Emneside for NAV2302 Militær navigasjon 1 & Meteorologi og oseanografi

Studiepoeng
7.5
Studieår
2021

Hva lærer du

Hensikten med emnet militær navigasjon 1 er å dekke Sjøforsvarets behov innen navigasjon. Ved å oppfylle Sjøforsvarets behov i navigasjon tilfredsstiller emnet også kravene i STCW, 1978, med tillegg innen navigasjon i funksjonen navigering på ledelsesnivået.

Hensikten med emnet meteorologi og oseanografi er å dekke Sjøforsvarets behov, og tilfredsstille kravene i STCW, 1978, med tillegg innen meteorologi og oseanografi i funksjonen navigering på ledelsesnivå.

    Sertifikatrettigheter:

    • STCW-kode:               A-II/1 og A-II/2
    • STCW-funksjon:          Navigering på det operative nivået og Navigering på Ledelsesnivået (F1)
    • Emneplanen oppfyller den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk STCW, 1978 med tillegg.
    • Militær navigasjon 1 delen av emneplanen tar utgangspunkt i IMO modellkurs 7.03 Skipsoffiserer med ansvar for en navigasjonsvakt:
      • Kapittel 1.1.2. Terrestrisk og kystnavigasjon
    • Militær navigasjon 1 delen av emneplanen tar også utgangspunkt i IMO modellkurs 7.01 Skipsfører og overstyrmann:
      • Kapittel 1.2.1 Posisjonsbestemmelse under alle forhold
    • Meteorologi og oseanografi delen av emneplanen tar utgangspunkt i IMO modellkurs 7.03 Skipsoffiserer med ansvar for en navigasjonsvakt:
      • Kapittel 1.1.2.11 Tidevann
      • Kapittel 1.1.7 Meteorologi
    • Meteorologi og oseanografi delen av emneplanen tar også utgangspunkt i IMO modellkurs 7.01 Skipsfører og overstyrmann:
      • Kapittel 1.8.1 Synoptisk kart og værmelding
      • Kapittel 1.8.2 Karakteristikker ved forskjellige værsystemer
      • Kapittel 1.8.3 Havstrømmer
      • Kapittel 1.8.4 Meteorologiske forhold i tidevannsberegningen
      • Kapittel 1.8.5 Ulike publikasjoner og internettsider for strømmer og tidevann
    1. MILITÆR NAVIGASJON 1

      Kunnskap

      Etter endt emne har kadetten:

      • kunnskap om sjøkartet, herunder ulike typer sjøkart, sjøkartsymboler og kartprojeksjoner
      • kunnskap om jordens form og geodetiske data
      • kjennskap til ulike publikasjoner som er relevant i forbindelse med sjøkartet og farvannskunnskap
      • bred kunnskap om IALA systemet og andre sjømerker, herunder fyr, lykter, varder og søyler.
      • bestått båtførerprøven
      • kjennskap til virkemåten for radar og ARPA
      • kjennskap til virkemåten for GPS og dGPS
      • kjennskap til virkemåten for ulike typer av kompass
      • forståelse for bruken av Sjøforsvarets terrestriske navigasjonsverktøy
      • kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
      • kan marineoffiseren oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
      • har marineoffiseren kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

      Ferdigheter

      Etter endt emne kan kadetten:

      • anvende et sjøkart i planlegging og utføring av en seilas etter Sjøforsvarets retningslinjer
      • rette alle kursene for faste og variable feil, herunder gyrofeil, deviasjon, misvisning, drift og avdrift.
      • bruke tidevannstabeller for norskekysten og Svalbard
      • reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
      • finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
      • bruke relevante faglige verktøy og uttrykksformer innen navigasjon

      Generell kompetanse

      Etter endt emne har kadetten:

      • graden av presisjon og holdninger som kreves for å planlegge, og gjennomføre en sikker seilas
      • evne til å planlegge å gjennomføre enkelte arbeidsoppgaver i forbindelse planlegging og gjennomføring av en seilas
      • kan offiseren formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger
      • kan offiseren utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor navigasjon og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
      • kjenner offiseren til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

