C-17_Kabul3

Takknemlige og lettede kom flyktningene bort og takket for friheten

Over 2200 flyktninger kom seg ut av Kabul takket være innsatsen til personellet rundt lasteflyene C-17 Globemaster. I alt 16 turer ble gjennomført med blant annet den norske besetningen om bord i løpet av august 2021.

Tommy Andersen og Julian fra Strategic Airlift Capability (SAC) på Pápa flystasjon i Ungarn

Som sikkerhetspersonell om bord på C-17 er jobben til Tommy og Julian å være først ute når baklemmen går ned for å sikre flyet og besetningen.

Ingen får komme i nærheten uten at de to har godkjent det.

Flyfoto av Kabul, Afghanistan

Det er 27. august 2021. Tommy og Julian har sin første tur til Kabul etter at Taliban har tatt over byen. Evakueringen av sivile er i gang, og i likhet med resten av verden, har de sett dramatiske tv-bilder fra Kabul.

Bildene av desperate mennesker på flystripa som klamrer seg fast til et fly på vei opp sitter frisk i minnet.

Et C-130J fra 335 skvadronen i Luftforsvaret har bistått med evakueringen ac sivile fra Kabul i Afghansistan til Tblisi i Georgia. Her er flyet på Kabul Internasjonale flyplass hvor de får ombord de evakuerte

Dagen før har selvmordsbombere sprengt seg i lufta ved hovedporten til flyplassen de nå er på vei ned mot.

Inne i lasterommet på et C-17 Globemaster III fra Strategic Airlift Capability (SAC) på Pápa flystasjon i Ungarn

Hva som venter dem, aner de ikke. De lander. Flyet stanser.

Nå går baklemmen ned.

– Det første vi ser, er mye folk. Det er natt og utrolig mye støy. Over oss farges himmelen av sporlys fra beskytning utenfor flyplassen, forteller Julian.

Det er han, Tommy og en amerikansk kollega som utgjør sikkerhetslaget på denne flyvningen, eller «Ravens» som de kaller seg, etter det harde opptakskurset «Phoenix Raven Course» i USA for å kunne bli sikkerhetssoldat på et C-17 Globemaster ved multinasjonale Heavy Airlift Wing i Ungarn.

Spredt utover bakken på Kabul lufthavn ligger det tomhylser. Luften lukter av CS-gass.

Når de har kommet i stilling utenfor flyet, ser de at det slett ikke er så kaotisk som de først fryktet.

I kø mot friheten

Flyktningene som skal med står allerede i en kø i påvente av å komme om bord. Personellet på bakken, bestående av blant annet norske spesialstyrker og ansatte ved det norske feltsykehuset, har allerede ved hovedporten klart å sile ut hvem som ut av landet.

– Jobben vår ble å sjekke hvem de var før vi kunne ta dem om bord. Vi slapp én og én familie på om gangen, forklarer Julian.

Flyktningene er ikke bare afghanere, men også personer som skal hjem til land som Sverige, USA og Albania. Det er ambassadepersonell, mennesker som har hjulpet de internasjonale styrkene som har vært i landet i 20 år, og andre som står i fare for å bli straffet av Taliban.

På grunn av all støyen foregår det meste av kommunikasjon ved å gestikulere.

Når flyet er klart til avgang, sitter nærmere 400 flyktninger bundet fast på det harde metallgulvet inne i den digre flykroppen. Neste stopp, mottaket på flyplassen i Tbilisi i Georgia, ligger mange timer unna.

C-17_Kabul5

– Det var så fullt at vi bare så vidt fikk plass til føttene våre mellom de fremste menneskene og trappa opp til cockpit. Hovedoppgaven vår er å sikre besetningen, så opp dit skal ingen.

Lagfører Julian, Heavy Airlift Wing Combat Security.

