding, samt faglig og personlig refleksjon.

  1. Kunnskap

    Etter fullført emne har kadetten:

    • bred kunnskap om grunnleggende oppgaver som troppssjef

    • bred kunnskap om årsaker til at soldater slåss og løser oppdrag i strid

    • kjenner til praktiske verktøy for å håndtere og påvirke egne og andres ulike stridsreaksjoner

     

    Ferdigheter

    Etter fullført emne kan kadetten:

    • kunne anvende fagkunnskap til å forebygge eller motvirke ulike stridsreaksjoner

    • reflektere over egne holdninger og karakterstyrke i møte med de krav som stilles til profesjonen under krevende forhold

    • ha innsikt i og handle i tråd med de forventninger som stilles til offiserer

    • reflektere over hvordan fysisk og psykisk krevende forhold påvirker leder og undergitt både fysisk og mentalt

    • reflektere over menneskelige reaksjoner på å ta andres liv, og få sårede eller tap av liv i egen avdeling

    • reflektere over sentrale fysiske og psykiske stridsreaksjoner og deres mulige påvirkning på soldaters fungering i strid

    • reflektere over eget lederskap og offisersutvikling under krevende forhold

     

    Generell kompetanse

    Etter fullført emne kan kadetten:

    • planlegge, gjennomføre og lede operasjoner på troppsnivå under fysisk og mentalt krevende forhold

    • planlegge og gjennomføre målrettet lederutvikling

  2. Emnet vektlegger kombinasjonen av teori og praksis ved at emnet starter og avsluttes med teoretisk kunnskapsutvikling på hver side av de to praksisarenaene; Troppssjef grunnkurs del II og Stridskurs. Innledningsvis skal kunnskapsutviklingen bidra til å etablere et teoretisk rammeverk for ledelse i strid. Med dette rammeverk tilføres det tematikker, et begrepsapparat og språk som gir grunnlag for å reflektere over utøvelsen av militært lederskap i praksis. Praksisarenaene gir rom for å oppleve, oppdage og erfare teoriens relevans i praksis, og hvordan teori kan omsettes til praksis. Etter praksisarenaene søkes det å fordype seg ytterligere i de sentrale tematikker, fenomener og begreper som er identifisert med fokus på hvordan disse påvirkes gjennom godt militært lederskap. Dette emnet gir kadettene mangfoldige muligheter for utvikling gjennom systematiske og krevende egenstudier kombinert med en stor andel praksisarenaer, med påfølgende diskusjon og refleksjon over eget og andres lederskap og offisersutvikling.

    • Bartone, P. T. (2006). Resilience under military operational stress: Can leaders influence hardiness?. Military psychology, 18(S),131-148.

    • Baumeister & Tice. (2012). Can willpower be stregthened? Willpower: Rediscovering the Greatest Human Strength , s. 36-39 Penguin Group, USA.

    • Chan, Soh & Ramaya (2011). Challenges and Stress in Military Operations. I Military Leadership in the 21st Century. Cengage Learning Asia Pte Ltd. 27-45

    • Chan, Soh & Ramaya (2011). Understanding Soldier motivation and Morale. I Military Leadership in the 21st Century. Cengage Learning Asia Pte Ltd. S. 79-90

    • Horn B. (2008) Fear. I Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Dundurn. 285-297

    • Horn, B. (2008) Combat Motivation. I Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Dundurn. s 73-86

    • Horn,B. & Legacé-Roy, R. (2008) Morale I Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Dundurn. 402-410

    • Karrach, A., Levine, A. & Kolditz, T (2011) Leadership when It matters Most: Lessons on Influence from In Extreme Contexts. I: Sweeney, P. J., Matthews, M. D. & Lester, P. B. (red). Leadership in Dangerous Situations. Annapolis: Naval Institute Press (s.218-246), 38s)

    • Lester, P. B. & Pury, C. (2011) What Leaders Should Know about Courage.  I Sweeney, P., Matthews, M., & Lester, P. (Eds.). Leadership in dangerous situations: A handbook for the Armed Forces, emergency services, and first responders. Naval Institute Press. s 21-35

    • MacCoun, R.J, & Hix, W.M (2010) Unit Cohesion and Military Performance. I Rostker, B. D., Hosek, S. D., Winkler, J. D., Asch, B. J., Asch, S. M., Baxter, C., ... & Collins, R. L. (2010). Sexual orientation and US military personnel policy. S 139-149

    • MacIntyre, A. (2008) Cohesion. I Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Dundurn. 285-297

    • Maclntyre, A. &  Bridges, C (2008) Stress and Coping. I Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Dundurn. s 480-490

    • Manning, F. J. (1994). Morale and cohesion in military psychiatry. Military psychiatry: Preparing in peace for war, (Part 1), 2-11, 15.

