Soldater fra Heimevernet på Værnes flyplass under øvelse Trident Junctur.

Sjekkliste før utreise

Hvordan forberede familien og de rundt, før utreise.

Denne sjekklisten gir en oversikt over sentrale temaer du bør gå gjennom med dine nærstående før avreise, både praktiske, juridiske og emosjonelle forhold.  Målet er å bidra til god kommunikasjon, redusere usikkerhet og sikre en trygg ramme for dine nærmeste mens du er i tjeneste.

  1. Forberedelsesfasen er ofte preget av forberedelser og forventninger, og det kan bli mye fokus på opplæring, opptrening og pakking før utreise. Det er samtidig viktig å legge til rette for forutsigbarhet og trygghet hjemme, og sørge for at dine nærstående også er klare for det som kommer. En god og ærlig forberedelse med dem du har nær, kan gjøre overgangen lettere både for deg og for dem.

    Vi vet at sosial støtte og anerkjennelse fra familie og venner er en beskyttende faktor med tanke på å forebygge psykisk uhelse etter hjemkomst. Da er det viktig å forberede familien og andre nærstående godt, og dermed bidra til at de har bedre forutsetninger for å kunne være en god sosial støtte både før, underveis og i etterkant av oppdraget.

  2. En pårørende til en som tjenestegjør i internasjonal tjeneste kan i praksis være hvem som helst. Det er en person som har en nær relasjon til den som skal reise ut. Dette kan være foreldre, ektefelle, samboer, kjæreste, partner, barn, venner eller andre som står nær den som skal reise. Forsvaret gjør et skille mellom pårørende og nærmeste pårørende. Nærmeste pårørende er de tre personene som den ansatte har valgt å definere at står han/henne nærmest. Disse har ingenting med den juridiske definisjonen av nærmeste pårørende å gjøre, men er personer som den ansatte står fritt til å velge.

    Den ansatte får følgende informasjon i forkant:

    • De tre som blir valgt som nærmeste pårørende er de som vil få informasjon fra forsvaret om hendelser som inntreffer den ansatte.
    • Kontaktinformasjon må oppdateres slik at den alltid er riktig.
    • De som velges som nærmeste pårørende skal informeres om det. Det finnes mange ulike konstellasjoner og det er derfor viktig å tenke nøye gjennom hvem man skal sette opp som sine nærmeste pårørende. Det er også mulig å endre listen underveis, hvis det skulle oppstå behov for det.

Her kommer forslag til temaer som kan være lurt å avklare i en samtale:

  1. De aller fleste som reiser ut i internasjonal tjeneste gjør dette av eget ønske. Noen blir beordret til å reise, mens mange føler at det er deres tur til å bidra. Det å tjenestegjøre i internasjonal tjeneste er for mange en naturlige del av det å velge en yrkeskarriere i Forsvaret. De ansatte har mange forskjellige grunner for hvorfor de ønsker å reise. Dette kan være fordi tjenestene oppfattes som interessante, de ønsker å utvikle seg, de anser det som bra for den videre karrieren, de ønsker nye utfordringer, humanistiske motiv eller noe helt annet. Mange ønsker å bidra til fred og stabilitet i verden, eller å bidra til å forberede forholdene for de som bor i landene de reiser til.

  2. Uansett hva motivasjonen måtte være kan det være lurt å snakke om motivene på forhånd. Ofte er det slik at de som er hjemme forventes å kunne svare på hvorfor du reiser ut, noen ganger blir de til og med satt i situasjoner hvor de må forsvare utreisen. Da kan det være greit å ha snakket sammen om dette på forhånd slik at de hjemme forstår hvorfor du reiser ut.

  3. Gi så mye informasjon som du kan om oppdraget, deriblant hva slags tjeneste du skal ut i, hvor du skal, varighet og rotasjonsdato.

  4. Bli enig med dine nærstående om hvordan det vil passe best å kommunisere under deployeringen. Hvordan er muligheten til å nås via for eksempel telefon, e-post, brev, WhatsApp eller Signal?

    Når vil det passe best å snakke på telefonen, både for den ute og den hjemme?

    Hvor ofte vil det være sannsynlig at du kan ringe hjem? Det vil som regel være gode muligheter for å ringe hjem og sende e-post, samtidig kan tjenesten være sånn at det ikke alltid er mulighet for det, eller det kan være vanskelig å føre private samtaler på grunn av andre tilstede i rommet.

