Emneside for OPS2201 Kontekst landoperasjoner

Studiepoeng
15
Studieår
2022
Engelsk emnetittel
Context in Land Operations

Hva lærer du

Hensikten med emnet er å gi kadettene kunnskap og forutsetninger for å lede planlegging og gjennomføring av militære operasjoner i krig, krise og fred. Dette ved å tilføre en større forståelse for kontekstuelle faktorer som vil påvirke militær problemløsning. 

Emnet består av to delemner.  Delemnet Operasjonsmiljøet og delemnet Militær teknologi og innovasjon skal utdype forståelsen for sentrale faktorer som er med på å forme operasjonsområdet, og som påvirker menneskene, systemene og dermed de taktiske løsningene. Dette gjøres ved å sette fokus på hvordan politiske, historiske, kulturelle, kommunikative, rettslige og etiske forhold i et operasjonsmiljø kan påvirke militære landoperasjoner.

Militær trening vil i dette emnet bygge videre på kadettenes forventete progresjon, samt forberede kadettene for studiets ulike praksisarena og virket etter endt utdanning.

  1. Kunnskap

    Etter fullført emnet kan kadetten:

    • drøfte hvordan politiske forhold påvirker militær oppdragsløsning i et gitt operasjonsmiljø.
    • forklare hvordan rettslige, etiske, kulturelle, kommunikative og historiske forhold påvirker militær oppdragsløsning i et gitt operasjonsmiljø.
    • forklare hvordan rettslige og etiske begrunnelser for militær maktbruk (jus ad bellum) påvirker mandat og engasjementsregler.
    • beskrive konteksten rundt militær teknologisk innovasjon og forklare hvilken betydning dette har for ledelse.
    • forklare sentral teknologi, hvilke effekter som kan oppnås og hvilke mottiltak som eksisterer.
    • forklare rettslige og etiske begrunnelser for forbudte, delvis forbudte og omdiskuterte våpen..

    Ferdigheter

    Etter fullført emnet kan kadetten:

    • Identifisere politiske, kulturelle, kommunikative, historiske, rettslige, og etiske forhold som kan ha betydning for militær oppdragsløsning i et gitt operasjonsmiljø.

    • tilpasse militær oppdragsløsning til politiske, kulturelle, kommunikative, historiske, rettslige, og etiske forhold i et operasjonsmiljø.

    • kommunisere muntlig og skriftlig på engelsk på en måte som er hensiktsmessig i forhold til operasjonsmiljøet.

    • drøfte hva innovasjon er, og hvordan ledere kan bidra til militær innovasjon.

    • drøfte eget og fiendens teknologiske nivå og hvordan det virker inn på egne planer og operasjoner

    • drøfte konsekvensene av egen, fiendens og sivil teknologi for egen oppdragsløsning.

  2. Emnet gir kadettene mulighet for egenutvikling gjennom undervisning, gruppearbeid, og egenstudier. Offisersutviklingen ivaretas gjennom økt evne til å identifisere og vurdere kontekstuelle forhold som påvirker gjennomføringen av militære operasjoner. 

    Delemne 1: Operasjonsmiljøet

    Delemnet omhandler operasjonsmiljøets innvirkning på landoperasjoner. Dette forstås som politiske, historiske, kulturelle, kommunikative, rettslige og etiske forhold i et operasjonsområde. 

    Forståelse for operasjonsmiljøet bidrar til å etablere beslutningsgrunnlag og skaper forutsetning for situasjonsforståelse og situasjonstilpasset ledelse.Forståelsen for de ulike forholdenes påvirkning på landoperasjoner er dermed vesentlig for at en troppefører skal kunne forstå og tilpasse egen oppdragsløsning og ledelse til konteksten og ta gode taktiske beslutninger.

    Delemnet er teoretisk, og anvender ulike undervisningsformer, herunder egenstudier, individ- og gruppe-arbeid.

    Delemne 2: Militær teknologi og innovasjon

    Delemnet vil ta for seg teknologi og innovasjon i rammene av den militære organisasjonen.    

    Kadettene vil gjennom emnet tilegne seg forskningsbaserte kunnskap som ligger til grunn for teknologien og materiellet som benyttes i militær sammenheng. Emnet tar også for seg den militære innovasjonsprosessen ved å se på samspillet mellom forsvarsforskningen og industrien. Dette belyser teknologiens utviklingsprosess og er med på å styrke kadettenes forståelse av teknologi og teknologisk utvikling i deres fremtidige virke som offiser.  

    Delemnet går over fire uker og vil benytte seg av klasseromsundervisning/nettforelesninger, seminarer og praktiske eksempler. Kadettene jobber i lag og gjennomfører hver uke «Tactical Decision Games» (TDG) relatert til ukens temaer for å skape forståelse om teknologi brukt i forsvaret. I slutten av hver uke legger lagene frem en presentasjon av ukes-spørsmålene gjennom en syntese som presenteres i plenum.