    • Ness, J,.  Jablonski-Kaye,D.,  Obigt, I.& Lam, D. M. (2011) Understanding and Managing Stress. I Sweeney, P., Matthews, M., & Lester, P. (Eds.). Leadership in dangerous situations: A handbook for the Armed Forces, emergency services, and first responders. Naval Institute Press. s. 40-43 & 50-55

    • Peterson, Craw, Parl & Erwin (2011) Resilience and Leadership in Dangerous Contexts.  I Sweeney, Mattews & Lester (2011) Leadership in Dangerous Situations. s 60-77, United States Naval Institute, Annapolis

    • Riley (2000) Small Unit Cohesion in Battle. Military Review, Nov-Dec, s 61-65 (4s)

    • Rygh, B. (2015). Resilient ledelse (Master's thesis, Høgskolen i Oslo og Akershus). S. 9-28,

    • Sims, Faraj & Yun (2009) When should a leader be directive or empowering? How to develop your own situational theory of leadership. Business Horizons 52, 149—158.

    • Teien (2013) Historisk gjennomgang av studier utført av Stridskurs. Forsvarets Forskningsinstitutt

    • Waaler, G., Larsson, G., & Nilsson, S. (2019). Voldsbruk og Livsfare: Norske og Svenske soldaters krigserfaringer fra Afghanistan. Kap. 1 og 7. Cappelen Damm AS.

    • Yukl, G. (2012) Effective leadership behavior: What we know and what questions need more attention. The Academy of Management Perspectives, 26(4), 66-85

    Totalt ca 250 sider

  3. Vurdering

    Vurderingsform: Praksis, individuell, 8 uker. Offisersvurdering Troppssjef grunnkurs del II.

    Karakterskala: Bestått / ikke bestått.

    Andel: 50%.

     

    Vurderingsform: Praksis, individuell, 2 uker. Offisersvurdering Stridskurs.

    Karakterskala: Bestått / ikke bestått.

    Andel:50%.

    Ved ikke bestått eller ikke fullført stridskurs, må dette dette kontinueres påfølgende år. Vurderinger i resten av emnet blir stående.


  4. Emnet består av 4 temaer: Grunnlag for ledelse i strid, Troppssjef grunnkurs del II, Stridskurs, Krav til offiseren i strid.

    Tema: Grunnlag for ledelse i strid

    Her skal kadettene få en grunnleggende forståelse for de utfordringer som ligger til grunn for militært lederskap i strid. Kadettene skal få kunnskap om de fysiske og mentale utfordringer som soldater vil oppleve i strid, og de krav som stilles til ledelse under slike forhold. Ved å identifisere og forklare ulike stridsreaksjoner og årsaker til hvorfor soldater «slåss» og «løser oppdrag» i strid, skal sentrale krav til ledelse avdekkes.

    Tema: Troppssjef grunnkurs del II

    Troppssjef grunnkurs del II vil gi kadettene en grunnleggende innføring i troppssjefens rolle, ansvar og oppgaver med vekt på de krav som stilles til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Troppssjef grunnkurs del II bygger videre på Troppssjef grunnkurs del I og gir kadettene anledning til å videreutvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som troppssjef.

    Tema: Stridskurs

    Hensikten med stridskurset er å belyse hvordan svært krevende forhold påvirker soldater og hvilke krav som stilles til militært lederskap i et stridslignende miljø. Stridskurset skal belyse hvordan ekstreme påkjenninger påvirker en selv og andre, og danner grunnlag for å bevisstgjøre kadettene de krav som i ytterste konsekvens stilles til offiseren som profesjonsutøver.

    Kadettene skal gis mulighet til å løse oppdrag under svært krevende og stridslignende forhold der de må forsere mentale og fysiske barrierer. Under feltøvelsen vil kadettene utsettes for krigens natur, der blant annet frykt, stress, usikkerhet, tvetydighet, friksjon og utmattelse er sentrale kjennetegn.

    Tema: Krav til ledelse i strid

    Temaet skal fremme økt forståelse for de krav som stilles til militært lederskap, og de mekanismer som fremmer eller hemmer soldaters og avdelingers evne og vilje til å løse oppdrag under krevende forhold. Kadettene skal diskutere og reflektere over egne erfaringer i lys av teori for å videreutvikle egen kunnskap om praktisk ledelse i Hæren og de krav som stilles til offiserer. Emnet avsluttes med en skriftlig innlevering relatert til eget læringsprosjekt.

    Læringsprosjekt

    Militært lederskap og lederutvikling (MLLU) er gjennomgående i bachelorprogrammet dette emnet er en del av. I emnet jobber kadettene med tilhørende læringsprosjekt som avsluttes med et skriftlig arbeid som leveres inn. Innleverte læringsprosjekter inngår som arbeidskrav i emnene LED3201 Offiseren og ING3205 Ingeniøroffiseren.

    Evaluering

    Emner ved FHS evalueres regelmessig som en del av høgskolens kvalitetssystem. Studentevaluering er en del av dette arbeidet og kadettene vil bli bedt om å delta i evaluering av emnet i etterkant av gjennomført undervisning og vurdering.