– Å jobbe i FN gir en bedre forståelse av hvordan alt henger sammen
Hver morgen spaserer Ann Kristin Dyrkolbotn en halv time fra leiligheten sin på Manhattan til kontorplassen sin på Office of Military Affairs i FN. Der jobber hun med fredsbevarende etterretning i et multinasjonalt og spisskompetent miljø. Nå ønsker hun seg flere norske kolleger.
New York: Oberstløytnant Ann Kristin Dyrkolbotn er opprinnelig fra Bergensområdet og til vanlig ansatt i Hæren. Men de siste årene har hun hatt hele verden som nedslagsfelt og arbeidsplass.
Hun jobber på Office of Military Affairs (OMA) ved avdeling for fredsoperasjoner (DPO) i FN. Det finnes ikke et dekkende norsk navn på dette kontoret, men hovedoppgavene deres er å rådgi og understøtte planlegging av FN-operasjoner som skal starte opp, og som pågår og må vedlikeholdes.
Eller sagt på en annen måte, de vurderer sikkerhetssituasjonen og anslår for eksempel hvor mange styrker som trengs hvor, og hva slags våpensystemer de trenger. Arbeidet foregår ofte i tverrfaglige arbeidsgrupper som sammen kommer fram til råd og forslag til rammer for en operasjon. Arbeidsgruppene er et slags bindeledd mellom de ulike FN-operasjonenes militære komponent, medlemsland og Militærkomiteen i FNs sikkerhetsråd.
Fredsbevarende etterretning
Jobben Ann Kristin Dyrkolbotn og resten av teamet hennes gjør kan også kalles «peacekeeping intelligence», eller på norsk, fredsbevarende etterretning.
– Det foreligger aksept fra nasjonene i FN om at FN skal drive med etterretning. Det handler om sikkerhet for våre soldater. Vi driver ikke med etterretning for å spionere på andre land, men gjør det for å få en bedre oversikt over sikkerhetssituasjonen, for å minimere eller helst unngå tap av soldater og ansattes liv i de ulike FN-operasjonene, utdyper Dyrkolbotn.
De har en del regler å forholde seg til i FN når de driver med fredsbevarende etterretning. Blant annet må de være åpne om identiteten sin og skal ikke betale for informasjon.
– Det tar lang tid for mange nasjoner å bli enige.
Ann Kristin Dyrkolbotn har vært i Forsvaret siden 1993. Hun begynte i infanteriet, og har gått Krigsskolen og Stabsskolen. Hun har jobbet halve karrieren innenfor infanteriet, og resten av tiden med oppgaver knyttet til etterretning.
Hun har også tidligere jobbet i utlandet, på SHAPE i Belgia - hovedkvarteret for NATOs militære operasjoner. Hun rakk så vidt hjemom til Norge i noen måneder før muligheten på OMA i New York åpnet seg.
Det at Dyrkolbotn har jobbet med etterretning i flere år, var det som åpnet døren til FN. Det kom også godt med å ha utenlandserfaring i kofferten.
– Når vi jobber med fredsbevaring i internasjonal kontekst, må vi gå inn i et land og forsøke å forstå hvordan samfunnet der virkelig fungerer. Vi må ikke bare gjøre det om til et samfunn som er likt vårt eget.
Men erfaringen fra NATO er ikke direkte overførbar til forholdene i FN:
– Mange NATO-land har like rutiner for hvordan vi gjør ting, det er masse prosesser som er standardisert innenfor NATO. I FN må du jobbe på en ganske annen måte. Samtidig så ser man faktisk hvor lang tid det tar for så mange nasjoner å bli enige.
Eneste norske på kontoret
Nå er Dyrkolbotn eneste norske på Office of Military Affairs. Kontoret lyser ut nye stillinger i mars, og hun forteller hvem de ser etter:
– Vi jobber tverrfaglig og trenger folk med forskjellig bakgrunn, fra logistikk og sanitet, til operasjonsplanlegging.
Hun trekker også fram at OMA søker etter offiserer med etterretningsbakgrunn, og understreker at erfaring med å jobbe i stab er spesielt viktig:
– Vi befinner oss på et høyt strategisk nivå i organisasjonen. Faktisk på det høyeste nivået du kan komme i forhold til konflikthåndtering og operasjonsplanlegging. I denne jobben får du får virkelig sett hvordan FN driver konflikthåndtering og planlegger operasjoner, og hvordan de vedlikeholder dem. Vi jobber til tider tett opp mot militærkomiteen i sikkerhetsrådet, og holder rutinemessige briefer for dem.
En typisk dag på jobben i FN
Både Dyrkolbotn og de fleste kollegene hennes er militært ansatte. Men uniformen får stort sett henge i fred i skapet. Den brukes kun ved spesielle møter med styrkesjefer for de forskjellige operasjonene, eller i briefer for militærkomitéen. Ellers er det formelle kontorklær.
De starter 09 om morgenen og er ferdige klokken 17, med mulighet for fleksitid. Også i FN.