    Læringsprosjekt

    Militært lederskap og lederutvikling (MLLU) er gjennomgående i bachelorprogrammet dette emnet er en del av. I emnet jobber kadettene med tilhørende læringsprosjekt som avsluttes med et skriftlig arbeid som leveres inn. Innleverte læringsprosjekter inngår som arbeidskrav i emnene LED3201 Offiseren og ING3205 Ingeniøroffiseren.

  3. Delemne Operasjonsmiljøet:

    Booth, Ken and Nicholas J. Wheeler (2018) ‘Uncertainty’, i Paul D. Williams and Matt McDonald (red.) Security Studies: An Introduction. London: Routledge, s.131-145.

    Coleman, S. (2013) Military Ethics. An Introduction with Case Studies. New York, Oxford: Oxford University Press, kapitlene 1 og 2.

    Dommersnes, I. (2011). Bringing war home: The use of Provincial Reconstruction Teams by Norway and Denmark to construct strategic narratives for their domestic audiences, Security Policy Library 1, 1-40. Oslo: The Norwegian Atlantic Committee. Report - External Series. Retrieved from: Bringing War Home: The use of Provincial Reconstruction Teams by Norway and Denmark to construct strategic naratives for their domestic audiences - PRIO (Pensum: s1-15 + 21-28= 19ss).

    Forsvaret (2013) Etterretningsdoktrinen, s. 4-35, og vedleggene A og C (å finne på Forsvarets intranett).

    Forsvaret (2013) Manual i krigens folkerett. Forsvarets høgskole, kapittel 2, 3, 7 og 15 (pkt 15.1-15.24) (å finne på Forsvarets intranett).

    Forsvaret (2014) Forsvarets fellesoperative doktrine, s. 126-133 (å finne på Forsvarets intranett).

    Fossat, Sissel Bjerrum, Lone Kølle Martinsen & Rasmus Glenthøj (2018) ‘Historier om Danmark’, i Sissel Bjerrum Fossat, Lone Kølle Martinsen & Rasmus Glenthøj (red.) Konfliktzonen Danmark. Stridende fortællinger om dansk historie. København: Gads forlag 2018, s. 14-20, 22-28.

    Freedman, L. (2015). The possibilities and limits of strategic narratives. In De Graaf, B., Dimitriu, G., & Ringmose, J., Strategic narratives, public opinion, and war : winning domestic support for the Afghan war (London and New York: Routledge), 15-35 .(18 ss).

    Howard, Michael (2003 [1962]) ‘The Use and Abuse of Military History’, i The Army Doctrine and Training Bulletin, vol. 6, nr. 2, s. 18-22.

    Johansen, S. R., & Staib, J. T. (2009) Jus og militærmakt. Oslo: Gyldendal akademisk, s. 189-208.

    Keegan, John (2004) Intelligence in War, s. 7-25 og 321-352.

    Kiszely, John P. (2006) ‘The relevance of history to the military profession: A British view’, i Murray, Williamson og Richard Hart Sinnreich (red.) The Past as Prologue. The Importance of History to the Military Profession. Cambridge: Cambridge University Press, s. 23-33.

    Murray, Williamson & Richard Hart Sinnreich (2006) ‘Introduction’, i Murray, Williamson og Richard Hart Sinnreich (red.) The Past as Prologue. The Importance of History to the Military Profession. Cambridge: Cambridge University Press, s. 1-8.

    Murray, Williamson (2006) ‘Thoughts on military history and the profession of arms’, i Murray, Williamson og Richard Hart Sinnreich (red.) The Past as Prologue. The Importance of History to the Military Profession. Cambridge: Cambridge University Press, s. 78-92.

    Rønnfeldt, Carsten F. (2014) ‘Makt i internasjonale operasjoner’, i Tormod Heier, Anders Kjølberg og Carsten F. Rønnfeldt (red.) Norge i internasjonale operasjoner: Militærmakt mellom idealer og realpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget, s. 34-42.

    Roselle, L., Miskimmon, A., & O’Loughlin, B. (2014). Strategic narrative: A new means to understand soft power. Media, War & Conflict7(1), 70-84. Retrieved from:

    Ruud, A. E. (2017) Langtvekkistan: Grunnlagsproblemer i studier av Asia og Afrika. Bergen: Fagbokforlaget, kapitlene 1 til 6.

    Simpson, Emile (2012) War from the Ground Up: Twenty-first-century Combat as Politics. London: Hurst & Company, s.1-9, 15-27, 41-45, 179-206.

    Staib, J. T. (2020) Mandat og engasjementsregler (eget ark).

