Thor (99) smuglet håndgranater og papirer under armen

Han ble trukket videre inn i motstandsarbeidet. Paraplyer med ekstra innhold skiftet eiere uten at noen så det. Hemmelige papirer og dokumenter kom umerkelig til tenåringen fra Kongsvinger, som deretter fraktet dem videre til nye mottakere.

Ordene fra døråpningen

Den unge kureren levde farlig. NS og tyskerne var overalt. Ofte passerte han broen over Glomma med store hemmeligheter. Under armen hadde han en håndgranat, og han lurte seg unna hver eneste gang. Helt til 1943.

– Da fikk jeg beskjed om at NS var på sporet av meg. Mamma var redd for meg og jaget meg av gårde. Bare timer etter jeg dro, stod NS på døren hjemme, forteller Hofsbro.

Ferden gikk mot svenskegrensen. Men det var en livsfarlig tur med lite klær og mat. Ett feiltrinn, og han ville bli oppdaget og sendt til tortur og fangenskap. Den strabasiøse ferden gikk til fots gjennom skog og mark. Over en elv, dyvåt og totalt utsultet falt han sammen utenfor en liten stue i skogen. Han ante ikke hvor han var. Døren åpnet seg, og en mann dukket opp i lysåpningen. Ordene glemmer Thor aldri: «Kom in, grabben. Du är i Sverige nu.»

Havnet i polititroppene

Fra den lille stuen gikk ferden videre via lensmannen og til Stockholm. Der kom han til et norsk flyktningesenter og nye forhør.

Han ble sendt nordover til Falun, der han nå var blitt gammel nok til å starte med knallhard militær trening, eller «polititroppene» som det offisielt het i det nøytrale Sverige. Høsten 1944 ble han og resten av bataljonen sendt helt nord i Sverige for å gjøre seg klare til frigjøringen av Finnmark.

Mens sovjetiske styrker presset tyskerne ut av Øst-Finnmark, presset de norske styrkene på fra Finland i sør. Det var tøffe og iskalde måneder, med mye blodslit, forteller Hofsbro.

Sterke opplevelser i Finnmark

De åpnet veier, ryddet miner og hjalp folk som hadde gjemt seg for tyskerne. Det var også mange døde og massegraver med krigsfanger og andre. Inntrykkene var sterke.

Jobben Hofsbro og de tusenvis andre norske i polititroppene gjorde, var av stor betydning. Ikke bare for frigjøringen av Finnmark, men også for overgangen fra et nazistisk regime til et fritt, norsk demokrati våren 1945. Da freden kom 8. mai 1945, satt Hofsbro og medsoldatene i Finnmark og hørte på radio.

– Vi hørte om feiringene over hele landet, men for oss var det en kjedelig dag. Vi hadde fire timer vakt på, så fire timer av – som vanlig, sier han.

Etter krigen ble han værende i Finnmark frem til jul, før han ble sendt til Trondheim. Han var da 20 år. Siden gikk han ut av Forsvaret og jobbet hele sitt yrkesaktive liv i kontorstaben til Akers mekaniske verksted i Oslo. Mot slutten av yrkeskarrieren flyttet han tilbake til Hadeland, og bodde da på familiegården som onkelen drev.

Tror på norsk forsvarsvilje

Selv om vi i Norge har kunnet nyte fred og frihet i 80 år, er det dramatisk rundt oss. Det er krig i Ukraina og konflikter og kriger i Midtøsten og flere andre steder.

– Når vi ser på verden rundt oss, så er Norge et godt land, sier Hofsbro.

Han sier unge i dag slipper litt for lett unna, men han presiserer at det ikke er de unges feil.

– Både de og andre i Norge bør vite hva krig kan føre til. Men jeg tror det norske folk har forsvarsvilje. Kanskje ikke i begynnelsen dersom vi skulle bli okkupert, men det vil komme etter hvert. Det er jeg sikker på, sier Hofsbro.

Selv har minnene fra krigen påvirket ham, og han slet i årevis med mareritt.

– Ja, jeg var redd innimellom under krigen. Særlig i tiden på Kongsvinger, da jeg ble kroppsvisitert. Av og til bar jeg jo på dokumenter og håndgranater. Men det var også veldig godt samhold mellom folk, selv om ting var dramatisk, sier han.

I september fyller han 100 år, og er blant de siste tidsvitnene fra motstandskampen i Norge under andre verdenskrig. Men han er likevel ikke eldst på omsorgssenteret.

– Nei, det er en annen her som er noen måneder eldre, så jeg er bare unggutten i forhold, sier Hofsbro og ler godt.

Takk for innsatsen.