    Hva dere gjør om det ikke er mulig å svare på en stund. Tenk gjennom hvilke tidspunkter som passer best med tanke på tidsforskjeller. Er det mulig å avtale faste rutiner? Snakk gjerne litt om forventninger til hva dere tenker det er viktig med engasjement og støtte fra den andre når dere snakker sammen underveis i perioden. Bli enige hvis det er ting dere ikke ønsker å snakke om på telefonen. Om du skal på oppdrag som er taushetsbelagt, må informasjonen tilpasses. Det kan da være greit å si litt om hva du ikke kan snakke om. Det kan alltid være vanskelig å skulle diskutere betente temaer på telefonen når du når man er langt borte fra hverandre. Det er derfor lurt å gjøre seg ferdig med slike diskusjoner før avreise, om det er mulig.

    Hvordan støtte hverandre på avstand. Hvem kan man snakke med hvis det blir tungt av venner og profesjonelle.

  5. Det er naturlig å kjenne på et bredt spekter av følelser både før, under og etter, og dette kan gjelde både den som skal reise ut, men også nærstående. Både savn, uro, sinne, lettelse og stolthet er alle normale følelser underveis. Om bekymrede tanker får ta overhånd, er det viktig å søke hjelp for disse, og ikke bli sittende alene med uroen.

  6. Det er viktig å tenke på at ting man skriver på Facebook, blogger eller andre sosiale medier ikke skal inneholde informasjon om kommende militære virksomheter, fullstendig navn på personer, bilder eller andre ting som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for de som tjenestegjør ute, eller de pårørende hjemme i Norge.

  7. Alle ansatte i forsvaret skal skriftlig definere hvem som har deres nærmeste pårørende. Opptil tre personer kan oppgis. Forsvaret legger seg ikke opp i hvem de ansatte velger å definere som sine nærmeste pårørende, men den ansatte får følgende informasjon i forkant:

    • De som blir valgt som nærmeste pårørende er de som vil få informasjon fra forsvaret om hendelser som måtte inntreffe den ansatte.
    • Viktigheten av å oppdatere kontaktinformasjonen slik at den alltid er riktig.
    • Alle som har valgt som nærmeste pårørende skal informeres om dette.

    Det finnes mange ulike familiekonstellasjoner, og det er derfor viktig å tenke nøye gjennom hvem man skal sette som sin nærmeste pårørende. Det er også mulig å endre listen underveis, hvis det skulle oppstå behov for det. Nytt avsnitt en pårørende til en tjenestegjøre internasjonal tjeneste eller innsats kan i praksis være hvem som helst, men en person som har en nær relasjon til den som skal reise ut. Forsvare skiller mellom pårørende og nærmeste pårørende. Disse har ingenting med den juridiske definisjonen om nærmeste pårørende å gjøre, men er en person som den ansatte altså står fritt til å velge.

  8. De som står oppført som pårørende får innkalling til familiesamling før utreise. Under familiesamling skal det gis relevant informasjon og muligheter for nettverksbygging mellom familiene. Familiene skal særskilt informeres om kontaktpunkter i Forsvaret under tjenesteperioden. Dersom gjennomføring av familiesamling ikke er hensiktsmessig, skal styrkeprodusent sørge for at de nærmeste pårørende mottar relevant informasjon fra Forsvaret, for eksempel ved å invitere deg til en samtale. Reise til familiesamling skal kompensere som en pårørendereise i henhold til den særavtale som gjaldt ved kontraktsinngåelsen.

  9. Om man skal hjem på leave, hvordan gjøres det best mulig med tanke på å reise ut igjen. Både for deg som skal reise ut, og for de som fortsatt skal være hjemme. Venner og foreldre kan, og har, forventning om at de skal se mye til deg når du er hjemme på leave. Dette kan være greit å avklare før utreise, men samtidig være bevisst at noe av det man avklarer før utreise, kan endre seg underveis. Kanskje ønsker du ro og hvile i stedet for mange sosiale tilstelninger.

     

    Det kan være fornuftig å ha fokus på overgangen fra å være ute i internasjonal tjeneste eller innsats, og til det å komme hjem igjen. Hvilke forventninger har man til tiden etter hjemkomst? Det er greit å være klar over at det kan bli behov for nye avklaringer etter hjemkomst.

  10. Foreldre har ofte mange bekymringer og spørsmål når barnet deres (uansett alder) skal ut i tjeneste. Mange kjenner ikke til rutiner, støtteordninger eller hva det egentlig innebærer å være i internasjonal tjeneste eller innsats. Informasjon, involvering og avklaringer kan gjøre en stor forskjell. Mange snakker kanskje mer med eventuell partner, venner og kolleger om at de skal reise ut, enn med sine egne foreldre.
    Foreldre kan både være både nysgjerrige på det du skal ut i, bekymre seg mest når du er ute, men også være de som er mest stolt over at du bidrar. Vi anbefaler at du informerer dine foreldre om at du skal ut. Snakk gjerne om hvorfor du ønsker å reise ut i internasjonal innsats og tjeneste. Kanskje har du foreldre, eller annen familie som selv har vært ute og tjenestegjort i internasjonal tjeneste tidligere? Da er det greit å være forberedt på at de vil sammenligne både tjenesten og oppfølgingen, nå med hvordan det var da. Besteforeldre kan også, som foreldre, kjenne på stolthet og anerkjenne at barnebarnet bidrar.