      METEOROLOGI OG OSEANOGRAFI

      Kunnskap

      Etter endt emne kan kadetten:

      • karakteristikkene ved de forskjellige værsystemene, herunder typisk lavtrykksutvikling i h.h.t. den norske syklonmodellen, tropiske sykloner, farlig kvadrant
      • havstrømmene for Atlantisk vann, Arktisk vann, Kystvann i Norge
      • tidevannsstrømmene i Europa herunder Den engelske kanal, Nordsjøen, Norskekysten og Innaskjærs i Norge herunder strømsettingen på alle de utvalgte stedene på NAVKOMP sin hjemmeside.
      • samtlige farlige bølgeområder i Norge
      • har marineoffiseren kjennskap til meteorologi og oseanografi
      • har marineoffiseren kjennskap til samvirke vind, vind-sjø samt havmiljø
      • undervannsakustikk
      • kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
      • kan marineoffiseren oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
      • har marineoffiseren kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

      Ferdigheter

      Etter endt emne kan kadetten:

      • bruke meteorologiske og oseanografiske tjenester som vil være til nytte for tjenesten i Sjøforsvaret generelt og som navigatører
      • bruke de meteorologiske instrumentene om bord og navigere utenom den farlige kvadranten i et lavtrykk
      • tolke og forstå værmeldinger
      • bruke de meteorologiske forholdene i tidevannsberegningene
      • reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
      • finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
      • bruke relevante faglige verktøy og uttrykksformer innen meteorologi og oseanografi

      Generell kompetanse

      Etter endt emne har kadetten:

      • forståelse til å vurdere værprognoser ifm seilasplanlegging og gjennomføres av seilas
      • forståelse  for meteorologiens innvirkning på radar-/sambandssensorer
      • forståelse for oseanografiens innvirkning på ekkolodd, dopplerlogg, sonar-/undervannssensorer
      • forståelse for meteorologiske publikasjoner, internettsider, og meteorologisk informasjon på elektroniske brosystemer.
      • forståelse for bølger langs norskekysten
      • forståelse for meteorologiske forhold som gir pakking av is på
      • kan offiseren formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger
      • kan offiseren utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor meteorologi og oseanografi og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
      • kjenner offiseren til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet
    2. MILITÆR NAVIGASJON 1

      Undervisningsplanen viser fremdriften i emnet i form av ukeoversikt og delemne den aktuelle uka. Emnet bruker Itslearning. Det er øvelser til hvert delemne. Emnet er koordinert med MPN, Øvelse Grimstadfjord, ECDIS assistentkurs og Øvelse Blindleia.

      METEOROLOGI OG OSEANOGRAFI

      Emnet meteorologi og oseanografi er satt ut sivilt og blir gjennomført av gjestelærer. Leder UV-kontoret ved NAVKOMP er POC. Undervisningsplanen viser fremdriften i emnet i form av ukeoversikt og delemne den aktuelle uka.  Emnet bruker itslearning.

      ARBEIDSMÅTERMilitær Navigasjon 1

      • Klasseromsundervisning: Teorigjennomgang, gjennomgang av oppgaver, kadetter gjennomgår utvalgte oppgaver, øvelser
      • Veiledningsstime: Kadetter presenterer oppgaver og får veiledning
      • Selvstudium: Arbeid med teori, besvarelser av oppgaver
      • Ukeprøver

      Meteorologi og oseanografi

      • Klasseromsundervisning: Teorigjennomgang, gjennomgang av oppgaver, kadetter gjennomgår utvalgte oppgaver, øvelser
      • Veiledningsstime: Kadetter besvarer oppgaver og får veiledning
      • Selvstudium: Arbeid med teori, presentasjoner og besvarelser av oppgaver
      • Øvelser
    3. Militær navigasjon 1

      Pensum Militær navigasjon 1:

      NAVIGASJON for maritime studier av Kjærstad

      Del 1 - Koordinat & kartlære

      • Jordens form kap 1.1.1 - 1.1.9
      • Geodetiske grunnlag og datum kap 2.1 - 2.7         
      • Kartprojeksjon kap 3.1 - 3.4       
      • Sjøkartet Kap 4.1 - 4.10
      • Hjelpemidler og symbolbruk i kart kap 5.1 - 5.2

      DEL 2 - Merkesystemet & infrastruktur

      • IALA systemet kap 1.1 - 1.6
      • Fyr og merketeknologi kap 2.1 - 2.6

      DEL 3 - Terrestrisk navigasjon

      • Bestikkregning, kursretting og strømkobling kap 1.1 og 1.2
      • Stedlinjer og stedsbestemmelse Kap 2.1 - 2.12

      Veien til Båtførerprøven

      • Hele boken

      Kyst og innenskjærs navigering i Marinen av Ørnulf Øi

      • Hele boken

      Tidevannstabeller for den Norske kyst og Svalbard

      • Hva som påvirker tidevannet.
      • Tidevannsberegninger.

      Sjøforsvarets navigasjonsmidler

      • Gyro
      • Peilesøyle
      • ECDIS
      • Logg
      • Ekkolodd
      • GPS & dGPS

      Litteratur Militær navigasjon 1

      • Forsvaret. Forsvarets doktrine for maritime operasjoner. Forsvaret
      • SAP 1(D): Tjenestereglement for Sjøforsvaret
      • SNP 500 (2020) Reglement for utførelsen av navigasjon på Sjøforsvarets fartøy. Sjef Marinen. KNM T/ Navigasjon Kompetansesenter
      • (2020) Instruks for navigasjon i Marinen. Sjef Marinen. KNM T/ Navigasjon Kompetansesenter
      • Navigasjon Kompetansesenter (2020). Militær praktisk navigasjon. Sjøforsvarets kursnotasjon. KNM T/ Navigasjon Kompetansesenter
      • Navigasjon Kompetansesenter (2020). Militær praktisk navigasjon. Broprosedyrer Kvarven kl. skolefartøyKNM T/ Navigasjon Kompetansesenter
      • SAP 106:  VUTO 1 PB div
      • Ørnulf Øi: Kyst og innenskjærs navigering i Marinen
      • Faglærer: Kompendium i kursretting og strømkoblinger
      • Norvald Kjerstad: Navigasjon for maritime studier, 1. utgave, Tapir akademiske forlag, ISBN 978-82-519-2522-8
      • Statens kartverk: Den Norske Los bind 1, 6. utgave, Statens kartverk, ISBN82-90653-12-3
      • Olav Trysnes: Veien til båtførerprøven, Damm, ISBN 82-04-08583-4
      • Statens kartverk: Symboler og forkortelser i norske sjøkart, 1997

      Meteorologi og oseanografi

      Pensum Meteorologi og oseanografi

      Utgitte powerpoint-leksjoner er pensum. For utfyllende informasjon henvises det til følgende litteratur:

      Leksjon 1- Introduksjon,

      • meteorologiske instrumenter og atmosfærens sammensetning, Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk.
      • Atmosfærens struktur og sammensetning: s.13-20
      • Observasjoner og instrumenter: s. 21-32 og s. 36-41.
      • Luftens fysiske egenskaper: s. 58-61
      • Lufttemperaturen: s. 61-66

      Leksjon 2 - Atmosfærisk trykk, vind og stabilitet, Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk.

      • Lufttrykket: s.73-77
      • Vind: s. 78-85
      • Observasjoner og instrumenter: s. 42-45​

      Leksjon 3 - Skyer, nedbør og sikt, Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk.

      • Tåke, skyer, nedbør: s. 99-117
      • Observasjoner og instrumenter: s. 46-47

      Leksjon 4 - Global sirkulasjon, vindsystemer, luftmasser og trykksystemer, Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk.

