Cold Response 22: NATOs hurtige reaksjonsstyrke er på plass
Kjøretøy og militært materiell tilsvarende 18 fotballbaner ble losset i Borg havn i Fredrikstad i går. Øvelsen Cold Response 22 er i gang.
Borg havn, Fredrikstad: Det høres godt når 281 kjøretøy ruller i land og 47 kontainere med militært utstyr losses. Torsdag 10. mars la det franske frakteskipet MN «Calao» til kai i Borg Havn i Fredrikstad. Både orden og struktur settes på prøve når så mye materiell i løpet av få timer planmessig og trygt skal ut av fartøyet og kjøres til Rygge.
– Når skipet klapper til kai skal materialet ut i en prioritetsrekkefølge. Materiellet skal pakkes i kolonner og slippes ut på veien, sier Håkon Warø, nestkommanderende i Forsvarets logistikkorganisasjon. Han er i havna og overser mottaket av utstyret.
– Jobben vår er å sikre mottaket av fartøy, sørge for at materiellet på fartøyet som er ombord blir tatt av så fort som mulig, og satt opp på en sånn måte at vi kan forflytte konvoien raskt videre.
Snart klar for feltdelen av øvelse Cold Response
Utstyret tilhører NATOS hurtige reaksjonsstyrke (NRF - Very High Readiness Brigade in Norway). De kommer som en del av en NATO-øvelse Brilliant Jump, og øver på rask deployering til et medlemsland som har behov for støtte. Når reaksjonsstyrken har blitt satt opp med alt av utstyr, kjøretøy og personell og har ankommet målet sitt, Østerdalen, avsluttes Brilliant Jump. Noen få dager senere starter feltdelen av vinterøvelsen Cold Response, og reaksjonsstyrken inngår i denne.
Egne sjåfører til å operere kjøretøyene
På kaien i havneområdet kjører en minibuss fram og tilbake i skytteltrafikk. Den frakter soldater med fransk flagg på ermet. De er en del av NATOS hurtige reaksjonsstyrke, og er dedikert personell som har som oppgave å kjøre kjøretøyene først til en oppsettingsplass på kaien, så videre i kolonner fram til Rygge. Der skal hele avdelingen samles og få forsyninger og mer utstyr, før de kjører til Østerdalen.
– Vi har ansvaret for havnen. Men de som kommer med materiellet har sine sjåfører. De har ekspertise på det materiellet som kommer. Den sitter ikke vi på, sier Warø fra Forsvarets logistikkorganisasjon.
En av disse sjåførene som står i den sure vinden og hutrer, er Steve. Han synes det er kaldt i Fredrikstad denne dagen, men han er glad for å være en del av øvelsen.
– Vi er opplært i å kjøre disse kjøretøyene. Og nå får vi anledning til å øve på å operere dem under vinterlige forhold. Det er bra, det har vi ikke erfaring med fra før, sier han.
Skal ikke forstyrre sivil trafikk mer enn nødvendig
Lossingen tar flere timer. Dette handler om at de 281 kjøretøyene ikke skal rulle ut i en eneste lang kolonne og hindre fremkommeligheten til sivil trafikk. Når du setter 281 kjøretøy etter hverandre får du nesten 1,8 km med biler i rekke. Kjøretøyene kjøres fram til et oppsettingsområde og deles opp i mindre kolonner på 12 kjøretøy. De slippes ut på veiene i Fredrikstad-området med en halvtimes mellomrom.
Både oppsettingsplassen og portene til havnen voktes denne dagen av Heimevernet. De gir styrkebeskyttelse ved mottak av alliert materiell. Rett ved en flyttbar vaktbu laget av en ferdigpansret container står tre HV-soldater med kamuflasjehjelmer og refleksvester. I dag er hjelmene ikke i bruk for å få soldatene til å gå i ett med omgivelsene, men på grunn av sikkerhetsbestemmelser i havna. Soldatene skal synes, og følger nøye med på aktiviteten i losse-området.