Flyet de er om bord i, er ett av tre C-17 Globemaster-fly som eies av tolv nasjoner, deriblant Norge. Flyene har base i Ungarn og bemannes med personell fra alle eiernasjonene.

På flyvningene til Kabul deltar flere nordmenn, både Ravens og piloter. På Papa Air Base i Ungarn står oberstløytnant Svein Gillebo og har ansvaret for at alle oppdragene blir gjennomført trygt og etter bestilling.

­– Tempoet var intenst. Det dukket opp hele tiden spørsmål som måtte løses, og meldinger om hvem og hvor mange som skulle ut endret seg hele tiden. Samtidig var vi avhengige av best mulig etterretning om hva som rørte seg på og rundt flyplassen, slik at vi var klar til å avbryte dersom noe skulle skje, forklarer Gillebo.

Siden mai 2021 hadde de fløyet materiell ut av Afghanistan i forbindelse NATO og USAs planlagte uttrekning fra landet. At de nå skulle starte en rask evakuering, var noe ingen kunne forutse.

Oberstløytnant Svein Gillebo på hovedkvarteret til Strategic Airlift Capability (SAC) på Pápa flystasjon i Ungarn

– De funksjonene vi hadde der nede til å bistå oss, hadde da reist hjem. Vi fikk gått opp noen nye linjer og skulle egentlig ha vært det første flyet inn, men ett fly kom oss i forkjøpet. Det var det du fikk se på nyhetene.

Oberstløytnant Svein Gillebo

Ambassader inne i Kabul melder direkte til ham på mobiltelefon om antallet hoder de ulike landene ønsker å ha med på de neste flyvningene. Det blir Gillebos stab som nå må holde orden på hvor mange de har plass til, og at alle lister med antall og navn til en hver tid er oppdatert.

Som dem Tommy og Julian holder i hånda.

Du kommer langt med et smil

I flyet som sikkerhetslaget befinner seg i, brygger det opp til en krangel. Noen personer i mengden begynner å hisse seg opp, og sikkerhetslaget må gå i mellom og flytte på hissigproppene.

Etter hvert som flyet tar av og de er underveis, letter stemningen blant de fleste om bord.

– De søkte oss med blikket for å få bekreftet at nå var de i sikkerhet. Den beste måten å få folk til å holde roen på, er å gi dem et smil og en tommel opp. Og det hjalp. Barna gråt, og alle var slitne, men jo lengre vi fløy, jo mer latter og smil ble det, forteller Julian.

– Da vi landet og folk gikk ut, kom flere bort til oss og takket oss for at vi hadde reddet dem og gitt dem friheten. Det er øyeblikk du aldri glemmer.

Norske Ravens på C-17 Globemaster.

For Tommy er det hans første oppdrag i «Heavy Airlift Wing Combat Security» (HAWCS). Det som skulle egentlig være en rolig start i ny jobb med kursing, har blitt det stikk motsatte.

– Det er en historisk begivenhet som det er spesielt å få være med på. Du ser den takknemligheten til folk, det gir deg noe tilbake, og det tar jeg med meg, sier Tommy.

Holdt på til siste slutt

På de siste turene var støtten å bakken borte. Det vil si ingen fylling av drivstoff, og sikkerheten rundt var så utrygg at de lot motorene på flyet gå de få minuttene de turte å stå rolig og ta folk om bord. På den aller siste turen var flyplassen stengt, og de måtte snu i lufta og returnere med uforrettet sak.

Men oppdragene var ikke over selv om flyktningene nå var ute av Kabul. Fortsatt gjensto passasjertransport fra Tbilisi og ut til land i Europa og til USA, og til flyktningene som var blitt sendt til leiren i Pristina, ble det hentet en ambulanse fra England.  

Til sammen 16 turer ble det mellom Kabul og Tbilisi før flyplassen stengte. Totalt ble 2299 personer evakuert ut av en afghanske hovedstaden takket være et multinasjonalt samarbeid om tre store transportfly.