Emneside for OPS4102 Militære fellesoperasjoner 2

Studiepoeng
7.5
Studieår
2020
Engelsk emnetittel
Joint Military Operations 2

Hva lærer du

Emne militære fellesoperasjoner 2 har til hensikt å sikre et fordypet kunnskaps- og ferdighetsnivå for hvordan militære fellesoperasjoner planlegges, ledes og gjennomføres. Med utgangspunkt i militærteoretiske perspektiver og doktrinegrunnlag gitt i emnet militære fellesoperasjoner 1, vil militære fellesoperasjoner 2 i stor grad fokusere på de ferdighetsmessige sidene av den militære kjernekompetansen. Å kunne anvende kunnskaper og innsikt om relevante forhold som påvirker planlegging og gjennomføring av militære operasjoner er helt sentralt i den militære profesjonen. Emnet legger i tråd med dette opp til utstrakt praktisk erfaringslæring basert på teoretiske studier tidligere i utdanningen. 

Emnet tar utgangspunkt i operasjoner på operasjonelt nivå, og dermed forståelsen for hvordan politiske og militærstrategiske målsettinger omsettes til militære operasjoner og taktiske handlinger. For offiserer som planlegger, leder og gjennomfører operasjoner, uansett nivå, er det avgjørende at de kjenner og forstår muligheter og begrensninger ned i organisasjonen, samt intensjoner og mål på høyere nivå. Utøvelsen av operasjonskunst og samspillet mellom det som tradisjonelt er blitt betegnet som militærstrategisk, operasjonelt og taktisk nivå har således en sentral plass i emnet. 

Militære fellesoperasjoner omfatter anvendelse av militærmakt i en fellesoperativ ramme. I emnet legges det vekt på hvordan ulike militære styrkekomponenter og fellesfunksjoner kan nyttiggjøres på en effektiv måte i en fellesoperasjon. De fleste operasjoner er i dag av multinasjonal karakter. Planlegging og gjennomføring vil derfor i emnet bli gjort innenfor en scenariobasert NATO-kontekst.  

Konkrete kulturelle, etiske og rettslige perspektiver og rammeverk belyses og problematiseres underveis i emnet. 

  1. Kunnskap

    Etter fullført emne har studenten:

    • inngående kunnskap om fellesoperative planleggings- og gjennomføringsprosesser i NATO, herunder deres muligheter og begrensninger.

    Ferdigheter

    Etter fullført emne kan studenten:

    • anvende kunnskap og innsikt om hvordan politikk, militærstrategi og operasjonsmiljøet påvirker planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperasjoner
    • anvende NATOs metodikk for operasjonsplanlegging og begrepsapparatet knyttet til denne.
    • anvende de prosesser og prosedyrer som nyttes i et fellesoperativt hovedkvarter under gjennomføringsdelen av en operasjon

    Generell kompetanse

    Etter fullført emne kan studenten:

    • omsette teoretisk kunnskap om fellesoperasjoner i praksis, og har evne til refleksjon og kritisk tilnærming til etablerte planleggingsverktøy og prosesser på operasjonelt nivå
  2. Emne militære fellesoperasjoner 2 vil tematisk være todelt. En overordnet målsetting for begge deler av emnet er å forene teori med praksis i sentrale elementer i den militære profesjonsutøvelsen.  

    Emnet er arbeidsintensivt, og det må påregnes arbeid utover normert skoletid i perioder. 

    Emnets første del (3 uker) vil omhandle planleggingsfasen av en fellesoperasjon. Gjennom praktisk planlegging i fellesoperative plangrupper vil studentene, med en kritisk tilnærming, anvende teoretisk kunnskap om hvordan politiske og rettslige rammebetingelser, militærstrategiske målsettinger og operasjonsmiljøet påvirker planleggingen. Undervisningen vil være så praksisnær som overhodet mulig, gjennom at studentene arbeider sammen i plangrupper under tett faglig veiledning. Det legges stor vekt på å utnytte studentenes ulike erfaringer og kompetanse i dette arbeidet.  

    Emnets andre del (3 uker) vil omhandle gjennomføringsfasen av en fellesoperasjon. Denne delen av emnet gjennomføres som en praksisarena (Joint Effort) hvor studentene fyller relevante posisjoner i et oppsatt, operasjonelt hovedkvarter. Emnets første arbeidskrav innebærer fullverdig deltakelse under Joint Effort. 

    Praksisarenaen innledes med én ukes Battle Staff Training, hvor studentene får en teoretisk innføring i prosesser og prosedyrer som nyttes i et operasjonelt hovedkvarter. Hensikten er at studentene skal opparbeide grunnleggende forståelse og en kritisk tilnærming til hvordan komplekse problemstillinger kan håndteres og koordineres i de tre tidshorisontene (current, mid-term, long-term) under gjennomføring av en fellesoperasjon, samt hva de enkelte funksjoner bidrar med i prosessene. 

    Deretter følger 2 uker hvor studentene bemanner relevante arbeidsposisjoner i det operasjonelle hovedkvarteret og gjennomfører utvalgte deler av en fellesoperasjon. I tillegg til overordnede prosessuelle problemstillinger vil også faglige spørsmål innenfor etikk, operasjonell rett, kultur- og kjønnsforhold, samt samarbeid med internasjonale organisasjoner, bli vektlagt. 

    Det gjennomføres utstrakt funksjonell og operasjonsfaglig veiledning tilpasset den enkelte students rolle under praksisarenaen. Også her vil det legges vekt på å utnytte studentenes erfaringsgrunnlag 

    I emnets to siste uker vil det gjennomføres emnesyntese, innlevering av emnets andre arbeidskrav, selvstudium og eksamen. 

  3. Selvvalgt litteratur (50 sider): 

    Studentene skal selv velge 50 sider (+/- 5 sider) litteratur som selvvalgt pensum. Pensum kan velges fra beskrevet støttelitteratur for FOPS 1 og/eller 2, eller annen litteratur. Selvvalgt litteratur skal direkte adressere FOPS-emnenes læringsutbytter og skal være godkjent av emneansvarlig før avslutningen av FOPS 2 (arbeidskrav 2).  

     

    Anvist litteratur (657 sider): 

     

    Andersen, M & Johansen, H. (2016). Kommandostrukturen og det operasjonelle nivå. I: Militære fellesoperasjoner - en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 43-56 (13 s.). 

    Andersen, M & Stræte, P. (2016). Landstyrker. I: Militære fellesoperasjoner - en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 171-180 (9 s.). 

    Beadle, A.W. og Kjeksrud, S. (2014). Military Planning and Assessment guide for the Protection of Civilians. FFI-rapport 2014/00965. (39 s.). 

    Butler, J.P. (2014). Godzilla Methodology. Means for determining Center of Gravity. Joint Force Quarterly (1st Quarter 2014) issue 72, 2014, s. 26 - 30 (5 s.). 

    Cooper, Camilla Guldahl (2019). NATO Rules of Engagement - on ROE, Self-Defence and the Use of Force during Armed Conflict, BRILL/Nijhoff, s. 427-444 (18 s.). 

    Dobson-Keefe, N & Coaker, W. (2015). Thinking More Rationally. Cognitive biases and the Joint Military Appreciation Process. Australia: Department of Defence (10 s.). 

    Erichsen, O. v. P. & Ødegaard, G. (2016). Luftstyrker. I: Militære fellesoperasjoner - en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 197-221 (24 s.). 

    Forsvaret (2021). Manual i krigens folkerett. Oslo: Forsvarets Høgskole, s. xxx-xxx (15 s.). 

    Lauder, Matthew (2009). Systemic Operational Design: Freeing Operational Planning from the Shackles of Linearity. Canadian Military Journal Vol 9, No. 4, 2009, s. 41-49 (8 s.). 

    Libya-utvalget (2018). Evaluering av norsk deltakelse i Libya-operasjonen. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, s. 135-152 (18 s.). 

    Liwång, H, Ericson, M & Bang, M (2014). An examination of the implementation of risk-based approaches in military operations. Journal of Military Studies 5(2) s. 1-26 (26 s.). 

    Ljøterud, S. (2016). Planlegging av fellesoperasjoner. I: Militære fellesoperasjoner - en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 413-434 (22 s.). 

    Ljøterud, S. (2016). Spesialstyrker. I: Militære fellesoperasjoner - en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 221-227 (6 s.). 