Det er viktig med rolle avklaringer, så det er klart hvem som har ansvar for hva mens du er borte. Om du er aleneboende og skal være fraværende over en lengre periode, er det viktig å tenke på alt av praktiske gjøremål du må få avklart før utreise. Eksempler på dette er hvem som eventuelt skal se til huset/leiligheten mens du er bortreist, ta inn posten, ta ansvar for brøyting og eventuelt andre praktiske gjøremål. Noen kaller det «å ha orden i eget bo».

 

Her kommer forslag til praktiske gjøremål det kan være lurt å avklare:

  1. Gjennomgå egne og eventuelt familiens forsikringer. Kontroller om eventuelle private forsikringer gjelder innsats. Be om skriftlig svar fra forsikringsselskapene. Komplementer alle forsikringer ved behov.

  2. Sørg for at betaling av regninger er ivaretatt, og at det er kontroll på økonomi før utreise. Har du avtalegiro på alle regninger? Hvem skal ta imot post, og ønsker du at hun får fullmakt til å åpne eventuelle brev som kommer mens du er bortreist?

     

    Om du har en partner er det viktig å ta en gjennomgang av familiens økonomi og forsikre dere om at begge har alle tilganger til bankkontoer, slik at dere kan få utbetalt regninger og lignende. Det er viktig å passe på at fullmakter er i orden i tilfelle det skulle skje uforutsette ting ute eller hjemme.

  3. Barnepassreiser

    Barnepassreiser er en ordning hvor Forsvaret kan dekke et begrenset antall reiser i situasjoner hvor det kan være vanskelig å passe familiens barn. Årsaken til et slikt behov kan være sykdom, turnusarbeid eller reise i forbindelse med jobb. Enten kan barna få gratis reise til familie eller venner, eller en person kan reise gratis for å passe barna hjemme. Ta kontakt med ditt kontaktpunkt i avdelingen eller SIO for informasjon om hvordan slike reiser skal bestilles.

    Familietillegget

    Forsvaret gir et økonomisk tillegg til de som deltar i en operasjon i utlandet, og som har omsorg for barn under 18 år. Familie­tillegget skal dekke merkostnader knyttet til det å ha barn i husstanden når partneren er ute i internasjonale operasjoner. Les mer om tillegget på forsvaret.no eller ta kontakt med ditt kontaktpunkt i Forsvaret.

  4. Ta litt fokus på beredskap. Hva skjer hvis noe skjer med deg+ Hvordan blir familien varslet? Hva skjer hvis det skjer noe hjemme (sykdom, ulykker eller dødsfall)?

    Hvilke rutiner gjelder for varsling?

  5. Når du reiser ut, er det ikke bare du som går inn i en ny hverdag, det gjør partneren din også. Tiden hjemme kan være krevende, både praktisk og følelsesmessig, og mange spørsmål kan dukke opp: hvordan blir det å være alene med ansvaret? Hvordan holder vi kontakten? Hva skjer hvis noe uforutsett skjer?

    Snakk gjerne sammen om sjekklisten som står oppført og andre ting som er viktige for dere før utreise. Å snakke åpent og lage en plan sammen skaper trygghet og kan bidra til å styrke forholdet, også på avstand.

  6. Tenk sammen om hvordan hverdagen hjemme skal gå opp med jobb, henting, bringing, aktiviteter osv. Kanskje er det behov for å hente inn hjelp for å lette på situasjonen for den hjemme? De som har barn kan ha rett på familietillegg mens du er ute. Dette er ment å skulle kompensere for ekstrautgifter man måtte få for å avlaste den som er hjemme? Sjekk Forsvarets tilbud om familietillegg.

  7. Snakk med venner, kolleger, naboer og familie om hva som skal skje, og at den som er hjemme kan ha et ekstra behov for hjelp og støtte. Gjør man dette vil ofte de rundt være mer på tilbudssiden.

    Mange som reiser ut bor i utgangspunktet i bolig uten eventuelt partner eller barn eller egne foreldre. Det er like fullt viktig å informere de nærstående om at du skal reise ut. Det anbefales å informere dine nære både om at du skal reise ut, og i tillegg informere de litt om hva du skal ut i. En del reiser ut i tjeneste de ikke kan fortelle så mye om, mens andre kan fortelle det meste om tjenesten de skal gjøre.

