Noreg feira veteranane og 81 år med fridom
Over heile landet vart frigjerings- og veterandagen markert fredag. I strålande vårvêr i Oslo var kongehuset, regjeringa, Stortinget og Forsvaret samla for å heidre fridomen og veteranane våre.
Fredag 8. mai var det 81 år sidan frigjeringa av Noreg etter fem år med nazistisk okkupasjon. Samstundes er dagen ei markering av alle veteranar som har gjort teneste for Noreg heime og ute. Sidan 1945 har over 120 000 kvinner og menn delteke i meir enn 100 internasjonale operasjonar i over 40 land og område.
Frigjerings- og veterandagen vart markert over heile landet, medan hovudseremonien fann stad på Akershus festning i Oslo. Til stades var mellom andre Hans Majestet Kongen, Hans Kongelege Høgheit Kronprins Haakon, statsminister Jonas Gahr Støre, representantar frå Stortinget og statssekretær i Forsvarsdepartementet, Marte Gerhardsen.
Overflyging og kransenedlegging
Seremonien opna med ei overflyging av fire F-35 kampfly som flaug i formasjon over festninga. Deretter la Kronprins Haakon ned krans ved det nasjonale veteranmonumentet før Forsvarets stabsmusikkorps framførte musikalske innslag.
I talen sin trekte statsministeren linjene mellom frigjeringa i 1945 og dagens tryggingspolitiske situasjon.
– I dag flaug fire F-35 over oss. Overflyginga kan vi lese både som eit uttrykk for historiske linjer, men òg som eit frampeik: Det skjer no ei kraftig styrking av Forsvaret, sa Støre.
Statsministeren understreka at oppbygginga av Forsvaret er nødvendig i ei meir alvorleg tryggingspolitisk tid.
– Vi står i den mest alvorlege tryggingspolitiske situasjonen sidan andre verdskrigen. Men eit lyspunkt er at vi ikkje står åleine. Vi står saman med allierte, og vi byggjer tryggleik saman.
Heidra veteranane i Sjøforsvaret
Årets markering hadde òg eit særleg søkjelys på veteranar frå Sjøforsvaret. Statsministeren trekte spesielt fram innsatsen til personellet i Sjøforsvaret gjennom fleire tiår.
– Eg vil særleg trekkje fram personellet i Sjøforsvaret for innsatsen deira gjennom mange tiår. Og ikkje minst dei sivile sjøfolka, krigsseglarane, som gjorde ein avgjerande viktig innsats for dei allierte under andre verdskrigen, sa statsminister Støre.
Han peika òg på at anerkjenninga av innsatsen til krigsseglarane kom seint.
– Det er eit lite stolt kapittel at det tok så lang tid før dei fekk skikkeleg anerkjenning.
– Vi må framleis kjempe
Soldattalen vart halden av Marit Strengen, som har gjort teneste i både Sjøforsvaret, Forsvarets sanitet og Heimevernet. I talen løfta ho fram kor viktig fridomen er – ein fridom mange i Noreg i dag tek for gitt.
– Eg kjenner på kor heldig eg er. Eg kan tru på det eg vil, meine det eg vil og vere den eg vil.
Ho understreka samstundes at fridom og tryggleik ikkje kan takast som ei sjølvfølgje. Med tilvising til krigen i Ukraina knytte ho òg markeringa til dagens situasjon i Europa.
– Frå Ukraina ser vi at dette handlar om notid. Vi må framleis kjempe.
Medaljar for innsats og mot
Etter talane følgde medaljeseremonien. Statsminister Jonas Gahr Støre delte ut Krigsmedaljen til Kristian Ure.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen og Forsvarets sjefssersjant Rune Wenneberg delte deretter ut Forsvarets medalje for edel dåd og Forsvarets innsatsmedalje.
Desse fekk medalje på Akershus festning
-
Krigsmedaljen: Kristian Ure
-
Forsvarets medalje for edel dåd: Aleksander Nyvoll Antonsen
-
Forsvarets innsatsmedalje
- Jørgen Slettvoll Tellefsen
- Raymond Brattås
- Christian Fladvad Carlsen
- Hilde Enger Haugen
- Per-Erik Daviknes
- Anders Halvor Nordbø
- Morten Wenstøp Øgle
- Geir Magnussen
- Knut Olav Davidsen
- Terje Stensrud