Det er gjerne eksotisk nok å tenke på en vanlig jobbhverdag i verdensmetropolen New York. Men i tillegg gjennomfører Dyrkolbotn hvert år flere tjenestereiser til de ulike oppdragsområdene hun jobber med. Hun har blitt tildelt en rolle i forhold til fredsbevarende operasjoner i henholdsvis Den sentralafrikanske republikk og på Kypros.
Her er Ann Kristin Dyrkolbotn (nr tre fra høyre), flankert av kolleger som er deployert til MINUSCA - en fredsbevarende FN-styrke i Den sentralafrikanske republikk. Foto: Privat 
Sammen med kollegaer deployert til MINUSCA - en fredsbevarende FN-styrke i Den sentralafrikanske republikk. Foto: Privat 
Ann Kristin Dyrkolbotn ved hovedkvarteret, i Bangui i Den sentralafrikanske republikk. Foto: Privat 
Sammen med blant annet styrkesjef for MINUSCA (Den sentralafrikanske republikk) generalløytnant Daniel Sidiki, Traore i Burkina Faso.
På Kypros jobber for øvrig en annen norsk kvinne i en høytstående stilling, som styrkesjef for operasjonen UNFICYP, nemlig generalmajor Ingrid Gjerde.
Les om utnevnelsen av Ingrid Gjerde og operasjonen UNFICYP
Dyrkolbotn forteller at hun sitter mye foran maskinen, men har også en del møter:
– Jeg har videokonferanser med mine samarbeidspartnere i de ulike operasjonene samt i ulike arbeidsgrupper, leser gjennom rapporter som kommer inn, og skriver bakgrunnsmateriale til andre som skal i møter direkte med de ulike medlemslandene.
– Jeg liker veldig godt å jobbe internasjonalt. Du forstår bedre hvilke prosesser og prosedyrer som foregår, og hvorfor ting tar tid, når du sitter midt oppi det. Du forstår hvordan alt henger sammen. Krigen foregår ikke bare i Ukraina, men også i Afrika.
«Alt er lov»
Dyrkolbotn har permisjon fra Forsvaret for å gjøre jobben for FN. Opprinnelig var planen å være der i to år, men nå er Dyrkolbotn i New York på tredje året, og har også fått forlenget oppholdet med et fjerde år.
Trivsel med både arbeidsoppgaver og kolleger er medvirkende til at hun ønsket forlengelse:
– Vi har et så godt kollegialt samhold og blir kjent med folk fra absolutt hele verden, sier hun, og forteller om familiedager, sportsarrangementer, sosiale treff, elvecruise på East River og julebord. I New York som i resten av verden har alt dette blitt avlyst eller nedskalert de siste to årene som følge av pandemien, men nå er også disse mulighetene på vei tilbake for de ansatte på OMA.
– Og så er dette en stor by å bo i, med uendelige muligheter og «alt er lov», understreker Dyrkolbotn.
Reiste i en koffert
Hun reiste over dammen med kun en koffert, og tok inn på et hotell. Innen én uke fant hun en leilighet. Nå bor hun på Manhattan og har en halvtimes gåtur til kontoret.
– Boligprisene sentralt i New York er jo litt høye, for å si det mildt. Men du får tillegg for å bo i New York og vanlig bostøtte. Jeg har råd til å reise til Norge én gang i måneden om jeg skulle ønske det, og har også råd til å reise rundt i USA.
Familie er heller ingen hindring for å søke jobb på OMA, ifølge Dyrkolbotn. Det finnes skoler til barna, både amerikanske og internasjonale. FN har også en egen skole for barn av ansatte. Hun nevner ekstra støtte for dem som velger å ta med familien. Og forteller også om kolleger som har valgt å pendle hjem til barn og ektefelle i hjemlandet.
Jobben gir håp
For henne finnes det få grunner mot og mange for å ta en jobb i FN:
– Det er kjempeinteressant å jobbe for FN. Du lærer å forstå hvilke muligheter og begrensninger som finnes i internasjonale relasjoner, du forstår mer om avspenning og konflikter, og hvordan man forhandler. De gangene man mislykkes blir det veldig tydelig for resten av verdenssamfunnet. Men ved å jobbe her ser vi også når FN lykkes. Det er inspirerende. Og gir håp.
Det er til stadighet også flere kvinner som blir rekruttert til ulike stillinger på OMA. Dyrkolbotn og understreker at det ikke handler om kvotering, men rekruttering av kvinner med riktig utdanning og kompetanse.
– Det finnes en egen mentorordning i FN for å få kvinner til toppstillinger. Først må rollemodeller på plass, så følger mengden etter. Det er og mer trøkk på dette nå, og det er bra. Jeg ønsker meg flere kvinner som kolleger. Det er kjempeviktig med mangfold. Både i kjønn, legning, og kultur.
Interessert i jobb i FN?
På Office of Military Affairs er det nå 15 ledige stillinger. For å søke må du allerede være ansatt i Forsvaret, og ha gradene oberst, oberstløytnant eller major. Søknadsfrist er 27. mars.
Stillingsutlysningene ligger på intranett.