  8. Om partner er i arbeid kan det være fornuftig å gi beskjed til arbeidsgiver og sine kolleger om den nye situasjonen.

  9. Forventningsavklaringssamtale
     

    Familievernkontoret gir tilbud om forventningsavklaringssamtale før utreise for de som ønsker det. Det er et tilbud for alle som reiser ut, og trenger ikke å bety at dere har store utfordringer i parforholdet eller familien, men at dere ønsker å være best mulig forberedt. Det kan gjøre godt å snakke med en noe med kompetanse på dette før utreise. I tillegg er det lettere å ta kontakt underveis og i etterkant, om det blir behov for det.

    Familievernets tilbud finner du her.


    PREP-kurs

    Par har mulighet til å delta på forebyggende samlivskurs før utreise. Meld dere på PREP-kurs i god tid før avreise. Dette vil kunne hjelpe dere til en god kommunikasjon underveis.

    Ikke alle har anledning til å delta på PREP-kurs før utreise, rett og slett fordi det ikke er nok tid til det, med det er et tilbud som kan benyttes etter gjenkomst også. Litt avhengig av hvor lenge siden den ansatte har tjenestegjort utenlandsk, kan det ha dannet seg nye rutiner i hverdagen denne under tiden. Begge kan ha utviklet seg og deltakelse på et PREP-kurs etter hjemkomst kan bidra til at det er lettere å lande sammen. Også personell som går tilbake til sivil jobb etter internasjonal innsats eller tjeneste, har anledning til å delta på PREP-kurs året etter hjemkomst.

    Les mer om PREP-kurs her.

  10. Om du i utgangspunktet har en sivil arbeidsgiver, men er inne på kontrakt og skal tjenestegjøre i en avgrenset periode, er det fornuftig å informere arbeidsgiver om det oppdraget du skal ut i. Om du inkluderer sivil arbeidsgiver før utreise, kan det bli lettere å bli møtt med forståelse og støtte når du returnerer etter endt tjeneste også.

Hvordan informere barn og forberede skole eller barnehage:

  1. Å være forelder og samtidig forberede seg på utreise kan være emosjonelt krevende. Barna dine, uansett alder, vil merke at noe endrer seg. Det viktigste du kan gjøre for dine barn, er å bidra til trygghet blant de voksne rundt barna.

    Barn trenger trygghet, forutsigbarhet og ærlighet også når en foreldre skal ut på oppdrag. Det viktigste du kan gjøre før du reiser, er å forklare situasjonen på en måte barna forstår, og gjøre de trygge på at de blir tatt vare på. Enten barna er små eller store, gjør åpenhet og forberedelse en stor forskjell. Barn vil gjerne bidra, og ønsker å bli sett og anerkjent for sin innsats.

    "Til deg som forelder" - kan gi deg mer informasjon hvis du er foreldre til et barn, hvis mor, far, eller annen nærstående skal reise ut i internasjonal innsats eller tjeneste.

     

  2. Når barna har fått beskjed om at soldatene skal reise på oppdrag i utlandet er det en god idé å fortelle dette til andre i barnas omgivelser. På denne måten kan lærere eller barnehagepersonell støtte barnet. Be om en ekstra foreldresamtale så dere kan snakke om hva barnet har fått vite, og hva de kan gjøre for å støtte barnet før, under og etter deployeringen. Vurder hvorvidt barn skal være med på møtet, eller om dere bør ha to møter, ett med og et uten barnet. Det kan være både fordeler og ulemper ved at barnet deltar i samtalen. På den ene siden er det viktig at barn opplever å være inkludert slik at det ikke fornemmer at det er «hemmeligheter» eller faktorer de ikke får vite. På den andre siden kan det også være «voksenting» som barnet ikke bør involveres i. Sørg for å avklare med lærer/barnehage eller pedagog hvor mye dere har fortalt barnet så de vet hva de kan snakke om med barnet.

    En deploying betyr et tettere samarbeid med skolen og barnehagen. For at de skal kunne ivareta ditt barn på en god måte er de helt avhengig av informasjon fra dere som foreldre. Ha gjerne jevnlig kontakt med skolen slik at dere kan snakke om hvordan barna har det og fungerer i ulike setninger. Vis gjerne skole og barnehage hvor de finner informasjon: "Jobber du i skole eller barnehage".

    Noen foreldre velger å komme på besøk i skolen i barnehagen i uniform for å fortelle litt om oppdraget de skal reise ut på hvis barnet ikke ønsker dette så kan det være et alternativ at lærerne eller helsesøster eller en annen voksen snakker med klassen.

  3. Det er dessverre sånn at ungdommer kan føle at de har ansvar for å informere helsesykepleier om hva det betyr å reise ut i internasjonal innsats eller en internasjonal operasjon. Om du tar kontakt med helsesykepleier før utreise kan du forklare litt hva det innebærer at du skal reise ut. Vis gjerne til hvor de kan finne relevant informasjon, så barna slipper å forklare så mye selv.

    Les mer her "Helsesykepleier".