      • Vindsystemer: s. 85-94
      • Luftmasser, fronter og trykksystemer: s. 133-147.

      Leksjon 5 - Observasjon og rapportering av vær

      Leksjon 6 - Værmelding, klimatologi for Norske farvann og værets innvirkning på navigasjon

      Leksjon 7 - Generell oseanografi, introduksjon i undervannsakustikk, Open University: Sea water: Its composition, properties and behaviour.

      • Kapittel 1.1 The special properties of water s. 5-7
      • Kapittel 2 Temperatures in the oceans: s. 16-30
      • Kapittel 3 Salinity in the oceans: s. 31-39
      • Kapittel 4 Water masses: s. 40-41

      KNM Tordenskjold/TAS/METOC: Kompendium i oseanografi, meteorologi og hydroakustikk.

      • Kapittel 4.1 LYD s. 84-86 ( til Tetthet, trykk og intensitet)
      • Kapittel 4.2 LYD I HAVET s. 91 (fra Svekkelse av lydbølgeenergien)-93
      • Kapittel 4.3 LYDHASTIGHET OG BANER s. 95-99

      Leksjon 8 - Generell sirkulasjon i havet, Open University, Ocean circulation:

      • The North Atlantic gyre: Observations and theories, s. 73 - 121

      Leksjon 9 - Værvarsling, Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk.

      • Værvarsling, s. 184 - 226.

      Leksjon 10 - Polar oseanografi, Open University, Ocean circulation:

      • Circulation in high latitudes, s. 148 - 154

      Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk.

      • Isen på havet, utbredelse av is, fart nær is, og isdannelse på fartøy, s. 251 - 257

      Leksjon 11 - Tropisk vær,Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk.

      • Monsuner, vindforhold over verdenshavene, s. 89 - 94
      • Tropiske orkaner, s. 147 - 184

      Leksjon 12 - Klima

      Leksjon 13 - Tidevann og bølger, Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk.

      • Bølger, s. 258 - 271

      Den Norske Los

      • Bind 1, s 195-203

      Litteratur Meteorologi og oseanografi

      • METOC: Kompendium i oseanografi, meteorologi og hydroakustikk. KNM T/ METOC
      • METOC: Powerpoint-leksjoner i Itslearning. KNM T/ METOC
      • Petter Dannevig: Meteorologi og oseanografi for sjøfolk
      • The open university:
        • Waves, tides and shallow water processes, ISBN 0080363717(F
        • Ocean circulations, ISBN 0080363695(F)
        • Seawater, its composition, properties and behaviour, ISBN 080363679(F)
      • Biblioteket: Meteorologisk / oseanografisk støttelitteratur samt film / video
      • Sjøkartverket: Den norske los bind 1, samt diverse kompendium
    4. Vurderingsform: Skriftlig eksamen - Militær navigasjon 1

      Gruppering: Individuell

      Varighet: 5 timer

      Karakterskala: A-F

      Andel: 67%

      Hjelpemidler:Kalkulator

       

      Vurderingsform: Muntlig eksamen - Meteorologi og oseanografi

      Gruppering: Individuell

      Varighet: ca. 20 minutter

      Karakterskala: A-F

      Andel: 33%

    5. Militær Navigasjon 1

      Læreren(e) skal ha operativ bakgrunn med tjenesteerfaring som selvstendig vaktsjef under gange eller skipssjef på Sjøforsvarets fartøy. Eller spesialkompetanse fra Sjøforsvaret innen det aktuelle delemnet.

      Det skal være en så tydelig undervisningsprofil mot elevenes kommende tjeneste på Sjøforsvarets undervannsbåter, korvetter, fregatter, minefartøy og stridsbåter som mulig. Teorien og eksemplene skal hentes fra Sjøforsvarets fartøy så langt det lar seg gjøre.

      Emnet Militær navigasjon 1 er et teoretisk og praktisk støttefag til emnet Militær praktisk navigasjon (MPN), og må gjennomføres og justeres etter MPN sitt behov.