    Swinton, Ernest D. (1904) The Defense of Duffer's Drift. s. 1-72 (last den ned fra https://archive.org/details/FMFRP1233TheDefenseOfDuffersDrift

    Ursin, Reidar (2018) ‘Finnes etterretningsledelse, og hva er det?’, Norsk Militært Tidsskrift, Nr. 1, s. 38-45.

    Van Riper, Paul K. (2006) ‘The relevance of history to the military profession: an American Marine’s view’, i Murray, Williamson og Richard Hart Sinnreich (red.) The Past as Prologue. The Importance of History to the Military Profession. Cambridge: Cambridge University Press, s. 34-54.

    Williams, Paul D. and Matt McDonald (2018) ‘An Introduction to Security Studies’, i Paul D. Williams and Matt McDonald (red.) Security Studies: An Introduction. London: Routledge, s. 1-10.

     

    Delemne Militær teknologi og innovasjon:

    Andersson K. et al. (2009) Lärobok i Militärteknik, vol. 2, Sensorteknik, Försvarshögskolan, s.11-34, 46-48, 53-72.  

    Aven T. (2012, 20. august) Risikotenkningen er fullstendig foreldet. Aftenbladet. Hentet fra https://www.aftenbladet.no/meninger/i/PEdl5/risikotenkningen-er-fullstendig-foreldet, s. 2.  

    Citino, R. (2017), Technology in the Persian Gulf War of 1991. The Journal of The Gilder Lehrman Institute of American History, Hentet fra http://mrtomecko.weebly.com/uploads/1/3/2/9/13292665/persiangulfwar.pdf s. 4.  

    Coupland, R. M., Kneubuehl, B. P., Rowley, D. I., Bowyer, G. W. (2000) Wound ballistics, surgery and the law of war. Trauma, 2(1), 1-10.  

    FFI (2015) Ikke-dødelige våpen - et utvidet spekter av maktmidler. Hentet fra https://www.ffi.no/no/Publikasjoner/Documents/Mindre-doedelige_vaapen.pdf  s. 3.  

    FFI (2016) Teknologien forsvaret trenger. Hentet fra https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/teknologien-forsvaret-trenger, s. 47.  

    FFI (2018) Videreutvikling av forsvarssektorens innovasjonsmodell. Hentet fra Videreutvikling av forsvarssektorens innovasjonsmodell - trekantmodellen versjon 2.0 (ffi.no) 

    Forsvaret (2013) Manual i krigens folkerett. Oslo: Forsvarets høgskole, (kapittel 8).  

    Forsvarsbygg, FFI (2020) Våpenvirkninger, Håndbok i våpenvirkninger - Overordnede prinsipper og beregningsmetoder. Tema 1-9. 

    Greenberg, A. (2017) How an entire nation became Russia’s test lab for cyberwar, Wired. Hentet fra https://www.wired.com/story/russian-hackers-attack-ukraine/, s. 26.  

    Hill, A. & Allen, C. D. (2014) Military Innovation through ‘Brilliant Mistakes, Army, 64(7), 28-30.  

    Hæren (2021). Konsept for utvikling av Hæren. S. 12- 36. Hentet fra Morendagens haer (forsvaret.no)

    Johansen, S. R., & Staib, J. T. (2009) Jus og militærmakt. Oslo: Gyldendal akademisk, s. 189-208.  

    Karber, P. (2015). Lessons Learned from Russo-Ukranian War, Paper presentert på Historical Lessons Learned Workshop sponsored by Johns Hopkins Applied Physics Laboratory & U.S. Army Capabilities Center, 8 July 2015, s. 22-28.  

    Mahon, T. (2015) Crypto technology in the digital age. Military Technology, 39(10), 48-50.  

    Oppenheimer, A. & Phillips, M. (2016) CIED Developments. Countering IEDs -chasing a moving target. Military Technology, 40(6), 89-95.  

    Smith, T. B. & Tranchemontagne, M. (2014) Understanding the Enemy. The Enduring Value of Technical and Forensic Exploitation. Joint Force Quarterly, 75(4), 122-128.  

    Symon, P. B. & Tarapore, A (2015) Defense, Intelligence Analysis in the Age of Big Data. Joint Force Quarterly, 79(4), 4-11.  

     

    Støttelitteratur:  

    Adams M. (2015) Cybergeddon? Military Technology, 39(11), 67-70.  

    Holtane H (2020) Kompendium i militærteknologi, KS Linderud.  

  4. Obligatorisk arbeidskrav: Årlig fysisk, styrke og utholdenhet, i henhold til gjeldende krav for kadetter ved FHS BA militære studier, ledelse og landmakt..

     

    Vurderingsform: Muntlig eksamen, individuell. Avsluttende eksamen for emne Kontekst landoperasjoner

    Karakterskala: A-F