– Vi står og passer på at alt som skjer ser normalt ut, sier Kristoffer Duenes, og mener med det at de er trent til se etter aktivitet som avviker fra normalen og eventuelt kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.
– Det er dette vi har trent på, så det er fint å få gjøre det på et reelt oppdrag, sier Carl Martin Klæth.
Alle tre er fra HV-01, Oslofjord heimevernsdistrikt, og holder til i Fredrikstad. Borg havn er HV 01 sitt sikringsobjekt nr 1.
Portene til havna går opp og en kolonne slipper ut Bilen forrest kjører med et blått flagg, den bakerste med et grønt flagg. De fargede flaggene indikerer start og slutt på kolonnen.
– Vi er virkelig fornøyd med mottaket
Brigader Pierre Fauche er ansvarlig for logistikk knyttet opp til NATOs reaksjonsstyrke. Han er til stede under lossingen, og er veldig fornøyd med mottakelsen reaksjonsstyrken har fått i Norge:
– Det norske Forsvaret er vant til å jobbe opp mot andre nasjoner. Norge som vertsland gjør sitt beste for å hjelpe og støtte oss. Vi er virkelig fornøyde med mottaket. Dette har gått veldig greit.
Fauche forteller at alt foreløpig har gått etter planen.
– Det har tatt omtrent fem dager fra alarmen gikk til reaksjonsstyrken var på plass i Norge, Det er helt i tråd med planen, sier Fauche.
Fornøyd med samarbeidet med Forsvaret
Nå skal avdelingen samles på Rygge og få etterforsyninger, mer utstyr og våpen før de drar videre i kolonner opp til Østerdalen og Rena-området for å trene sammen med norske soldater i øvelsen Cold Response.
– Øvelsen er viktig. Vi trener både på å deployere og forberede våre egne styrker, og på å øve sammen med allierte. Øvelsen gir oss en mulighet til å øve på å operere under arktiske forhold. Vi lærer hvordan vi gjør det ved å delta her.
Fauche er også fornøyd med samarbeidet med det norske Forsvaret om logistikk knyttet opp mot øvelsen.
– Vi har et eget fransk logistikksystem for materiell. Men for transport og catering har vi fått god støtte fra det norske Forsvaret, sier han.
Uten mat og drikke...
Her er noen tall over hva som er bestilt av diverse mat og drikke fra øvelse Cold Response
- Mat: ca 1,3 millioner måltider er bestilt
- Vann: 364 512 flasker med vann
- Buss: Det er bestilt transport for 44 000 personer i buss.
- Klesvask: Det er bestilt 23 tonn med klesvask
- Drivstoff: Over 18 millioner liter. Dersom du fyller dette i jerry-kanner og setter dem etter hverandre, tilsvarer det en distanse på 314 km, eller avstanden Oslo – Kristiansand.
Logistikk må også trenes på
Logistikk handler om det helt enkle. Det handler om ammunisjon, drivstoff, om mat og vann, reservedeler, transportkapasitet og så handler det om tilgang på kapasitet rundt selve logistikksystemet, slik at det går an å skalere ting opp ved behov.
– Logistikk er veldig fysisk. Og det er store volum. Vi å vite hva som skal til for å understøtte store styrker i offensive operasjoner. Vi må vite hva som skal til i ulike type operasjoner, ved forskjellige størrelse på styrker og ved ulikt aktivitetsnivå.
For Cold Response 2022 handler det om at 30 000 soldater fra 27 nasjoner skal operere i alle tre landsdelene. Det skal mye mat og drivstoff, ammunisjon og reservedeler til på plass på rett sted, til rett tid og til rette folk.
Logistikk er helt avgjørende i en strid. Det er en del av et system som må trenes for å fungere. Derfor er denne øvelsen nå så viktig både for Forsvaret og de allierte.
– Det er ingen som har vunnet krigen bare fordi de hadde god logistikk men veldig mange har tapt krigen fordi de har dårlig logistikk. Det er avgjørende å øve på dette, avslutter Warø.