Emneside for OPS4401 Luftoperativ fordypning

Studiepoeng
7.5
Studieår
2021
Engelsk emnetittel
Air Operations

Hva lærer du

Emnet har til hensikt å sikre økt kunnskapsnivå og forståelse for anvendelsen av luftmakt og gjennomføringen av luftoperasjoner. Emnet skal gi innsikt i relevant luftmaktsteori, og en dypere forståelse for luftmaktens bidrag i fellesoperasjoner. Emnet vil belyse luftoperasjoner fra politisk, strategisk, operasjonelt og taktisk nivå (og sammenhengen mellom nivåene). Emnet vil også gi økt kunnskap om de samfunnsmessige forhold som former utviklingen og bruken av luftmakt.

  1. Kunnskap

    Etter fullført emne kan studenten:

    1. redegjøre for teorier om anvendelsen av luftmakt, og de politiske og operative forhold som påvirker anvendelse og teoriutvikling
    2. drøfte luftmaktens egenskaper
    3. redegjøre for norsk og alliert luftmilitær doktrine
    4. drøfte norsk luftmakts rolle i nasjonale og internasjonale operasjoner

    Ferdigheter

    Etter fullført emne kan studenten:

    1. formulere faglige og kritiske resonnementer, skriftlig og muntlig, om luftmaktens anvendelse og teori
    2. analysere luftmaktens anvendelse, teori og doktriner
    3. analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer

    Generell kompetanse

    Etter fullført emne kan studenten:

    1. diskutere planleggingen og gjennomføringen av luftoperasjoner.
    2. formidle og kommunisere luftmaktens potensial, rammer, bruksområder, styrker og svakheter muntlig og skriftlig i militære sammenhenger og i det offentlige rom, og derigjennom bidra til ny kunnskap og utvikling av god praksis
  2. Emnet gjennomføres som en blanding av forelesninger, casestudier, gruppearbeid, ekskursjoner, seminarbasert undervisning og selvstudium.

  3. Antall sider: 563

    Bottenvik-Hartmann, Michael Baas (2019). «Er Forsvarets kampbase på Ørland klar for en «near-peer» krig?», i Larssen, Ann Karin (red.): «From Cold War to Hot Peace? Debating ‘Near-Peer Competitor War», and the Role of Air Power», Luftkrigsskolens skriftserie, Vol. 36, s. 101-105. (5 s.)

    Diesen, Sverre (2018). Forstår vi dagens norske forsvarsproblem? I Norsk Militært Tidsskrift. 188, nr. 1, s. 4-16 og nr. 2. s. 32-44. (24 s.)

    Dragsnes, Jens Gunnar Haugen (2018). «Et luftforsvar er mer enn bare fly». I Norsk Militært Tidsskrift. 188, nr. 3. s. 4-11. (8 s.)

    Eidem, Marianne (2019). «Er Baseforsvaret klar for å håndtere en «near-peer war»?, i Larssen, Ann Karin (red.): «From Cold War to Hot Peace? Debating ‘Near-Peer Competitor War», and the Role of Air Power», Luftkrigsskolens skriftserie, Vol. 36, s. 107-112. (6 s.)

    Forsvaret (2018): Forsvarets doktrine for luftoperasjoner, kapitlene 1-5 og 8, s. 10-127, 150-155 (124 s.)

    Forsvaret (2019): Forsvarets fellesoperative doktrine, s. 114-124. (10 s.)

    Grandhagen, Kjell (2018). «Are Land Forces relevant in High Northern Deterrence and Warfare?», foredrag ved Army Summit, Oslo, oktober 2018. (7 s.)

    Greenleaf, Jason (2013). «The Air War in Libya», i Air and Space Power Journal, March-April, s. 28-54. (27 s.)

    Haga, Lars Peder (2019). «Er Russland en «near-peer» i lufta?», i Larssen, Ann Karin (red.): «From Cold War to Hot Peace? Debating ‘Near-Peer Competitor War», and the Role of Air Power», Luftkrigsskolens skriftserie, Vol. 36, s. 23-30. (8 s.)

    Heier, Tormod (2015). «Is ‘Out of Area’ also ‘Out of Control’?. Small States in Large Operations», i RUSI Journal, vol. 160, No 1 (February/March), s. 58-66. (9 s.)

    Henriksen, Dag. (2013). Norges erfaringer fra operasjonene over Libya. Suksess uten innflytelse? Internasjonal Politikk, 71, nr. 1. s. 29-56. (27 s.).

    Henriksen, Dag (2019). «Hvordan står det egentlig til med 75-årsjubilanten? En ugradert SWOT-analyse av Luftforsvaret anno 2019», Norsk Militært Tidsskrift, vol. 189., nr. 4., s. 4-9. (6 s.)

    Libya-utvalget (2018). Libyarapporten, kapitlene 6, 9 og 12, s. 64-78, 112-132 og s. 170-177. (44 s.)

    Kiszely, John (2017). Anatomy of a Campaign. The British Fiasco in Norway, 1940. Cambridge: Cambridge University Press, s. 218-229. (12 s.)

    Luftforsvarsstaben (2018). Mot et 5. generasjons luftforsvar - som gir full utnyttelse av nye kampfly. (26 s.)

    Maaø, Ole Jørgen. (2007). Moderne luftmakt - ni observasjoner og fem paradokser. I Firing, Kristian, Hellemsvik, Karl og Haarberg, Johan. Kryssild. Militært lederskap i ny tid. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 47-75. (27 s.).

    Meilinger, Phillip S. (2018). Air power theory. I Olsen, John Andres red. Routledge Handbook of Air Power, Oxon: Routledge. s. 35-44. (10 s.)

    Mjelde, Marianne (2019). «Er kampflyskvadronene med støttefunksjoner klar for en «near-peer war»?, i Larssen, Ann Karin (red.): «From Cold War to Hot Peace? Debating ‘Near-Peer Competitor War», and the Role of Air Power», Luftkrigsskolens skriftserie, Vol. 36, s. 97-99. (3 s.)

    NATO (2016). AJP-3.3 ALLIED JOINT DOCTRINE FOR AIR AND SPACE OPERATIONS Edition B Version 1 April 2016, kapittel 1 og 4 (36 s.)

    Pape, Robert A. (1997/1998). The Limits of Precision-Guided Air Power. Security Studies, 7, nr. 2. s. 93-114. (21 s.).

    Pape, Robert A. (1996). Bombing to Win. Air Power and Coercion in War. Ithaka: Cornell University Press. Kapittel 3: Coercive Air Power. s. 55-87. (32 s).

    Skinnarland, Tonje (2019). «Det norske Luftforsvaret i fellesoperative og multinasjonale operasjoner for forsvaret av Norge», i Larssen, Ann Karin (red.): «From Cold War to Hot Peace? Debating ‘Near-Peer Competitor War», and the Role of Air Power», Luftkrigsskolens skriftserie, Vol. 36, s. 89-96. (8 s.)

    Warden, John A. III (1995). The Enemy as a System. Airpower Journal, 9, Spring. s. 40-55. (16 s.).

    Warden, John A. III (2015). Smart Strategy, Smart Airpower. I Olsen, John Andreas red. Airpower reborn. The strategic concepts of John Warden and John Boyd. Annapolis: Naval Institute Press. s. 93-127. (35 s.)

    I tillegg kommer inntil 50 sider med aktuelt stoff i form av kronikker, artikler o.l.

  4. Vurderingsform: Paperinnlevering

    Gruppering: Individuell

    Karakterskala: A-F

    Studentene skriver en oppgave på inntil 3500 ord i løpet av emnet.

    Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt.