Andøya flystasjon våkner til liv

Første i Norge

Den 1. oktober 2025 ansatte Luftforsvaret den aller første som skal arbeide med satsingen rundt langtrekkende droner på Andøya. Han heter Per Julius Helweg og har bred erfaring innen luftfart. Bakgrunnen hans omfatter en karriere som pilot, både på Boeing 737 og småfly. Han har også vært flyinstruktør og arbeidet med luftrom i Avinor.

– Droner er fremtidens luftfart, og jeg er motivert for å bidra med drivkraften jeg har fra det sivile arbeidslivet inn i denne satsingen, sier han.

De langtrekkende dronene går under betegnelsen Remotely Piloted Aircraft System (RPAS).

Samarbeid med Storbritannia

Gjennom et bilateralt samarbeid med Storbritannia skal det bygges kompetanse på RPAS for å legge til rette for mulig innfasing av langtrekkende droner. Luftforsvaret planlegger i 2026 å sende tre personer til Royal Air Force (RAF) og Waddington.

De vil utgjøre en besetning på RAFs MQ-9B Protector. Plattformen har en utholdenhet på 40 timer, og vil i hovedsak bli brukt til maritim overvåkning. Det er foreløpig ikke bestemt om Norge skal anskaffe samme løsning.

En annen som skal arbeide med langtrekkende droner på Andøya, er major Ruben Hansen. Når han har fullført stabsskolen, skal han lede arbeidet fra og med 1. januar 2027.

– Jeg ser veldig fram til å starte, og jeg tror at å samarbeide med andre nasjoner er riktig retning for Norge. På den måten kan vi lære av hverandre, sier Ruben Hansen.

Hva med resten?

Dronesatsingen er ikke det eneste som foregår på Andøya flystasjon. Av de rundt 50 ansatte og 50 vernepliktige som arbeider på flystasjonen, er de fleste i baseforsvar, altså vakt- og sikringssoldater. Soldatene har et enormt område med flere verdifulle objekter å passe på. Dette inkluderer sikring av områder for å kunne ta imot allierte fly og personell.

Romvirksomhet er en annen viktig oppgave de tjenestegjørende på stasjonen skal kunne ivareta. Andøya Space har etablert seg på stasjonen med blant annet avanserte måldroner som brukes av allierte og av Forsvaret til øving, trening, testing og utvikling av ulike systemer og våpen.

– Forsvaret, altså Andøya flystasjon, gir oss veldig bra støtte. Og det er jo aldri nei å få, det er en «det skal vi prøve å få til»-holdning, sier Cato Wistnes, Director of Plans and Operations i Andøya Space.

Får ros av besøkende

Andøya flystasjon er en vertslandsstøttestasjon med mottak av både allierte og nasjonale aktører. Stasjonen skal for det første være mottaksbase for allierte forsterkninger i nordområdene, inkludert alliert øving i fredstid.

For at de skal kunne gjennomføre dette oppdraget skal det etableres en alliert camp inne på stasjonen som gir sengeplass og mat til flere hundre personer.

– De som kommer her setter pris på at vi er løsningsorienterte og tilpasser oss de utfordringene som vil kunne dukke opp underveis, sier stabssersjant Kristian Holter, stabssjef for vertslandsstøtteskvadronen på Andøya flystasjon.

Når ulike avdelinger i Forsvaret eller allierte kommer til Andøya for å øve eller trene med våpensystemene, får de som arbeider på flystasjonen god trening og øving. Alt i fra små missiltester til store øvelser, som for eksempel øvelse Formidable Shield.

– Hver gang Andøya Space kjører i gang en aktivitet med disse måldronene, blir det som en liten eller stor øvelse for oss. Da fungerer vi som et alliert mottak hvor vi får trent på logistikk, håndtering og ivaretagelse av personell. Samtidig som vi får knyttet nye kontakter og bygget relasjoner til allierte. Da det ofte er de samme personene som kommer tilbake, sier Kristian Holter.

– Det som finnes her på Andøya er helt unikt. Nærheten til den militære flystasjonen gjør logistikk og annet arbeid rundt selve øvingen eller testingen mye enklere, sier Wistnes.

Andøya flystasjon har kapasiteter som er viktige for å fungere godt som vertslandsstøttestasjon. Blant annet finnes det et stort ammunisjonsområde, som brukes jevnlig under øvelser og trening. Det ble for eksempel brukt under fjorårets øvelse, Nordic Response.

En sliten 70-åring

Andøya flystasjon ble bygget på 1950-tallet, og etter at vedtaket om nedleggelse av stasjonen kom i 2016 har få midler blitt brukt på vedlikehold av denne 70-åringen – noe man legger godt merke til i dag. Det er dårlige gjerder rundt stasjonen og det er utfordrende å holde betongflatene operative. I fjor vinter ble situasjonen på flatene forverret på grunn av frostsprengning.

– Betongen på rulle- og taksebaner sprekker opp mer og mer. Det er fare for å få betongbiter i motoren som gjør flyoperasjoner på rullebanen risikable og flyene må taues dit de skal. Å ta imot store allierte flystyrker blir derfor for tungvint, sier Kristian Holter.

Likevel merker stasjonen allerede at ting begynner å snu. Blant annet har regjeringen godkjent et perimeterprosjekt, noe som er en viktig milepæl for flystasjonen ifølge Holter. Selv om de store prosjektene tar tid, er det gradvis økende vedlikehold på bygningene. I tillegg begynner renovering av betongflatene neste år, som er et prosjekt finansiert av NATO.

– Nå puttes det penger i det som har forvitret over tid. Den operative flaten er et eget kapittel og må planlegges nøyere, men nå går det i NATO sporet. Det går bare én vei og det er oppover, sier Holter.

Man kan trygt si at, ja det er liv på Andøya flystasjon, og mer liv vil det bli i tiden fremover.