    Marshall, Jeffrey (2011). Managing Assumptions in Planning and Execution. Joint Force Quarterly (JFQ) issue 60, 2011, s. 115-119 (5 s.). 

    Metz, Steven (1991). Analyzing Strategic and Operational Risk. Military Review, 1991, s. 78 - 80 (3 s.). 

    Meyer, E. (2016). Sjøstyrker. I: Militære fellesoperasjoner - en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 181-195 (14 s.). 

    NATO (2013) Allied Command Operations Comprehensive Operations Planning Directive COPD Interim V2.0. Mons: Supreme Headquarters Allied Powers Europe, s. 4-32 - 4-118, 5-1 - 5-19, A-1 - A-5 (110 s.). 

    NATO (2016). AJP-2 (A), Allied Joint Doctrine for Intelligence, Counterintelligence and Security. Brussels: NATO Standardization Agency, kap 2, 3 og 4 (37 s.). 

    NATO (2019). AJP-3(C), Conduct of Operations. Brussel: NATO, s. 2-1 - 5-8, A-1 - A-9, C-1 - C-10, D-1 - D-12 (84 s.). 

    Nord, K & Andersen, M. (2016). «Gjennomføring av fellesoperasjoner». I: Militære fellesoperasjoner - en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 435-460 (25 s.). 

    Perla, P & McGrady, E. (2011). Why Wargaming Works. Naval War College Review. Spring 2006, Vol. 59. No 2 (21 s.). 

    Ravn, B. (2016). «Operations Assessment - vurdering av fremgang og resultater». I: Militære fellesoperasjoner - en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 461-473 (13 s.). 

    Rueschoff, J & Dunne, J. (2011). Centers of Gravity from the "Inside Out". Joint Forces Quarterly 60 (1st Quarter 2011), s. 120 - 125 (5 s.). 

    Smith, D, Jeter, K & Westgaard, O. (2015). Three Approaches to Center of Gravity Analysis. The Islamic State of Iraq and the Levant. Joint Forces Quarterly 78 (3rd Quarter 2015), s. 129 - 136 (8 s.). 

    Tanner, J. (1998). Operational Risk Management at the Operational Level of War. USA: Naval War College (17 s.). 

    Vego, M. (2008). Joint Operational Warfare:Theory and Practice. Stockholm: Swedish National Defence College, s. v97 - v136 (39 s.). 

    Wong, Y.H. (2016, 18. mai). How Can Gaming Help Test Your Theory? [Blogginnlegg]. Hentet fra: https://www.rand.org/blog/2016/05/how-can-gaming-help-test-your-theory.html (6 s.). 

    Zweibelson, B. (2015). Gravity-free Decision-making. Avoiding Clausewitz’s Strategic Pull. Australia: Department of Defence (42 s.). 

      

    Støttelitteratur: 

    NATO (2020). AJP-3.20 (A) Allied Joint Doctrine for Cyberspace Operations (A) Brussels: NATO standardization agency (29 s.). 

    NATO (2010). Functional planning guidance - logistics v.3.1. Brussels: NATO, 43-66 (23 s.). 

    NATO (2013). Bi-SC, Joint operational guidelines for logistics. Brussels: NATO, s. 1-1 - 3-15 (39 s.). 

    NATO (2015). Gender Functional Planning Guide. Mons: SHAPE (34 s.). 

  4. Obligatorisk arbeidskrav: Fullverdig deltakelse på praksisarena Joint Effort 2021.

     

    Vurderingsform: Mappevurdering, individuell

    Karakterskala: Bestått / ikke bestått

    Begrunnelse for valg av selvvalgt pensum med referanse til læringsutbytter for FOPS 1 og/eller FOPS 2

    Vurderingsformen i emnet inngår i en felles mappeinnlevering for emnene grenvis fordypning (OPS4201/OPS4301/OPS4401), FOPS 1 (OPS4101) og FOPS 2 (OPS4102). Innleveringsmappen for den enkelte student omfatter de emner denne skal gjennomføre i tråd med egen utdanningsplan. De enkelte arbeidskrav i de gjennomførte emner må være vurdert til godkjent for å få innleveringsmappen vurdert.