
– Det har vært en bratt læringskurve
I to uker har elevene ved Stabsskolen fungert som militære ledere i en fiktiv virkelighet. Nå er praksisarena Comprehensive Shield over.
Praksisarenaen gjennomføres hvert år, og er en læringsaktivitet for studenter ved Forsvarets Høgskole. Formålet er å gi studentene muligheten til å bruke kunnskapen fra masterutdanningen i praksis, ved å la dem bekle roller som militære ledere og stabsmedarbeidere i et simulert militært hovedkvarter.
Ingen store skjær i sjøen
I år prøvde skolen en ny versjon av praksisarenaen. Derfor var det knyttet stor spenning til gjennomføringen denne gangen.
– Jevnt over har det gått veldig bra, uten noen store skjær i sjøen, forteller sjef for Comprehensive Shield, oberstløytnant Morten Andersen om årets praksisarena.

I år lå fokuset hovedsakelig på læringsprosessen hos studentene, og derfor har det også blitt vektlagt å gi studentene tid til å diskutere, vurdere og skape et godt samspill. Student ved Stabsskolen, major Randolf Strømsnes, satte pris på årets fokusområde.
– Dette har vært en læringsarena og ikke en test, det synes jeg har vært et riktig fokus. Det er prosessene som vektlegges, ikke det vi produserer. Det er da vi lærer best, forteller han.
Selv om studentene har fått god tid, har de ikke gått gjennom de to ukene uten utfordringer. Mange av dem har jobbet med prosesser og fagområder de ikke hadde erfaring med, noe som ga mulighet for mye læring og nye erfaringer.

– Jeg har ikke jobbet med fagfeltet jeg jobber med i praksisarenaen tidligere, så det har vært en bratt læringskurve. Sånn sett har det vært utfordrende, men samtidig veldig fint og lærerikt, sier Strømsnes.
Nye erfaringer i rollen som stabssjef
Øverst i strukturen satt major John Nergård, som bekledde rollen som stabssjef. I samarbeid med oberstløytnant Gry-Mona Nordli sørget han for å koordinere ressursene i staben, blant annet ved å sikre at informasjon ble videreformidlet, ressurser fordelt og at hovedkvarteret hadde kontroll på oppgavene.
– Vi samarbeider om å sørge for at ting flyter, forteller Nergård.
De er svært fornøyde med øvelsen, selv om det har vært utfordrende, spesielt i begynnelsen. Likevel har de opplevd stor utvikling, både hos seg selv og sine medstudenter.
– Det har vært en fin progresjon. Vi har gradvis fått mer og mer ansvar, og nå har vi tatt over. Folk forstår rollene sine bedre og det har blitt gode diskusjoner rundt bordet, forteller Nordli før Nergård legger til.
– I tillegg har det vært ufattelig gøy å se at vi har fagpersoner i kullet som virkelig blomstrer opp i rollene sine og presterer utrolig bra. Det er morsomt å se at vi har så mye kompetanse i klassen.
En mer realistisk øvelse
I årets praksisarena måtte elevene også håndtere et fiktivt informasjonsmiljø. Ved bruk av en simulering av sosiale medier og ulike nettaviser, fikk studentene trene på mediehåndtering og å navigere et rotete informasjonsmiljø.
– Det har vært med på å bidra til en situasjonsforståelse og latt oss leve oss ekstra inn i spillet. Det er fint å bruke slike verktøy i øvelser for å skape realisme, forteller Nordli.
Nordli, som til daglig hører til i Cyberforsvaret, er spesielt positiv til implementeringen av cyberoperasjoner og sosiale medier i øvelsen. I tillegg til desinformasjon fra usikre kilder, spam og støy i informasjonsmiljøet, ble hovedkvarteret utsatt for et cyberangrep under praksisarenaen.
– Jeg synes det er bra at sosiale medier løftes. Vi får se hvilke utfordringer det kan by på, for eksempel når kontoer som tas over brukes for å styre narrativet, forteller hun.
Cyberangrep mot hovedkvarteret
En av de som måtte håndtere cyberangrepet var major Eirik Skomedal. Under praksisarenaen har han vært presse- og informasjonsoffiser, og har hatt mediehåndtering som en sentral del av sitt arbeid.

– Selv om det har vært mye å forholde seg til, er det likevel kun en brøkdel av bildet i den virkelige verden. Ved andre tilsvarende øvelser uten somulatoren blir fokuset fort kun på det som skjer i operasjonen, men operasjonen kan ofte bli påvirket av informasjonsmiljøet. Å ha med somulatoren gjør at vi må ta høyde for et informasjonsmiljø vi ikke kan se bort fra, sier Skomedal.
Under praksisarenaen ble kontoen til Skomedal og resten av hans gruppe hacket. På deres NATO-konto ble det publisert meldinger som skapte splid mellom NATO og deres samarbeidspartnere i øvelsen. Det fikk konsekvenser, og førte til offentlig diskusjon, splittelse og misforståelser mellom partene.
– Det viste oss hvordan det som skjer i mediene også kan få konsekvenser, det hadde man ikke oppdaget ved å kun følge med i det fysiske bildet, konkluderer Skomedal.